ET BARN ER EN GAVE. NÅDE VÆRE MED DEM SOM KRITISERER DEM

Jeg sitter her og blar gjennom facebook og kom over en video.

 

Vanligvis pleier disse videoene å være noe 'morsomt' eller av velskapte barn

som gjør helt normale sprell og fantestreker osv.

Eller av dyr som folk er glade i osv...

 

Denne videoen grep fatt i hjertet mitt, holdt et kjempesterkt grep, og holder fremdeles

grep om hjerterøttene mine. Ikke bare fordi budskapet var gripende,

men fordi jeg kjente meg så igjen i morens historie- til tross for at vårt barn

ikke kan kalles 'vanskapt' på noen måte.

 

Barnet i filmen ble føtt med splittet gane, som også gjorde at øyehulene hadde

splitt. Så en slags 'ganespalte både i leppe, gane og øyehuler. Øynene var der ikke.

Så ja, barnet ser annerledes ut enn de vanlige velskapte 'feilfrie' barna.

 

Vil det si at han har mindre rett til verdighet og stolthet enn noen andre?

NEI!

 

Overhode ikke! HAN har ALT å være stolt over. ALT han oppnår, vil han oppnå TIL TROSS

for situasjonen. TIL TROSS FOR at folk kommer til å glane, peke, latterliggjøre,

skremmes av, og håne ham for.

Han vil vokse opp med et heltemot som ingen andre vil kunne få. For han vet

hvordan det er å starte livet langt under nullpunktet... for det er der folk plasserer ham

utfra hvordan han ser ut.

 

Jeg husker at da jeg var gravid, fikk jeg vite at vi ville få en 'alienbaby'. Et vansiret barn

som kanskje/kanskje ikke ville overlever fødselen.

Hun ville være helt flat der nesen er, ingen groper, ingen nesebor, ingen nesetipp...

Så fikk jeg beskjed om tilbud om senabort.

 

Da ble jeg stilt mellom barken og veden.. eller mellom glødende kull og flammer...

 

Ene siden sa: aborter fosteret, det har ikke sjans å overleve uansett.

Den andre siden sa; bær frem barnet! Det har rett til å få sjansen til å leve.

 

Da hun ble født, hadde hun en bitteliten søt nese- dog flat neserygg. Det er ett av symptomene som

kjennetegner hennes diagnose. Men nesen funket fint den!

Hun hadde 6 barneleger tilstede, klar med både oksygen, intubasjonsutstyr og kuvøse.

Etter littegranne hjelp skrek hun høyt og herlig!

Hun tilbragte første uken på nyfødtintensiven sånn tilfelle... Og ble scannet innerst til ytterst.

Ingen feil oppdaget...

 

I dag er hun 5 år. Hun vokser stadig, og blir flinkere og flinkere i alt hun gjør.

F.eks i dag har hun begynt med at hun skal klare å gå alene... Uten balanse i orden

er det litt kjempevanskelig, men nå øver vi på å bare holde en hånd, ikke støtte opp under armene.

Og det hjelper.

I går syklet hun strake veien uten nøling, til bybanen (trikkesystemet her vi bor).

Ikke et sekunds nøling i verken hvilken vei å styre eller når å stoppe for å krysse veien osv.

Men da vi skulle hjem igjen, 'nådde hun plutselig ikke rattet'... hehehehhe

 

Full i fant er hun! Fantastisk, kjempeintelligent, har et temperament som hun nok har

arvet etter både moren og bestemoren.

 

Og hun er så vakker! Så utrolig vakker! Både inni og utenpå.

Humor som får en til å smelte, sjarm som gjør en mør,

talent for å tvinne folk rundt fingen,

men også evnen til å sette folk på plass når de ikke oppfører seg korrekt i forhold til hennes standard...

 

Så jeg sier det en gang for alle

(vel, sannsynligvis må det gjentaes med jevne mellomrom)

 

DØM IKKE, KRITISER IKKE, OG SNU IKKE RYGGEN TIL FOLK

SOM ENTEN IKKE ER, ELLER SER UT SOM DU SYNS ER RIKTIG!

 

FOR DU VET IKKE HVILKEN BAKGRUNN ELLER HVILKET LIV

ANDRE LEVER!