Jeg skriver ikke dette for at folk skal si
'åh stakkar deg som skadet deg....'
Jeg skriver dette for å fortelle om den omsorgsfulle datteren min
som vil hjelpe mammaen sin som har fått vondt på fingen sin.
Hun liker ikke helt at der er plaster, for plaster betyr aua.
Men i morges satt hun på kjøkkenstolen ved siden av meg
og passet så godt på at jeg plastret godt og
at jeg ikke gjorde noe for å få mer aue.
Hun passet på at bandasjer og plastere og alt som var tilgjengelig
ble gitt meg og at alt så ordentlig gjort ut.
Så hun har vist sine legetalenter.
I går var hun fryktelig engstelig for meg, men ble
beroliget om at alt var bra selv om mamma trengte hjelp
og vi kavet litt her. Det ble litt mer blod enn
man skulle tro, men med hjelp av både egne førstehjelpsegenskaper,
hjelpende naboer og en flink fyr som vasket bort blod,
gikk det greit, og vi slapp legevakten.
Nå er fingeren foreløpig på helingens vei,
dunker ikke fullt så mye, og den har blitt skiftet på siden
den opprinnelige bandasjen falt av. Ser frisk og fin ut.
Blir spennende å se om frøknas sterke omsorg
hjelper til at det ikke blir synlig mangel av fingertupp...
Kanskje det 'går seg til' så det ikke ser rart ut.
En ting er i alle fall sikkert.
Min datter har virkelig både empati, sympati og talent for å
ta seg av sine kjæreste på beste måte.
Herlig frøkna er
SvarSlett