søndag 21. juli 2013

Som mor, så datter... arvelige rarieteter?

Jeg må flire stort her av min datter!
Hun ligner meg så mye av og til at jeg blir rent forfjamset!
Det er som å se en minimeg, en refleksjon av meg selv på samme alderstrinn.
 
Da jeg var liten, elsket jeg å lete etter- og prøve å krype inn i de minste, trangeste stedene
jeg kunne finne. Jeg letet alltid etter MITT krypinn, mitt kosested, mitt hemmelige sted.
Det ble gjerne i hjørnet bak sofaen, inni et skap, under kjøkkenbenken osv.
 
Min datter er en tro kopi av meg sånn sett. Hun prøver å finne sine kosesteder.
Hun åler seg under sengen. Der er det kanskje 20-30 cm klarering i høyden for å komme
under. Der har hun lekene sine og der kan hun ligge lenge.
Hun prøver stadig å klatre opp på nederste hylle i kjøleskapet. Hvorfor der aner jeg ikke.
Jeg antar at det kan ha sammenheng med at der finnes yoghurten.. godsakene..
Og hun kommer NESTEN til stedet alene.
 
I dag har hun prøvd å få hodet inn i en lykt jeg har på salongbordet.
Jepp.. prøvde å krype inn i en sånn liten lykt som man har telys i!
 
Hun er definitivt mitt barn, ja!
Lurer på om disse merkelige tingene er arvelig.
Jeg tror ikke det er noen som har lært henne dette...
 
Hun er nå herlig, da! Fantastisk herlig!

torsdag 18. juli 2013

Samtalen mellom anden og grisen...

Noen som har sett 'Timmytid'?
Min datter har figurer av anda og grisen.
De står i kjøkkenvinduet, hvor hun liker å sitte på stol ved og leke
mens vinduet er åpent og radioen er på,
og mamma lager middag.
 
I morges satt hun på kne på stolen sin og lekte med anda og grisen.
Så oppdaget jeg at hun faktisk lekte rollespill med dem.
Hun lot som at anda sa noe mens hun bevegde på den,
så var det grisens tur. Den 'snakket' og hun bevegde på den.
Så vridde hun dem mot hverandre som om de så på hverandre.
 
Lurer på hva de sa til hverandre...

onsdag 17. juli 2013

Lille frøken husmor...

Storeflinka har vært så flink å hjelpe til hjemme i dag!
Hun rydder og steller, flytter stoler og hjelper med klesvasken
Og ingenting stopper henne når hun har satt sine mål.
 
Og er der et hinder som hun finner vanskelig å forsere, så roper hun
på WAWA! Da kommer mamma 'løpende' så fort hun kan,
og gir en liten håndsrekning så frøkna kan fortsette.
 
I dag har hun flyttet badestolen sin fra rommet sitt til dusjen. Alene.
Hun har hjulpet meg til å sjekke klærne som hang til tørk,
og hun redde sengen sin så fint at mamma måtte 'hjelpe' etterpå.
 
Det er så fantastisk å se. For bare uker siden lå hun mest på gulvet og hadde trøbbel
med å få seg opp på alle fire, og også trøbbel med å klare å krype.
Nå kryper hun omtrent hele tiden. setter seg opp og er nesten ikke
i liggestilling på gulvet. Glede glede glede!
 
Ha en fornøyelig dag! Vi skal snart ut på tur.

tirsdag 16. juli 2013

Vi gleder oss over fremgangen!

Jeg må innrømme at jeg for tiden ser mirakler utfolde seg
nesten minutt for minutt! Jeg har bedt, drømt og håpet så mye
at vår prinsesse skulle klare å bli mer og mer selvstendig, og at jeg/vi
skulle slippe å måtte løfte og bære så mye nå som hun vokser seg større.
Jeg har bedt 'alle makter' om å gripe inn, for ting har virket så tregt!!!
Så tregt og langsomt at jeg til tider nesten har ønsket å gi opp håpet.
 
Men, nå har altså Prinsessa av hele verden og universet blitt så mobil!
Jaja, hun løper ikke rundt i gata på sparkesykkel eller spiller fotball, men
hun kommer seg rimelig raskt og lett opp på alle 4 og kommer seg frem
i krypestilling. Hun forserer dørstokkene med terskeleliminatorne
som om de ikke var der, og når hun får hjelp fra oss ved å holde tomlene våre,
så valser hun avgårde på knærne som om hun aldri har gjort annet.
Og nå vil hun opp og stå på beina og!
 
Hvor vil dette ende? Vel, kanskje en vakker dag løper hun, hopper hun,
og går hun som alle andre. Og inntil da er det ingen som kan stoppe henne!
 
Hipp hurra for miraklenes tid! Den er ikke over!

Bilde: Flinka står! Ville ikke sitte

fredag 12. juli 2013

Min nådeløse opprensking

Det er få ting jeg finner mer motbydelig enn å få trykket
en artikkeloverskrift opp i fjeset som lyder noe slikt som
'Mor slår barnet sitt vegg imellom'
'Se faren som misbrukte babyen'
'Her ser man XXXX gjøre XXXX med XXXX'
osv osv osv..
 
Jeg finner det så motbydelig å lese om seksuelt misbruk at både barn i alle aldre, kvinner og menn
som har blitt gjort forsvarsløse, og av eldre som ikke kan forsvare seg.
Like ille er det å få presset på seg en artikkel eller reportasje om dyr som mishandles på like måter.
 
Jeg skrev derfor en advarsel på min egen status på facebook for en del måneder siden, der jeg skrev
noe tilsvarende med
'HVIS NOEN LEGGER UT LINK TIL REPORTASJER OG ARTIKLER OM MISHANDLING
VIL JEG FJERNE DISSE FRA MIN VENNELISTE'
 
Jeg har blitt spart for slike linker siden da, men i dag kom første
opp fra en på vennelisten... Link til en filmsnutt der en
barnepasser angivelig skal ha slått et barn.
Det var nok for meg å bare lese overskriften til å vite hva det handlet om.
Så da blokkerte jeg den personen umiddelbart.
 
Det gjør meg så ubeskrivelig dårlig inn i margen av min eksistens å oppleve
som handlingslammet utenforstående å vite om at noen har vært
nødt til å oppleve et helvete. Et helvete de overhode ikke er skyld i selv.
Det smerter hele min eksistens å vite at slike sataner får lov til å leve
og komme unna med mishandling i så lang tid som de gjør, samme hvilken form for
mishandling det gjelder.
 
Jeg vil selv velge om jeg vil lese om disse historiene.
Hvis noen av mine venner og kjente skulle noensinne oppleve å bli mishandlet,
skal jeg da risikere å ha blitt så 'hardhudet' at jeg ikke tror på dem?
Nei, jeg velger å ikke oppleve helvetet til ofrene for å spare meg selv og mine.
Jeg vil ikke ha styggere bilder på netthinnen enn det man ellers får gjennom media.
 
Et sted må jeg kunne sette grensen. Og dette er min grense.
Ingen nåde. Jeg sletter alle som legger ut slike linker slik at jeg kan se det.
 
Denne mammaen setter foten ned! 

onsdag 10. juli 2013

Du kan tro hun er flink!!!!!!

Vi jubler og skryter i vilden sky!
Storeflinka, som hun nå kjennes best som, er så utrolig flink
til å krype! Hun svinger seg opp på alle fire og streber seg fremover
som om det ikke var noe problem...
 
Jada, det er ikke den typiske krypingen som 'alle' barn pleier
å gjøre, men hun KRYPER!!!!!
 
Musklene hennes virker sterkere og sterkere for hver dag,
og kontrollen over dem blir bedre og bedre.
 
I kveld krøp hun sågar over dørstokken for å komme inn til meg og kose!
 
Er det rart vi er stolte???

søndag 7. juli 2013

En epoke er over...

Det er rart med det, men jeg må si jeg var trist
den dagen jeg måtte si takk for oss i barnehagen.
 
Min datter har gått i en fabelaktig flott barnehage siden hun var 11 mnd gammel.
Nå må hun bytte barnehage fordi den gamle ikke er handikapptilpasset.
Den er nemlig bare 'midlertidig' på ubestemt tid.
 
Vi har vært så fornøyd med barnehagen vår. Vi har vært trygge,
 hun har fått den beste oppfølging og fått masser av kjærlighet.
Og nå skal vi til en liten barnehage i nabolaget.
 
Det virker jo som at den nye barnehagen også har godt miljø, men
det er jo sånn at når man ikke kjenner dem, vet man ikke
hvordan de er. Men det lærer vi nok snart.
 
Men det var trist å si 'ha det bra'.
Jeg felte faktisk noen tårer...
 
Sånn er det.
 
La oss håpe vi opplever samme gode forholdet i nye barnehagen