Som mor kommer av og til urkvinnen frem i meg.
Som datter kommer av og til urjenta frem i Damen!
Dette kan best observeres både visuelt og audielt når dusjing pågår.
Ikke at det skal oppfattes som noen som helst form for invitasjon til
hennes dusjetider, men det er virkelig noe jeg finner stor underholdning i.
Og det er iblant som et flashback til meg selv i den alderen
Først er det den obligatoriske sytingen...
'neiiiii, MÅ jeg bade? Hvorfor? Jeg er da ikke skitten, og jeg kan jo bare slikke meg ren... som katten...'
Så kommer gleden av å komme inn i dusjen og kjenne det deilige varme vannet renne
over kroppen og gi ro, varme og deilig renhet.
Så høres jubelen. Først stiger stemmen i falsett mens rop av glede høres.
Så, når stemmen ikke lenger kan skrike høyt nok og sterkt nok...
...da hører man urjentas brøl!
ROOOAAAARRRRRRR!!!!!
Så dusjing er faktisk en ganske artig stund!
:-D
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar