søndag 29. april 2012

Tiden går... det er vår... og til kirken vi går...

Jada, tåpelig tittel, jeg vet det... Men hva kan man forvente 
på en strålende søndags ettermiddag når man 
er litt sløv og tom i hodet?

Nåvel, jeg har lekt meg med Picasa. Da fant jeg bilder av Pittelitenbabyen
og jeg ble helt mo i knærne og mør i hjerteroten!


Seeeeeee så deilig liten unge! Nydeligste skapningen jeg har sett! Den gang som nå.

Alle normale foreldre synes deres barn er tidenes underverk, og slik skal det være.
Da jeg skulle føde henne, sa jordmor at det var første gang hun hadde opplevd
en fødende mor le seg gjennom hele greien uten lystgass!
Jeg gledet meg så mye til hun skulle bli født at hver rie var en grunn til jubel, for da 
var hun en rie nærmere mine armer!
Og da hun endelig var hos meg, gjorde det ingenting at riene hadde holdt på fra fredag formiddag
til søndag kveld... Hun var verdt det- er verdt det!

I dag gikk vi langs Tveitevannet til kirken. Helt nydelig var det. 
Været i dag har vært strålende, vannet blikkstille, ender av forskjellige slag, måker og andre fugler 
var i full vigør både i luften, på vannet og i trærne.
Og vi så hvitveis, tusenfryd og smørblomster.



Det er så fint rundt Tveitevannet! En perle i nærheten.

Min mann har 'lovet' at det skal være fint vær og rundtom 20 grader hele uken som kommer...
Jeg håper han har rett..

Middagstid nå. Funderer på å lage pizza til meg og gryterett til Prinsessen min.

God søndag til alle. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar