Jeg blir sjelden sinna nå i voksen alder. Hvis jeg blir sint, går det over omtrent like fort som det kom.
Sånn WHOSH sinna og WHOSH så er det over.
Men nå har jeg altså vært så forbanna i over en uke, og det resulterte i at jeg ble fysisk syk.
Jeg klarte nesten ikke å reise meg, gå over gulvet, eller gjøre noe som helst.
Heldigvis at pappaen vår er hjemme på påskeferie. Og snart er han hjemme for godt.
Da er han ferdig med de dumme studiene sine!
(stolt er jeg av ham, men vi savner ham hvert sekund han er borte)
Det har tatt godt og vel 8 mnd for rette instans til å finne en løsning på vedtaket
vi fikk om støttekontakt 6 timer i uken.
8 forbaska laaaange, trege måneder! Og i tillegg har vi mistet 4 timer
fra det vi har hatt i ventetiden.
Avlastningen vi har hatt, har funket bra, men plutselig rives den vekk
fra oss. Pang, slutt. Ingen avslutning der det kan trappes ned, nei!
Hva skjer med jenta vår? At JEG er frustrert, og bekymret over den løsningen vi har fått,
er en ting. Jeg vet at den er bare til vi har bil. Deretter blir støttekontakten
ledig 3 timer 2 ganger i uken, hvilket er bedre for oss.
Ingen som har tenkt på at lille Damen er knyttet til dem vi har hatt som avlastere?
De har vært en vane for henne, og hun er glad i dem. Plutselig forsvinner de.
Og denne nye? Hvem vet hvordan det går? Hun virker som en trygg og god
person som har erfaring med funksjonshemmede.
Jeg tror hun vil funke bra... så nå gjenstår det å se.
Det er ikke så mange som kjenner det på kroppen selv om de
i praksis jobber med å løse problemer for familier med spesialbehov.
Og det er nå en gang sånn at når man ikke lever I det, så lever man ikke MED
det, og da betyr det svært lite for en...
Jeg har kuttet drastisk ned på det jeg trodde var min omgangskrets.
Jeg orker ikke lenger å prøve å holde kontakt, prøve å være sterk, prøve å vise
hvordan vi har det. Selv om jeg er et godt eksempel for mange, så
hjelper ikke det når ingen engang gidder å ringe oss.
Så nå har jeg fått nok. Når vi har bilen klar, kommer jeg til å oppsøke nye
omgangskretser. Jeg kommer sikkert til å få kritikk for dette, men so be it.
Nå er det påskeferie, og vi koser oss. I dag har vi sågar vært ute på tur.
Kanskje vi gjør det i morgen også hvis været holder seg.
Er litt kaldt ute, men deilig med masse sol!
Håper sommeren blir like fin med masse sol og deilig vær!
Da skal jeg kjøpe balkongkasser og plante urter oppi der!
Glede seg der man kan. Og skit i alle andre...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar