Jeg tør nesten ikke å si det, men her i huset er vi i ferd med
å endre på søvnvanene våre, slik at dagen ikke begynner kl 04 lenger.
Det tar litt lenger tid om kvelden med masing, lek og sånt, men
det å få våkne av seg selv om morgenen, er gull verdt!
Det å få lov til å bli liggende en stund til bare for å døse, strekke på seg
og kjenne at kroppen sakte men sikkert våkner til liv,
er noe jeg ikke er vant til, og en uvurderlig luksus!
Jeg prøver å utsette leggetiden til minst en time eller to lenger enn
hva frøkna hittil har hatt som døgnrytme. De siste dagene har
vært vidunderlige i så henseende.
Og jeg håper det varer lenge.
Jeg kjenner kroppen min ikke er vant til det ennå, men det kommer seg.
Det er så deilig med en stille stund for seg selv
før dagen settes i gang.
Jeg har hørt at det er sånn det egentlig skal være, men
det har altså ikke vært normalen her...
La oss håpe det varer og varer og varer...
Det kan være en mulighet til restitusjon for mamsen...
som er ganske sliten av å måtte begynne dagen
'midt på natten'...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar