Søvn... ofte en mangelvare...

Jeg sitter oppe, atter en natt med avkuttet søvn, og vet at det blir en ny dag der man vil føle seg sliten og lengte etter stillhet og ro.

Da jeg først fikk vite diagnose på min datter, og jeg betrodde til nevrologen at hun ikke sov særlig godt om nettene, var svaret at ja, det er et velkjent fenomen hos mennesker med fysiske og/eller psykiske sykdommer/diagnoser. Det er noe som gjør at kroppen bare ikke klarer å produsere nok melatonin- søvnhormon. Kroppen regulerer dette vanligvis selv ved at når man har vært våken og aktiv i et visst antall timer, så vil man bli trøtt, og trenger søvn. Når det blir mørkt rundt oss, blir vi søvnige og sovner. Det er normalen.

Men så skjer det noe hos mennesker som har enten fysiske eller psykiske diagnoser eller begge deler, som gjør at kroppen ikke produserer nok av melatoninhormonet. Så da kan man få problemer med å ikke sove nok eller sove hele natten. Noen sover for få timer, andre sover i rykk og napp.

Hos oss har dette vart siden datteren vår var født. Selvfølgelig, som nyfødt sov hun jo en god del, slik babyer pleier å gjøre, men etter hvert som tiden har gått, har dette endret seg. Og hvis hun skal få noenlunde nok søvn, må hun få tilskudd av melatonin.

Likevel, i perioder hjelper ikke melatonintilskudd nok heller, og vi ender opp med natt etter natt våkne fra 1-2-3-tiden, og mulighet for mer søvn risikeres å ikke være tilstede. Det er de nettene jeg opplever at jeg selv må dra med meg dyne og puter inn på sofaen og håpe på at jeg kan slumre av litt innimellom mens hun koser seg med leker eller får noen saltstenger å spise på sånn etter at mat er inntatt osv. Det er ikke førstevalget å begynne dagen før kl 04, men det må til iblant.

Min vanlige rutine disse nettene er å først prøve å roe ned, kanskje en drøm vekket henne, kanskje noe gjorde at hun våknet, og kanskje det å sitte stille i stuen, kose og finne roen igjen, vil få henne til å sovne igjen... det hender jo det og. Men denne uken har ikke vært en sånn uke. Kun en natt denne uken har jeg klart å hjelpe henne til å sovne igjen. Da våknet hun ca 01.30, vi satt stille i mørket i stuen, koste en stund, og hun sovnet i armene mine. Da fikk jeg lagt meg igjen og fikk et par 3 timers tid til med søvn- eller i alle fall tid under dynen i sengen. De andre nettene har vi endt opp (etter flere forsøk på å finne roen) med å starte dagen kl 03.30-04. Veldig frustrerende, men hva kan man gjøre?

Det går ikke an å lære seg å sove når kroppen ikke kan la deg sove jevnt hver eneste natt. Alle foreldre opplever sikkert at de har våkenetter også selv om barna begynner å bli store, og de fleste barna lærer seg nok at de skal være rolige, og prøve å sovne igjen selv, men det går ikke her hos oss. Jeg har prøvd hele veien. Helt siden første dag. For jeg vet hvor viktig søvn er for vekst og trivsel, for den kognitive bevissthet, evnen til å vokse, lære, forstå, utvikle seg.

Nå har jeg funnet ut at det går an å strekke håpet om videre ro og søvn om natten til et visst punkt. Etter det er det ingenting annet å gjøre enn å stå opp, brette opp ermene og begynne dagen. Og heller få noen muligheter for en høneblund eller to i løpet av dagen. Heldigvis får jeg anledning til å innhente meg litt på formiddagene. Ikke alle får det.

Jeg har tips nok og kunnskap nok til å vite hva som kan hjelpe en til å sove -vanligvis-, men selv mine kunnskaper kommer til kort. Det vanskeligste er ikke det å ha til tider hyppige tilfeller av våkennetter, men at folk ellers enten ikke forstår situasjonen, eller skal fortelle meg alt jeg gjør galt. Man kan jo prøve selv å tvinges til å sove. Det går bare ikke. Jeg vet det så altfor godt for egen del. Jeg sliter selv med god nok søvn, men som voksen kan jeg i det minste stå opp, være stille, se på tv eller lese til jeg føler nok ro og søvn igjen til at jeg får hvile videre. Men ikke alltid sove dypt nok. Man blir sliten til slutt.

Likevel bør jeg anse meg selv for en av de 'heldige'... for jeg slipper å døgnovervåke min datter. Jeg slipper å være nødt til å være nattevakt for å passe på at hun lever, puster, og overlever natten. De fleste av årets netter går greit, men periodevis er det våkne netter og grytidlige morgener!