onsdag 14. september 2011

Hva er det lyset på himmelen?



En ufo? En lyskaster? En sol?


Det kan være hva som helst...


Når været er slik det har vært den siste tiden med regn, regn og atter regn, tenker jeg alltid
tilbake til barne-tv serien 'Barna i Uhlenbush'. Husker du den?
Jeg husker den mest som et sted der det regnet mye, og barna var overlatt mye til seg selv.
Den følelsen jeg hadde da jeg så den, får jeg når det pøser ned.



tirsdag 13. september 2011

Min datter-modellen


Søthetsfaktoren er definitivt stor!
Min datter klarer å få de aller fleste til å smelte bare ved sitt nærvær.
Ja, jeg vet at alle mødre som elsker sine barn mener deres barn er vakrest, best og mest vidunderlig.
Sånn skal det være. Alle barn fortjener (og trenger) å få høre
hvor ønsket, elsket og beundret de er for seg selv.


Her er hun modell for tantes håndstrikkede hettelue. Tante er en kløpper
på å strikke sånne fine hetteluer, og har nå fått bestillinger fra fjern og nær.
Vi er heldige som kan få tak i sånne luer.



Når Hennes Majestet, Prinsesse Fin Og Fjong  har sovnet om kvelden,
kan jeg selv ta frem strikketøyet. Mitt lille avbrekk før sengetid.

Nå for tiden lager jeg strikker jeg pulsvarmere. Blir godt å ha til vinteren.

Her ser du pågående prosjekt. Enkelt, ukomplisert perlemønster, men det gir litt 'bling'.


Nå venter jeg på det neste timesalget hos Norwegian Spirit! 
Rekker jeg det, kunne jeg tenkt meg å strikke en genser eller noe til frøkna.
Vi får se

mandag 12. september 2011

PUH... mandager er ikke for meg...

Jeg har i løpet av livet klart å tilegne meg et 'lidenskapelig hatforhold' til visse mandager! Dagen i dag har vært en slik lidenskapelig hatet mandag.

Det begynte så fint med at jeg kolliderte med veggen da jeg stod opp, var så trøtt at jeg ikke klarte å orientere meg.. Deretter gikk jeg i gang med bleiebytte av min glade, smilende lille datter på 2 1/2 år som synes det var på tide at dagen startet (før 6 om morgenen!!!). Hun pleier å kunne lege alle sår med sitt blotte nærvær.

Så gikk jeg for å få sentrifugert klærne i vaskemaskinen (som ikke funket skikkelig i går kveld). Den ville ikke sentrifugere what so  ever! Jeg åpnet lokket (toppmating) og fant at favorittskjorten min var revet i filler!!! GRRRRRRRRRRRRRRR!!! Da oppdager jeg til min store 'glede' at gulvet er vått som bare p*****! Maskinen lekker! Kontaktet husverten som kom fortere enn en rakett.

Dette resulterte i at jeg hadde tråkking inn og ut hele dagen, alt rusket og støvet som jo samler seg under og bak slike maskiner ble dradd utover ALLE steder. Klesvasken lå på kjøkkenet, alle hyller, bokser og oppbevaringsgreier jeg har på vaskerommet ble dratt ut på kjøkkenet. Ikke mulig å komme seg frem der.

Så jeg gikk heller ut. Kjøpte fårikål til middag, rundstykke og røkelaks til lunsj. Jo, jeg fortjente plaster på sårene mine etter denne deilige morgenen.

Nå har jeg fått 'ny' vaskemaskin og kan til og med velge mellom hovedvask, forvask, hurtigprogram, og den vil kunne vaske rent på både 30 og 95grader! Jøsses! Luksus. Den gamle funket bare på kortprogram og 60grader. Og uansett synes jeg det luktet litt sånn rart. Nå blir det spennende å oppdage RENT tøy! Aldri så ille at det ikke er godt for noe.

Middagen putrer, det lukter fårikål. Namnam. Hjertegullet mitt har fått litt bolle som hun sutter og slikker møysommelig på. Hun er blitt så flink synes jeg! Sterk liten kropp og mektig liten personlighet.

Det var alt for i dag. Vel, vi får håpe det var alt for i dag...


lørdag 10. september 2011

Hjernen min hviler ikke

Jeg er en kreativ person. Derfor virker det som at hjernen min ikke kan ta seg en hvil når den bør ta seg en hvil. Den kverner stadig rundt nye prosjekter, hva jeg skal lage, hvordan det skal se ut og 
hvordan det skal gjøres. Disse bildene har jeg vist før, 
men viser dem igjen i mangel av nyere bilder av nyere prosjekt.



Nå holder jeg på med;¨
1 lappeteppe av restegarn
2 strikkejakker til barn (men vurderer å kutte ut den ene, da jeg ikke er fornøyd med arbeidet)
1 par pulsvarmere.

Så er det bare til å veksle mellom dem ettersom jeg blir lei av det ene eller er tom for garn for øyeblikket...

Jeg går iallefall ikke tom for prosjekter og ideer på en stund

fredag 9. september 2011

Endelig oppdaterte bilder!!! Jeg fikk det til!

Endelig har jeg fått til å overføre bilder fra mobilen.
Her er et lite knippe fra den siste tiden. Fler bilder kommer senere.

Vakker som få! Hun kler alle farger.
Sånn er det for noen
Jeg tok en tur til byen tidlig en morgen, og fant ut på sparket at jeg bare måtte gjøre noe med håret.
Deilig med en fornyelse. Det ga meg litt ompff (du vet, det ubeskrivelige løftet i humøret).
Ble meget fornøyd.
Mor sjøl har endelig fått en etterlengtet
ny hårfrisyre! DEILIG!!!
En liten historie; Var i kirken en søndag. Lille Håpefulle ropte ALLAH! ALLAH!. Jeg ble en liten smule flau og rød i toppen, ettersom det var en kristen kirke, alle var stille, og det var ikke rette sted for å tilkalle Allah...
Først da jeg kom hjem, skjønte jeg at det ikke var Allah, men EILA! EILA! hun hadde ropt. Hehehe. Eila er gyngehest-sneglen hennes.

Koser Eila. Så god med Eila! Eila er gøy. (Eila=snegle)

Hun har blitt så flink å komme seg rundt på egenhånd! Dette er virkelig et mirakelbarn! Iallefall slik jeg ser det. Hun åpner dører som ikke er helt lukket (bare inntil), kommer seg over hindere, og lukker dører igjen.
Hun sliter til og med hull i klærne med den farten hun har nå. Fantastisk fremgang!

Lille Frøken Dings på vei ut! Klarer selv!


Dagens fine stunder!

Begynner å komme i siget igjen nå. 

Er i stand til å fokusere på mer enn akkurat å eksistere i nuet. Klarer å fortsette videre også
Sånn er det når ting krever alt, og du gir mer enn du egentlig har.
Men en vis mann sa en gang; 'Jeg har ikke sagt det var lett, men jeg har sagt at det er verdt det.'

Dagen i dag har bragt med seg noen fine stunder som smaker litt som 
søte bringebærdrops; slike stunder som man gjerne vil ha fler av.
Ikke det at det har vært store hendelser, men jeg hadde en god morgen med min lille frøken.
Jeg fikk handlet litt, min mann hjalp meg med varene, vi hadde pizza til lunsj, har vært bare stille sammen, opptatt av å lese; han leser fag, jeg leser trafikkteori. 
Så ble det tid til litt strikking, og så var det tid for å hente vakre frøken igjen.

Men seriøst, når man har det så travelt til daglig, med avtaler, møter, kontroller, søknader, kontor til kontor-gåing og telefoner som må taes, er det deilig med en laidback dag.

Nå gjenstår det bare å få fingen ut og overføre bilder fra mobil til data.

Jepp, jeg skal gjøre det...

torsdag 8. september 2011

Når kvelden kommer...

Dagene er så travle!

Når kvelden kommer, sitter man bare og glaner foran seg.
Det er sikkert mange som har det slik etter at en travel dag er over, og man endelig
har fått poden sin i seng. Det er da det er så godt å kunne finne frem
strikketøyet, noe god kveldsmat, teppe og kanskje en kopp te,
og bare slenge beina opp i sofaen til øynene begynner å føles tunge.

Og når jeg så kommer i seng, har jeg en liten takkebønn jeg gjerne sier;

Gud velsigne den som oppfant myke senger, deilige dyner og puter, 
og den som oppfant innedoen, dusjen, varmtvannstanken, vaskemaskinen 
og alle de fantastiske hjelpemidlene vi har i dag.

(så har jeg et ønske svært ofte...)

Måtte det skje et mirakel, slik at oppvasken var tatt før jeg våkner, klærne være strøkne og rene,
og ikke et støvkorn eller en smule er å finne på gulvene i morgen tidlig...

- Men takk for min mann og min datter, mitt hjem og mine velsignelser og prøvelser.
Uten alt dette ville jeg ikke vært meg eller hatt mitt liv.

I morgen er en ny dag, heldigvis. Jeg gleder meg allerede.

Amen