søndag 28. september 2014

Min datter har arvet kjøkkentalentene fra morssiden...

Min bestemor var i sin ungdom (som jeg kan huske)
kokkerske, eller kokkehjelp... noe sånt.
Hun var veldig flink til å lage mat. Og sausene hennes var av en annen verden!
 
Min mor var flink til å få ingenting til å bli kongemåltider.
Hun laget også god mat, og hennes sauser var også for det meste superbe...
 
Både min søster og jeg er gode på matlaging.
Min søsters lammelår... er til å dø av... man ønsker seg en sånn sekk
på magen som 'gutten som kappåt med trollet' hadde...
for da kunne man fått plass til mer...
Eller mage som kuen... 4 stk å fylle opp... hehehe
 
Jeg er av den type kokk som lager gryter, supper og
en del 'utenlandsk' mat... Men sånn blir det gjerne når man
ikke er gift med en vaskeekte Ola Normann, men en inflytta
nordmann som er vokst opp med afrikansk mat.
Skjønt han må godta kjøttkaker, fiskekaker, salta torsk og
pinnekjøtt som alle oss andre nordmenn. De er jo en del av hans
nye, voksne liv i hans nye hjemland!
 
Datteren vår har arvet disse talentene.
I tillegg har hun arvet min bakeinteresse. Vel, den fleksible bakeinteressen
får man kalle det...
 
Så når vi som i dag har en innedag pga surt vær, ingen planer,
og heller behov for ro og hvile i den grad det går an... så blir vi på kjøkkenet
lenge og mye.
 
I dag bakte vi fylte fletter. Dessverre ble de litt mislykka. Sikkert fordi jeg ikke hadde
de helt eksakte målene for ingrediensene i deigen.
Feil skjer jo...
 
 

 

 
Men frøken var ikke fornøyd med å BARE lage flettekranser...
Hun skulle ha vafler og, hun.
Så da ble det til at vi fant frem vaffeljernet, og hun hjalp meg med å lage røren.
Og det var fryktelig lenge å vente på at vaflene skulle bli ferdigstekte.
 
 
 
Det endte med at når vi endelig var ferdig med vaffelsteking, tok vi inn alt sammen
i stuen, hadde smør til og frøkna var ustoppelig inntil alt var borte!
 
 
 
Hun liker også å være med når jeg skal lage middag. Da skal vi
sitte ved kjøkkenbordet og lytte til radioen mens jeg kutter grønsaker og sånt,
og hun 'hjelper' meg ved å vispe i liksommaten og det hun lekelager.
 
Jeg ser for meg at hun med sine talenter kanskje blir en
kakebakende, kokkelerende bilmekaniker, jeg... 

søndag 7. september 2014

Min lille legespire...

Jeg skriver ikke dette for at folk skal si
'åh stakkar deg som skadet deg....'
 
Jeg skriver dette for å fortelle om den omsorgsfulle datteren min
som vil hjelpe mammaen sin som har fått vondt på fingen sin.
 
Hun liker ikke helt at der er plaster, for plaster betyr aua.
Men i morges satt hun på kjøkkenstolen ved siden av meg
og passet så godt på at jeg plastret godt og
at jeg ikke gjorde noe for å få mer aue.
 
Hun passet på at bandasjer og plastere og alt som var tilgjengelig
ble gitt meg og at alt så ordentlig gjort ut.
 
Så hun har vist sine legetalenter.
I går var hun fryktelig engstelig for meg, men ble
beroliget om at alt var bra selv om mamma trengte hjelp
og vi kavet litt her. Det ble litt mer blod enn
man skulle tro, men med hjelp av både egne førstehjelpsegenskaper,
hjelpende naboer og en flink fyr som vasket bort blod,
gikk det greit, og vi slapp legevakten.
 
Nå er fingeren foreløpig på helingens vei,
dunker ikke fullt så mye, og den har blitt skiftet på siden
den opprinnelige bandasjen falt av. Ser frisk og fin ut.
Blir spennende å se om frøknas sterke omsorg
hjelper til at det ikke blir synlig mangel av fingertupp...
Kanskje det 'går seg til' så det ikke ser rart ut.
 
En ting er i alle fall sikkert.
Min datter har virkelig både empati, sympati og talent for å
ta seg av sine kjæreste på beste måte.
 
 
Download Hearts wallpaper, 'the pink heart'.

lørdag 6. september 2014

Fineste frøken fin har fått en tann frem..

 
Blondetann. Akkurat som mamma.
Og dette må være verdens finste... syns mamma...
 
Måtte bare vise frem! 

mandag 1. september 2014

En tann til ute!

 
Vet ikke hvem som er mest spent... mamma eller finefrøkna?
Men jeg klarte å redde tannen denne gangen. Den var så løs at det knapt krevde berøring før
den falt ut.
 
Så nå har tannfeen vært her igjen,
hun har sett fine tannen, fått sjekket den fine blondetannen som har kommet gjennom,
og belønnet finefrøkna for tannen som er borte.
 
Og mamma har tatt godt vare på den i sin hemmelige skattekiste...
 
Hepp hepp og hurra for frøkna!