Ahh, hjelp for noen dager!
Onsdag ettermiddag klarte jeg ikke å roe ned tempoet. Jeg virret rundt
som en forvirret høne, vasket kjøleskapet,
organiserte kjøkkenskap og laget middag på samme tid.
Torsdag morgen satte jeg igang vaskemaskinen allerede kl 07.
Hadde flere omganger jeg skulle vaske. Regnet med å få gjort mye før avtale på formiddagen.
Men så... åf kårs... røk den skiten av en maskin...
Den har funket fint helt til nå. Men nå er den plutselig en skitamaskin!
Resultatet var at den ga beskjed om at jeg måtte lukke døren og trykke start...
om og om igjen...
Til slutt måtte jeg vri opp ALT for hånd, og bare legge det vekk.
Med mine armer går ikke sånt an uten at det straffer seg.
Om kvelden satt jeg her, med verking hinsides forklaring, og var både rastløs, deppa og
irritert.
Da tikket det inn en melding. 'Hva skal du i morgen?'
Hmmm, tenkte jeg, 'ingenting annet enn husarbeid og helgehandel', svarte jeg.
'Da kommer jeg innom en tur', fikk jeg beskjed tilbake.
WÆÆÆÆÆ! Jeg ble helt satt ut! Meldingen kom fra en kjær venninne som bor
helt oppe i Nord Norge. Hadde aldri trodd det skulle la seg gjøre at vi kunne treffes!
Og nå kom hun på overraskende besøk en liten tur!
Jeg sov lite den natten. Fredag gikk jeg rundt meg selv og gjorde så godt jeg kunne
for å lage muffinser og sånt så jeg kunne lage noe kos til oss!
Telte timene, sendte sms 'hvor er dere nå?'
Så var hun der! Endelig! Jeg fikk treffe min sjeleveninne i levende live! Klemme livskiten ut av henne!
Det var så utrolig koselig å ha henne her på besøk!
Som om vi aldri hadde vært borte fra hverandre før.
Hvordan vi kom til å skifte samtaletema fra flytur til kroppsfunksjoner... ja det vet jeg ikke...
Men vi snakket om ALT vi rakk på kort tid.
Nå håper jeg det lar seg gjøre med et nytt besøk igjen ganske snart!
Takk for at du kom! Velkommen tilbake, Finen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar