mandag 26. september 2011

Yves Rocher pakke i posten!

I dag er det atter en mandag.
Vond mandag morgen. Smerteterskelen er forbigått, og jeg er en smule deppa for det.
MEN! Denne damen her har hverken tid eller råd til å være deppa lenge.

Jeg har jo masse å være glad for. Deiligungen min som alltid varmer hjertet og får meg glad bare ved at hun våkner om morgenen og jeg kan løfte henne opp! Kosene hennes og klemmene smaker bedre for et trøtt mammahjerte enn den beste honning! Blikket, smilet og lyden av stemmen hennes gir mer varme enn en flamme!

Og så har jeg fått en DEILIG pakke fra Yves Rocher. Jeg tror jeg må være den kunden som sverger mest til dem her i Norge. En pakke fra dem gjør meg alltid glad. Produktene er fabelaktig gode, milde og jeg føler meg ren, velstelt og positiv både innvendig og utvendig når jeg bruker dem.

Nå skal ikke jeg drive reklame for dem sånn uten betaling, men det gir så god samvittighet å
bruke rene, naturlige hygieneprodukter laget av planter som er kjærlig stelt av produsentene. 
Yves Rocher er for meg et kosmetikkfirma med samvittighet. Ingen produkter er testet på dyr, inneholder farlige stoffer eller skader naturen. Plantene er omhyggelig utvalgt og profesjonelle fagfolk skaper 
både kremer, såper og make up av dem.
Litt luksus er det vel også at det er fransk...

Dessuten bidrar de til å gjenoppbygge naturen ved å plante nye trær. Hver gang man bestiller varer, kan man velge å plante et tre istedenfor å motta gratisgaver som man alltid får.

Ja, jeg er en fornøyd YR-kunde!

søndag 25. september 2011

Greg Olsen's bilder

Der er en maler som er bare så fantastisk flink! Han heter Greg Olsen. Jeg har lyst å dele noen bilder av ham.







Min arv til min datter

Jeg har både en babybok av typen 'mine første år' og en minnebok vi fikk da
lille Diva lå på nyfødtavdelingen på barneklinikken. Det er min arv til henne.

Siden hun har hatt annerledes utvikling enn andre barn på hennes alder, har jeg ikke helt klart å holde tritt med
'mine første år' boken. Men jeg fikk med en minnebok
da hun ble utskrevet fra nyfødtavdelingen, og der skrev sykepleiere inn noen ord til minne om tiden der.
Den har jeg beholdt. Den har blitt mitt kjærlighetsbrev til henne, noe hun vil ha og kunne lese når hun
blir stor nok. I den skriver jeg om hva hun gjør, hvor stolt vi foreldre er av henne, hvor høyt hun er
elsket og hvor fantastisk verden har blitt fordi hun er her.

Når jeg en gang dør vil hun ha den til minne om meg og den kjærligheten hun faktisk har fra oss.

Jeg skulle ønske jeg hadde en sånn bok fra min mor. Det hadde vært deilig å lese litt av og til, men jeg vet at min mor elsket meg grenseløst. Og nå som mor forstår jeg hvor mye det egentlig er!

Jeg prøver også å være et godt eksempel for henne. Jeg prøver å lære henne at det å spre glede og omsorg er en stor og verdifull gave. Forhåpentligvis vil hun lære å vise stor nestekjærlighet og være flink til å tjene andre mennesker på en uselvisk måte uten å bli utnyttet.
Det er også min arv til henne.

Den største gaven foreldre kan gi sine barn er å vise at de elsker hverandre og står sammen. Vi viser for henne at vi elsker hverandre, og vi bruker kjærlige ord og handlinger til hverandre.

I dag skal vi glede noen som kommer og hjelper oss. De skal få hjemmebakt og peppermynteis.
Da blir de glad, og det blir kjekt for dem å komme hit. Det er det jo uansett, sier de, men litt påskjønnelse fortjener de så absolutt!

lørdag 24. september 2011

Mine ikke-beslektede søstre

Jeg har lyst å lage en liten takknemlig hilsen til mine
kjære søstre som jeg ikke er i slekt med.
Både de her hjemme og de i USA
De lyser opp i hverdagen hver på sin måte, og jeg er glad i dem alle sammen!
De er med på å gjøre verden til et litt bedre sted å være.

Denne vakre damen er min 'carepackage' kompis.
Hun har noen aldeles herlige gutter, og jeg har
'bestilt' eldste sønn som svigersønn.. 

For my English speaking friends I will translate the text to the pictures;
1) This beautiful lady is my 'carepackage' buddy. She has some completely adorable boys, and I have 'ordered' the oldest of them as my future son in law.

Dette er min søster i Missouri og hennes familie.
En herlig, talentfull og kreativ dame som alltid
klarer å få humøret mitt opp igjen når det daler, og som
alltid gidder å høre på når jeg sliter ekstra.
2) This is my sister in Missouri and her family. A lovely, talented and creative lady who 
always manage to lift my spirit when it is far down, and who alway bother to listen when I struggle.

Her er klassevenninnen min som har de blåeste øynene i Norge! Hun er så vakker både inni og utenpå
at man kan nesten bli misunnelig.
Hun har et sprudlende vesen og er veldig gavmild! Latteren hennes smitter!
3) This is my classmate who has the bluest eyes in Norway! She is so beautiful both inside and out that one could be envious of her. She has a sparkling personality and is so generous! Her laughter is really catching

Vi har vokst opp sammen. Denne skjønnhetens mor var min mors venninne.
På den måten har vi fått tilbragt en god del av barndommen sammen, og jeg har gode minner
fra den tiden. Har alltid beundret de brune øynene. Jeg ville også ha sånne.

4) We grew up together. This beauty's mom was my mom' good friend. That way we were able to spend
a great deal of our childhood together, and I have many fond memories from back then. 
I have always admired her brown eyes. I wanted to have them too.

Til slutt vil jeg også nevne min gode, kjære tidligere nabo. Hun som jeg kan snakke med om alt mulig, som aldri dømmer, men som heller veileder meg med kjærlighet og vennskap når hun er i stand til det. Når vi treffes går praten livlig, og vi rekker knapt å trekke pusten.

5) And at last, but not least, I want to mention my good, dear former neighbor. She is one whom I can talk to about everything, who never judge, but rather guide me with love and friendship when she is able to. When we meet, we talk so much that we barely get time to breathe

Jeg er glad i dere alle. I love you all.



fredag 23. september 2011

Litt bilder er greit


Satt og kikket gjennom noen bilder på facebook, og fant ut at jeg ville legge noen av dem her på bloggen.
Er jo litt kjekt å SE på ting også, ikke bare lese.

Har du sett et sånt deilig smilefjes?
Søthetsfaktoren er stor!

Jeg har fregner, jeg... Her er jeg etter en
loppemarkeddag. Glad og fornøyd

Dette bildet liker jeg faktisk. Det er sjelden jeg gjør.
Her er jeg på kjøkkenet mitt.
Og her er noen bilder av NOEN av de menneskene i mitt liv som betyr noe spesielt for meg på en eller annen måte.
Min søte lille grand-nevø


Min søster og svoger

Min eldste søster  og min svoger. Perlevenner!

Min elskede niese. Har alltid okkupert en
stor plass i hjertet mitt!

Ok, det var familien min. Så langt. Min fine, elskede mann ønsker ikke å bli lagt ut på bloggen, og det respekterer jeg. Men han har den største betydning i livet mitt ved siden av Lille Divaen!
De to er mine store stoltheter og største kilder til glede!

Spesielle foreldre og søte barn

Først av alt må jeg si at det gikk forsåvidt greit i går med alt vi hadde å gjøre.
Lille Diva var sliten, og sovnet godt før 19. Jeg selv var mer eller mindre i koma
også rundt 2030... (ja, jeg vet det er tidlig... men Diva har gjort meg til a-menneske)

Jeg er så vanvittig stolt over å være mammaen til Lille Diva! Og jeg lærte av meg selv at vi foreldre som har barn med ekstra utfordringer er en gruppe foreldre i en kategori for seg selv!

Jeg fikk anledning til å sitte og snakke med en psykolog i en god times tid på slutten av dagen. Tilbudet var der fordi man går gjennom mange fler vanskelige stunder og har mange fler bekymringer å takle når man stadig må følge opp i helsevesenet på alle måter. All usikkerheten, all engstelsen, all frustrasjon man opplever,
ensomhet i situasjonene, isolasjon, belastninger... det er MYE å forholde seg til, og ikke lett å snakke med hvem som helst om hva man gjennomgår. Det synes ikke utenpå hva du går gjennom.

Jeg vil at de som leser min blogg, og som strever i sin livssituasjon skal vite at det er faktisk en stor gave vi har fått. I hverdagen ser det ikke slik ut, men når man får sjans til å sitte ned, puste ut, og tenke, så ser man lettere at vi er en helt egen type foreldre. Vi er utvalgt til å ta imot disse gavene som våre barn er. Det er ikke alle forunt å få ta vare på disse verdifulle skapningene våre barn er. Deres sjeler er så rene og fullkomne, og trenger så mye beskyttelse for å vernes mot verden på grunn av deres renhet! Og vi er ikke bare deres mødre og fedre. Vi er deres beskyttere! Bare vi kan klare det. Derfor har vi fått den æren.

Jeg husker at da jeg i 1995 jobbet med spesialelever på en barneskole, var jeg så fascinert over mødrene til 'mine elever'. De virket å friske, spreke, sunne, velstelte og 'perfekte'. Jeg tror jeg hadde innbilt meg at når man hadde en sønn eller datter så stor (12-15 år) som trengte å bli løftet, bært, stelt, matet og skiftet på flere ganger daglig som om de var spedbarn, så ville man være synlig utslitt. Men når disse mødrene kom, så de opplagt ut, friske, sunne, spreke og glade. Overhode ikke synlig anfektet av påkjenningene.

Nå begynner jeg selv å se hva 'hemmeligheten' er. Man må finne ens egen oase. Det kan være jobben hvor man får være seg selv og fokusere på det man er flink til, bake til andre for å gjøre dem glad (noe jeg liker å gjøre), hobbier, shopping, turer... ja, jeg tror du skjønner hva jeg mener.

Et barn trenger ikke være 'vakkert' for å være søtt og fantastisk. 
Enten man er født med misdannelser, blir alvorlig skadet eller av andre grunner ikke karakteriseres som 
'lanoungen' eller noe sånt, så er man likevel fullt ut SØT. Alle barn er søte, fine og vidunderlige vesener av natur. Det er verden som former mennesket til det voksne individ som avgjør om den skjønnheten blir værende. Dessverre blir alt for mange mennesker utsatt for grusomheter i form av mishandel, manglende omsorg og kriser. La barn være barn så lenge som mulig. La dem beholde uskylden og barnligheten lengst mulig.
Barn trenger vern. Noen mer enn andre.

Jeg elsker mitt barn. Jeg synes hun er definitivt den søteste av alle! Jeg pleier å si til henne; Søteste søting av alle søtinger i hele søtinguniverset! Jeg får stadig høre at hun er utrolig vakker, og det er hun. Men det spiller ingen rolle. Hun ER vanvittig søt. Hvorfor? Fordi hun er så ren, uskyldig, god, snill, morsom, kjærlig og glad.
Hun skal alltid føle seg trygg og beskyttet. Hun er det mest verdifulle av alt og alle jeg vet om.

Kunne jeg gitt min datter hele universet, så hadde jeg gjort det. Og det er sånn det skal være! 

onsdag 21. september 2011

I morgen...

I morgen har vi avtaler hele dagen. 
Jeg må si at jeg pleier å sukke tungt når de dagene kommer at vi har sånne dager.
Det begynner kl 09, og slutter etter kl 14 ca. Det går i ett bankende kjør,
og vi har ingen tid til lunsj, dogåing, formiddagslur for frøkna, eller pustepauser.
Så slitomt! Men vi må gå gjennom det. 
Og det er fysisk og psykisk påkjenning å holde på med diverse terapeuter, leger og fagfolk.

Egentlig er det et godt tiltak og tilbud for familier med barn som trenger noe ekstra.
Jeg skulle bare ønske vi slapp sånt.
Jeg kjenner migrenen kommer snikende bare ved tanken.

La oss håpe dagen blir mye bedre og lettere enn jeg frykter i dag... 
Og at vi får litt mer tid mellom slagene...

søndag 18. september 2011

Helgekos

Hittil har vi hatt en rimelig fortreffelig ukeslutt
Fredag hadde jeg lunsj med en tidligere kollega. Vi har en god tone, og kan snakke om det meste.

Det er veldig koselig med de lunsj 'datene' vi har en gang i måneden

Lille Knerta koste seg i barnehagen hele dagen, og var ute på tur med vennegjengen sin der.
Jeg hadde til og med så mye energi på ettermiddagen at jeg var i stand til å rydde og gjøre rent- noe jeg ikke har hatt hverken tid eller ork til denne uken. Nå må jeg få si at jeg i utgangspunktet er en 
bra dugalig husmor, og forsøker å holde orden så langt det er mulig, men iblant må det vike for andre ting
som tar opp hele dagen, og som bare MÅ gjøres.

Lørdag dro vi på loppemarked med tante og fetter. Der fant vi gode, gamle Høyang gryter og panner, leker, en cardigan til prinsessen og en veggampel som mamma skal ha hengeplante i.

Vi fant en garasje, et honningtre med kuler og Brum med venner,
en bok og et tesett på loppemarked! Store fine skatter!
Det var faktisk fint vær også! Det ble litt varmere ut på dagen, så det ble en del svetting
på loppemarkedet, hvor luften allerede var klam og fuktig.

Himmelen over Bergen i går
Nå er det søndag, regn ute og kos inne. Snart er det formiddagslur for dronningens lille avkom, som i skrivende stund sitter i stolen sin og nyter et knekkebrød med smør.

Jeg skal strikke pulsvarmere. Holder på med et par til min søster, og har nylig fullført et par til meg selv.

Pulsvarmere med fletter og perler til min søster

Pulsvarmerne mine. Lenge siden sist jeg laget slike
Vi har trent i dag. Synes gulljenta er flink! Hun har stått over lengre tid! Helt fabelaktig, synes jeg. 
Jeg er så mektig stolt av henne. At hun er et eksempel for andre, er jeg ikke det minste tvil om!

Se så flink hun har blitt!
Til sist vil jeg dele et bilde av oss to jenter etter loppemarkeddagen vår:

Fantejenten og meg. 
Ønsker alle en god uke som kommer.



onsdag 14. september 2011

Hva er det lyset på himmelen?



En ufo? En lyskaster? En sol?


Det kan være hva som helst...


Når været er slik det har vært den siste tiden med regn, regn og atter regn, tenker jeg alltid
tilbake til barne-tv serien 'Barna i Uhlenbush'. Husker du den?
Jeg husker den mest som et sted der det regnet mye, og barna var overlatt mye til seg selv.
Den følelsen jeg hadde da jeg så den, får jeg når det pøser ned.



tirsdag 13. september 2011

Min datter-modellen


Søthetsfaktoren er definitivt stor!
Min datter klarer å få de aller fleste til å smelte bare ved sitt nærvær.
Ja, jeg vet at alle mødre som elsker sine barn mener deres barn er vakrest, best og mest vidunderlig.
Sånn skal det være. Alle barn fortjener (og trenger) å få høre
hvor ønsket, elsket og beundret de er for seg selv.


Her er hun modell for tantes håndstrikkede hettelue. Tante er en kløpper
på å strikke sånne fine hetteluer, og har nå fått bestillinger fra fjern og nær.
Vi er heldige som kan få tak i sånne luer.



Når Hennes Majestet, Prinsesse Fin Og Fjong  har sovnet om kvelden,
kan jeg selv ta frem strikketøyet. Mitt lille avbrekk før sengetid.

Nå for tiden lager jeg strikker jeg pulsvarmere. Blir godt å ha til vinteren.

Her ser du pågående prosjekt. Enkelt, ukomplisert perlemønster, men det gir litt 'bling'.


Nå venter jeg på det neste timesalget hos Norwegian Spirit! 
Rekker jeg det, kunne jeg tenkt meg å strikke en genser eller noe til frøkna.
Vi får se

mandag 12. september 2011

PUH... mandager er ikke for meg...

Jeg har i løpet av livet klart å tilegne meg et 'lidenskapelig hatforhold' til visse mandager! Dagen i dag har vært en slik lidenskapelig hatet mandag.

Det begynte så fint med at jeg kolliderte med veggen da jeg stod opp, var så trøtt at jeg ikke klarte å orientere meg.. Deretter gikk jeg i gang med bleiebytte av min glade, smilende lille datter på 2 1/2 år som synes det var på tide at dagen startet (før 6 om morgenen!!!). Hun pleier å kunne lege alle sår med sitt blotte nærvær.

Så gikk jeg for å få sentrifugert klærne i vaskemaskinen (som ikke funket skikkelig i går kveld). Den ville ikke sentrifugere what so  ever! Jeg åpnet lokket (toppmating) og fant at favorittskjorten min var revet i filler!!! GRRRRRRRRRRRRRRR!!! Da oppdager jeg til min store 'glede' at gulvet er vått som bare p*****! Maskinen lekker! Kontaktet husverten som kom fortere enn en rakett.

Dette resulterte i at jeg hadde tråkking inn og ut hele dagen, alt rusket og støvet som jo samler seg under og bak slike maskiner ble dradd utover ALLE steder. Klesvasken lå på kjøkkenet, alle hyller, bokser og oppbevaringsgreier jeg har på vaskerommet ble dratt ut på kjøkkenet. Ikke mulig å komme seg frem der.

Så jeg gikk heller ut. Kjøpte fårikål til middag, rundstykke og røkelaks til lunsj. Jo, jeg fortjente plaster på sårene mine etter denne deilige morgenen.

Nå har jeg fått 'ny' vaskemaskin og kan til og med velge mellom hovedvask, forvask, hurtigprogram, og den vil kunne vaske rent på både 30 og 95grader! Jøsses! Luksus. Den gamle funket bare på kortprogram og 60grader. Og uansett synes jeg det luktet litt sånn rart. Nå blir det spennende å oppdage RENT tøy! Aldri så ille at det ikke er godt for noe.

Middagen putrer, det lukter fårikål. Namnam. Hjertegullet mitt har fått litt bolle som hun sutter og slikker møysommelig på. Hun er blitt så flink synes jeg! Sterk liten kropp og mektig liten personlighet.

Det var alt for i dag. Vel, vi får håpe det var alt for i dag...


lørdag 10. september 2011

Hjernen min hviler ikke

Jeg er en kreativ person. Derfor virker det som at hjernen min ikke kan ta seg en hvil når den bør ta seg en hvil. Den kverner stadig rundt nye prosjekter, hva jeg skal lage, hvordan det skal se ut og 
hvordan det skal gjøres. Disse bildene har jeg vist før, 
men viser dem igjen i mangel av nyere bilder av nyere prosjekt.



Nå holder jeg på med;¨
1 lappeteppe av restegarn
2 strikkejakker til barn (men vurderer å kutte ut den ene, da jeg ikke er fornøyd med arbeidet)
1 par pulsvarmere.

Så er det bare til å veksle mellom dem ettersom jeg blir lei av det ene eller er tom for garn for øyeblikket...

Jeg går iallefall ikke tom for prosjekter og ideer på en stund

fredag 9. september 2011

Endelig oppdaterte bilder!!! Jeg fikk det til!

Endelig har jeg fått til å overføre bilder fra mobilen.
Her er et lite knippe fra den siste tiden. Fler bilder kommer senere.

Vakker som få! Hun kler alle farger.
Sånn er det for noen
Jeg tok en tur til byen tidlig en morgen, og fant ut på sparket at jeg bare måtte gjøre noe med håret.
Deilig med en fornyelse. Det ga meg litt ompff (du vet, det ubeskrivelige løftet i humøret).
Ble meget fornøyd.
Mor sjøl har endelig fått en etterlengtet
ny hårfrisyre! DEILIG!!!
En liten historie; Var i kirken en søndag. Lille Håpefulle ropte ALLAH! ALLAH!. Jeg ble en liten smule flau og rød i toppen, ettersom det var en kristen kirke, alle var stille, og det var ikke rette sted for å tilkalle Allah...
Først da jeg kom hjem, skjønte jeg at det ikke var Allah, men EILA! EILA! hun hadde ropt. Hehehe. Eila er gyngehest-sneglen hennes.

Koser Eila. Så god med Eila! Eila er gøy. (Eila=snegle)

Hun har blitt så flink å komme seg rundt på egenhånd! Dette er virkelig et mirakelbarn! Iallefall slik jeg ser det. Hun åpner dører som ikke er helt lukket (bare inntil), kommer seg over hindere, og lukker dører igjen.
Hun sliter til og med hull i klærne med den farten hun har nå. Fantastisk fremgang!

Lille Frøken Dings på vei ut! Klarer selv!


Dagens fine stunder!

Begynner å komme i siget igjen nå. 

Er i stand til å fokusere på mer enn akkurat å eksistere i nuet. Klarer å fortsette videre også
Sånn er det når ting krever alt, og du gir mer enn du egentlig har.
Men en vis mann sa en gang; 'Jeg har ikke sagt det var lett, men jeg har sagt at det er verdt det.'

Dagen i dag har bragt med seg noen fine stunder som smaker litt som 
søte bringebærdrops; slike stunder som man gjerne vil ha fler av.
Ikke det at det har vært store hendelser, men jeg hadde en god morgen med min lille frøken.
Jeg fikk handlet litt, min mann hjalp meg med varene, vi hadde pizza til lunsj, har vært bare stille sammen, opptatt av å lese; han leser fag, jeg leser trafikkteori. 
Så ble det tid til litt strikking, og så var det tid for å hente vakre frøken igjen.

Men seriøst, når man har det så travelt til daglig, med avtaler, møter, kontroller, søknader, kontor til kontor-gåing og telefoner som må taes, er det deilig med en laidback dag.

Nå gjenstår det bare å få fingen ut og overføre bilder fra mobil til data.

Jepp, jeg skal gjøre det...

torsdag 8. september 2011

Når kvelden kommer...

Dagene er så travle!

Når kvelden kommer, sitter man bare og glaner foran seg.
Det er sikkert mange som har det slik etter at en travel dag er over, og man endelig
har fått poden sin i seng. Det er da det er så godt å kunne finne frem
strikketøyet, noe god kveldsmat, teppe og kanskje en kopp te,
og bare slenge beina opp i sofaen til øynene begynner å føles tunge.

Og når jeg så kommer i seng, har jeg en liten takkebønn jeg gjerne sier;

Gud velsigne den som oppfant myke senger, deilige dyner og puter, 
og den som oppfant innedoen, dusjen, varmtvannstanken, vaskemaskinen 
og alle de fantastiske hjelpemidlene vi har i dag.

(så har jeg et ønske svært ofte...)

Måtte det skje et mirakel, slik at oppvasken var tatt før jeg våkner, klærne være strøkne og rene,
og ikke et støvkorn eller en smule er å finne på gulvene i morgen tidlig...

- Men takk for min mann og min datter, mitt hjem og mine velsignelser og prøvelser.
Uten alt dette ville jeg ikke vært meg eller hatt mitt liv.

I morgen er en ny dag, heldigvis. Jeg gleder meg allerede.

Amen