onsdag 29. juni 2011

Egoisme vs nestekjærlighet

I morges fikk jeg hørt morgenandakten på P1.
Det er sjelden jeg hører den nå, men iblant er det en fin
start på morgene. Spesielt hvis de har gode historier på lager.

Dagens historie var veldig bra, synes jeg, og jeg har lyst å dele den med andre.
Jeg fikk ikke hele begynnelsen med meg, men essensen er der.
Jeg må derfor bare dikte opp begynnelsen selv.

En mann døde, og en engel var tilstede for å guide ham videre. Han skulle få en guidet tur for å vite forskjellen mellom himmelen og helvetet.

Først kom han og engelen til helvetet.
Der så han store gryter koke med den deiligste mat man kan tenke seg, og i mengder nok til alle.
Rundt et bord i denne store salen der de befant seg, satt mennesker så arme, utsultet og magre
at de knapt kastet skygge. De gråt og led.
Mannen spurte da engelen hvorfor disse menneskene ikke bare spiste og ble mette.
-Skjeene deres er lenger ennn armene, svarte engelen, -så de klarer ikke å få maten til munnen.

Etterpå dro de to videre, og de kom til himmelen. Der også kom de til en stor sal hvor mange
mennesker satt rundt et bord. I grytene kokte den samme vidunderlige maten, og skjeene var like lange
som hos dem i helvetesalen.
Forskjellen var at i himmelen var alle glade, fornøyde, velfødde og det var virkelig god feststemning!
Da merket mannen at en eldre kvinne strakk skjeen sin oppi gryta, fylte den med mat, og matet så en gutt som satt på andre siden av bordet. Gutten gjorde det samme for den eldre kvinnen.
Mannen så at alle gjorde det samme for hverandre.
Dette var i sannhet himmelen. Her fantes det nestekjærlighet.

Jeg håper jeg har klart å sitere historien korrekt.
Håper du liker den like godt som meg, og at den var en grei tankevekker.

tirsdag 28. juni 2011

Torden inne, torden ute

Skal si det har tordnet og lynt det siste døgnet!
Sheesh!
Litt deilig faktisk, synes jeg, for jeg blir så 'tung' på alle måter når det er tordenluft.

Jeg tror jeg må være utstyrt med et indre barometer...
Jeg blir tett og tung i hodet, kroppen dvask, energien fullstendig borte, søvnen helt wacko!
For ikke å snakke om humøret!
Burde vært utstyrt med et slikt skilt. Fare; torden kommer gående...

Jeg måtte ut en tur med lillemasa.
På veien hjem hadde en varebil blokkert et allerede innsnevret fortau med henger som hadde lift.
Fristelsen var stor til å bite hodet av arbeiderne som holdt på der. Men jeg klarte å styre meg.

Nå skal jeg lage koteletter til middag, humøret er bedre, og formen føles litt lettere.
Har fått en hvil på sofaen, og det hjalp.

Ha en fin tirsdagskveld.

søndag 26. juni 2011

Da Gud skapte småbarnsforeldre og besteforeldre

Jeg begynner å ane skaperverket til Gud om dagen...
Da han fant ut at han måtte sende små barn til jorden, måtte han også skape voksne til å passe på dem.
Og det måtte en helt spesiell type menneskeskapninger til for den jobben.

De måtte fascineres av bæsjebleier, gulp og sikkel,
føle stolthet over kravling og kryping, babbel og toneløs sang.
De måtte forstå ord og lyder som ingen andre i verden forstod, 
for deretter å kunne oversette og kommentere disse ord og lyder.

Ettersom tiden gikk, og Gud begynte å  bli ferdig med disse skapningene sine til å passe de små,
tenkte han på hva han skulle kalle dem. Han bestemte at de yngste skulle kalles 'foreldre'. De skulle ha hovedansvar for de små, ta seg av disiplin, daglig omsorg og all livsnødvendig pleie.
De litt eldre skapningene fikk navnet 'besteforeldre'. De skulle ha ansvar for all ekstra kos, bruke penger og ressurser på å skjemme bort de minste, og de skulle også ha som oppgave å hjelpe de yngre 'foreldrene' når behovet oppstod. Som ved barnevakt og slike ting.

Etter at Gud var ferdig med disse skapningene, kom han til å tenke på at det ble gjerne flere i hver kategori.
Da fant han ut at han skulle gi dem alle en ekstra oppgave mens de var på jorden; de skulle også være 'tanter og 'onkler'

Disse skapningene er unike. Og de vokter over de mest verdifulle av alle skapninger; småbarna.


Tante/bestemor/mamma/søster med sin lille niese.


lørdag 25. juni 2011

Lunsj i barnehagen og andre hendelser

I går var snuppegull på visitas i barnehagen.
Hun ble helt vill når hun så en av favoritt-'tantene' sine.
Så glad ble hun at hun nesten måtte løpe inn i armene hennes! Herlig!
Etter maten var det viktig -som for alle ekte prinsesser- å ta en ridetur.
Hun elsker visst denne dragedingsen, og har dreisen på å gynge i stor fart!

Etter lunsjhvilen var det tid for å oppdatere seg på jenteting...




Akkurat  som moren er hun opptatt av at hun ser ordentlig ut og at klærne ser bra ut.
I dag nektet hun rød jakke, men turkis jakke var rett... den matchet visst bedre i divaens øyne...

Jeg selv elsket å gå i et grønt seleskjørt med gul pologenser, gule knestrømper og grønne klogger. Riktignok var dette på 70-tallet, men jeg var nøye med at klærne var rene, pene og matchet så bra som mulig. Ellers kunne jeg få fullstendig raserianfall... Lurer på om det går i arv :-D

Nå er det lørdagskveld. Vi koser masse. Koser alltid masse, og lørdag er intet unntak.


Er det en ting vi har i overflod i denne familien, så er det kjærlighet til hverandre. Det er ingen grenser, ingen betingelser, og vi respekterer hverandre fordi vi elsker hverandre alle 3. For meg er dette en bit av himmelen!

Et hjem skal føles som en bit av himmelen.
Et sted man ønsker å søke tilbake til, hvor man vet man har det godt og kan føle trygghet og glede.
 Det ga min mor til oss, og det gir vi to foreldre videre til vårt barn.

Ellers har jeg glemt å skryte av at jeg har fullført settet med lue og kåpe til divaen. Heklet. Uten mønster.
Stolt er jeg! Fått mye skryt og.



Hva synes du? Skryt mottaes med glede... :-D

Ha en fin helg alle som stikker innom bloggen!

Nå skal vi finne litt hjemmebakt til dessert.

onsdag 22. juni 2011

Sykkeljenten vår er i farta!


Så har prinsessen vår fått den sykkelen MAMMA har ønsket til henne lenge.
Hun sitter som en dronning på den og synes det er stas!
Når den står i ro, rugger hun frem og tilbake for å få fart på den.
Foreløpig 'sykler' hun med hjelp, men det går nok ikke lang tid før hun reser avgårde.


Nå har hun syklet og syklet så vi foreldre har tungene til slips...


Men så lenge hun koser seg og har fremgang, gjør vi alt for henne!!!

Superjenten ligger nå og koser seg med kjeks, barne-tv og er nydusjet og fin.


Heltene hennes, Mikke Mus Klubbhus er på!

Veldig kjekt at vi kan få hjelp av hjemmesykepleiere
som behandler henne varsomt, vennlig og profesjonelt.

Nå må vi bare smøre oss med tålmodighet og vente atter 8 uker til
før vi får komme til kontroll. SUKK!!
Men det er vel til Søta's beste når alt kommer til alt...

Jeg gjentar; SUKK

lørdag 18. juni 2011

Catch of the day!

Vært på shopping. Gjett om jeg er fornøyd! Fant meg 3 bluser, 1 strikket genser, 1 cardigan og 1 hvit jeans. For nesten ingenting! Knappe 500 kr betalte jeg for alt sammen!
Hadde jeg måttet betale full pris, ville jeg nok betalt rundt 800-1000 kr.
Superfornøyd!
Nå er konemor blitt stiligere i klesveien.

fredag 17. juni 2011

Det var en deilig deilig dag

I dag har det vært en ganske så fin dag egentlig! Jeg er veldig fornøyd og tilfreds med tilværelsen.
Kanskje jeg er litt påvirket av mange forskjellige aspekter, men det gjør ikke noe.

Var hos legen i dag. Nakken er så spent og krampestram at
hendene mine og armene kjennes ut som de er brukket aldeles.
Men jeg har fått noen smertestillende som faktisk ser ut til å ha hjulpet.
Heldigvis!

Vi skal ha fruktsalat til kveldskos igjen i dag. Hadde det i går også!
Smaskens saker!!!



Jeg har lyst til å fremheve kvinnene i familien min. Min mor, søster, min niese, meg og min datter.
Vi er sterke kvinner i vår familie.
Jeg har dessverre ikke et bilde av niesen min her, men det kan jeg nok fikse en annen gang.
 At hun er vakker, klok og en fantastisk mor til sin lille sønn, er noe alle skal vite.
Jeg er veldig stolt av henne. MIN niese!
Det er hun. Hun heter Renate, og er 21 år.

Min mor. Edith, døde for 13 år siden.



Når folk sier at jeg er veldig lik min mor, så blir jeg så stolt!
Hun var den fineste og beste moren jeg kunne fått. Ga alt for oss, gjorde alt for oss.
Personifiseringen av ubetinget kjærlighet og nestekjærlighet.
Hun ble 58 år gammel og døde av kreft.
Savner deg, mamma, men du lever videre i oss som elsker deg fremdeles- og i dine barnebarn/oldebarn.

Min søster, Eldrid. Forevig 29 år.....



Et arbeidsjern av en kvinne. Gjestmild, gavmild, bestemt, beskyttende, en god mor og bestemor.
Hun tror hun ikke har talenter slik jeg har (ikke at jeg skryter, men jeg er kreativt anlagt), men
hun er kjempeflink til å lage ting.




Hun har lært seg å male på t-skjorter, silkemaling,
og hun er en dyktig amatørfotograf.
Og såfremt smerter ikke hindrer henne, er hun en kløpper med strikkepinner og garn.
Jeg håper at med tiden vil hun og Sarah like å være med hverandre.
Sarah er dessverre ikke der ennå, men tiden hjelper sikkert...

Så var det meg og min datter. Alle som har fulgt bloggen min vet hva jeg føler for henne.
Tidenes største mirakel så klart. Verdens 8. underverk...
Jeg blir så glad hver gang jeg ser meg i henne.


Å være en Antonesen/Alsaker/Agyemang-kvinne er en ære.
Og jeg håper jeg viser min stolthet og glede til omverden.

Kvinner er unike. Kvinner er hjertet i familien, kjernen til liv og fremgang.
I min familie er vi sterke, stolte, kjærlige og bestemte. Vi er en fin bukett, både levende og døde.

onsdag 15. juni 2011

Jeg er heldig, jeg!

Jeg synes jeg er veldig heldig!

Jeg har fått gifte meg med den mannen jeg synes er best av alle!
Og han har gitt meg både kjærlighet, omsorg og fine dager siden vi møttes.

Han har også gitt meg min datter.
Det barnet er jeg så glad i og stolt av



Selv om jeg har tøffe tider iblant og mye smerter nesten hele tiden,
blir det til å leve med fordi han hjelper meg og han gjør dagene lysere.

Derfor er jeg så heldig til tross for all motgang livet byr på.

tirsdag 14. juni 2011

Kveldskos

I hele dag har det vært sånn skikkelig kald og gufsen høstdag!


Nå skal jeg krype til køys snart og ta med meg en bok jeg kjøpte brukt på Deichmannske bibliotek på Rikshospitalet.
Håper på en deilig, lang og rolig natt med fine drømmer og god opplading av batteriene.
Kanskje i morgen skinner sola?
Vi får se hva morgendagen bringer.

Fashionistaen

Vi gikk til barneboden i dag.
Synes det er veldig kjekt.
Og der fant jeg masse fint til lille-divaen.

Kjoler, bluser, jakker, sko, hatter, sjal og t-skjorte.
Og blant tingene jeg fant var en
Dolce & Gabbana genserjakke og en Donna Karan linjakke!

Tenke seg til, min datter skal gå i designerklær!

Hehehe lille fashionistaen!

lørdag 11. juni 2011

Hjemmelaget salat til pinsen

Da har jeg laget meg en god porsjon med kreps/reke/eggsalat med majones. Skal nyte den nå i pinsen til frokost. Jeg liker å lage sånne hjemmelagede salater iblant. De smaker myyyye bedre enn dem man får kjøpt i butikken!

Og nå er det lørdagskveld. Vi skal se film og kose oss. Deilig deilig deilig.

Og været i dag har jo vært kjempebra. Alt i alt en fin dag til tross for kjempesmerter. Men sånn er det... Jeg kjenner at jeg lever iallefall...

(P.S; oppskrift på salater kan man finne på annemors smaksløker. Se adresse i bloggens oveskrift)

Tortillachips og brunfarge

Jenta med talenter; min datter kan balansere en tortillachips på munnen. Nå er hun etterhvert kjent for å kunne sovne med vafler over munnen, kjeks og andre godsaker på munnen- når hun ha sovnet midt i spisingen av godsakene. I dag er det lørdag, og vi har funnet frem litt snacks å kose oss med. Hun, som faren, er veldig glad i tortillachips med salt.

Jeg synes det er kjekt å se at hun er interessert i forskjellige smaker, selv om hun ikke nødvendigvis putter maten inn i munnen og tygger den.

I dag har været vært skyet/delvis skyet her. Jeg skulle 'bare' henge klær til tørk på altanen, og min datter ble med ut i stolen sin. Ikke tenkte jeg på at hun ikke var smurt med solfaktor, det var jo ikke hverken veldig varmt eller direkte sol... Men hun satt i stolen sin i bare bodyen og sokker, og med et sikkerhetsbelte over lårene/hoften. Da vi kom inn igjen (det hadde vel gått knappe 20 minutter), hadde hun fått en ganske merkbar brunfarge på lårene, og jeg kunne tydelig se hvor beltet hadde lagt og hvor sokkene hadde vært (de gikk til knærne).

Så, dagens lærepenge for mamma er; husk å smøre inn gullklumpen- helst med sunblock eller superhøy faktor. Det vil jo ikke være kjekt om hun blir brent fort. Greit nok at hun har mørkere pigmenter med sin halvt vest-afrikanske bakgrunn, men huden kan likevel bli brent og skadet. En øyeåpner for meg der.

fredag 10. juni 2011

Aldri så vondt at det ikke er bra for noe

Når man tror at man har fått nok stress, slit og prøvelser, håper man at man skal få en pause fra andre ting.

Jeg er så heldig at jeg har fått betennelser i muskelfester og sener også.

Bakdelen er at det er sinnsykt vondt! Våkner med nummenhet i armer og hender, og det første jeg gjør
er å gripe til smertestillende før jeg engang får satt i gang frokosten.

Fordelen er at jeg ser på meg selv som utrolig heldig!
Jeg kan jo faktisk kjenne smertene!
Jeg er i stand til å erverve meg dem!
Og jeg vet at jeg kan bli kvitt, eller få redusert dem hvis jeg bare gjør det riktige
slik jeg gjorde sist gang.
Tålmodighet, ro, medisiner mot betennelser og gurkemeie+aloe vera. Det hjalp sist
Det hjelper nok denne gang også.

Uansett er dette den fineste sommeren vi har hatt. Pga de fremskrittene vi ser hos prinsessen.
Det er verdt all smerte, betennelse og ubehag jeg selv må gå gjennom som en pris å betale.
Hun er verdt det. Ofrer alt for henne.
Det gjør vi begge for datteren vår!
Hun er alt for oss.

tirsdag 7. juni 2011

De første stegene

Min mirakuløse datter har tatt sine første steg i dag. 4 uker etter operasjon som forvandlet en lam jente til en fungerende jente, har hun altså begynt å ta sine første steg. Det er nesten som da mennesket landet på månen;

'ONE SMALL STEP FOR MAN, ONE GIANT STEP FOR MANKIND'!


Hun er et mirakelbarn i ordets rette forstand, slik jeg ser det.
Hun har motbevist så mange 'dommer' hun har blitt gitt
fra hun var et bittelite foster. Fast bestemt på å komme
til verden, bli et stort forbilde i en liten kropp,
lære sine foreldre både tålmodighet og takknemlighet,
og vise verden at hun er bestemt, tøff, morsom og smart.
At hun i tillegg er umåtelig vakker, er nok ikke noe hinder for henne i fremtiden.

Ja, jeg vet jeg ikke er objektiv som mor,  men jeg er overbevist om at min datter har en stor oppgave foran seg. Hun kommer til å lære andre blant annet at ingen er A4, ingen er laget etter samme oppskrift.
Hun er en som bringer farge og lys til en verden som trenger det.

Og hvor hun ender kommer an på hvor langt hun ønsker å strekke seg for å nå målene sine.
Slik jeg kjenner mitt lille gull, vil hun nå hinsides alle grenser vi kan forestille oss.
Det har hun allerede gjort på sin måte...

Jeg elsker deg, søteste Søta Søting!

Sukk på morgenkvisten

Tidlig våken i dag. Hendene var numne, min vakre datter våknet, tid for frokost, trøtte tryner, tungt vær, regn og lavtrykk, kroppen sier at dette er feil tidspunk å være oppe.

Men dagen har ennå mange timer, så kanskje det blir mindre sukk og mer smil ettersom dagen passerer forbi...

lørdag 4. juni 2011

Den største gaven et barn kan få

Den største gaven et barn kan få er å se at foreldrene elsker hverandre.
Det gir dem trygghet og harmoni.


Mitt favoritt skriftsted er fra Korinterbrevet. Velkjent for dem som har vært borti bibelen.

'... og igjen står disse tre; Tro, håp og kjærlighet. Men størst av dem er kjærligheten.'

Å vite at du har en trygg forankring i foreldre som både er kjærlig mot hverandre og mot en selv, vil gjøre at du selv føler deg sikker, fast og i stand til å både gi og motta kjærlighet til dine omgivelser.



Alt for ofte ser man beviser på det motsatte. Mennesker som har opplevd krangel, hat, sinne, splittelse og uro i sitt liv fra barnsben av. Det er så lett for at man da kan ende opp med mindre dårlige kort på hånden enn om man har en trygg og god base å falle tilbake på.



Jeg vil rette min respekt og hilse med ære til de foreldre som klarer å gi barna sine den samme trygge, kjærlige, sterke, harmoniske oppvekst på egenhånd. Det er vanskelig nok for to foreldre å oppdra et barn til å bli et godt medmenneske. Å ha eneansvar eller hovedansvar må være en oppgave så stor at bare spesielle mennesker kan klare det- med vellykket resultat.

For å kunne elske din neste må du lære å elske deg selv. Det lærer man først og fremst hjemme. Siden lærer man det ute i verden- hvis man er heldig.

onsdag 1. juni 2011

Deilig omtanke

Det er så deilig å få oppleve omtanke fra folk! Så mange har ringt, besøkt oss og spurt etter oss nå mens vi har vært på sykehus med lilleprinsessen. Folk har virkelig tenkt på henne og på oss foreldre. De har vært bekymret for henne. Det varmer et mamma og pappahjerte. Og vi som ikke trodde det var så mange som brydde seg lenger... Der tok vi visst feil...