Jeg må flire.
Det er så rart å se en kopi av en selv gå rundt her!
Lille store frøken Dings, ligner på meg mer og mer for hver dag.
Så derfor får hun mine 'kjælenavn' som min mor ga meg...
For eksempel, når jeg var hjemme, likte jeg ikke
å være 'innestengt' i klær mer enn høyst nødvendig.
Det gjør ikke lillefrøkna heller.
Jeg var veldig nøye med at det jeg hadde på meg av klær skulle matche.
Jeg hadde et grønt seleskjørt, gul pologenser, gul strømpebukse og grønne klogger...
på 70-tallet...
Frøkna her blir sinna hvis hun ser at jeg ikke tar på henne
rette genseren til rette buksen. Det går ikke an å blande
feile plagg! Man skal da vel være fin og stilig uansett om man går i
joggebukse eller kjole?
Synes det er flott, jeg, at hun har så sterk vilje og så sterke meninger om
verden rundt seg! Synes det er flott at hun selv vil være med på å bestemme
over sitt liv og sin hverdag!
Da jeg var liten, var jeg veldig knyttet til min mor.
VELDIG knyttet til henne.
Jeg følte meg utrygg og lengtet hvis hun ikke var hjemme,
og da hun var hjemme, følte jeg at freden, roen og tryggheten kom.
Min mor var min klippe som jeg bygde mitt liv på.
Frøken Snibenholt er som meg. Hun liker ikke at jeg går bort for lenge.
Når pappa er her, går det greit, men mamma skal helst være i nærheten.
Selvfølgelig er hun ikke totalt avhengig av meg. Hun er en svært selvstendig
liten dame! Vil leve sitt eget liv, gjøre sine ting, være med sine venner,
men hjemme, og i fritiden, er hun lykkeligst når hun har mamma
i nærheten. Vite at mamma er her.
Slik som jeg var.
Jeg elsket å få sitte i armkroken til min mor.
Hun hadde de mykeste armene, de varmeste klemmene,
den beste å kose med av alle jeg kjenner.
Divajenten elsker å sitte på fanget til mamma, kose, legge hodet
til brystet mitt, eller på skulderen, og jeg skal holde godt om henne.
Stryke armene og ryggen, og bare koooooose.
Det er så godt å se at hun VET hvor elsket hun er.
Hun VET at hun er trygg, at hun alltid har mamma nær,
at hun skal aldri trenge å være redd, og når noe er galt,
vil mamma alltid være her og trøste, kose og gjøre alt
så godt igjen som mulig.
Slik hadde jeg det med min mor.
Min elskede mamma!
Jeg visste at hun var hjemme, eller like i nærheten.
Hvis noe skjedde på skolen, når jeg lekte ute,
eller hvis jeg var litt lei, syk eller hva som helst,
så visste jeg at jeg hadde et trygt og godt fang, og en favn som
kunne få hele verden til å føle seg elsket og ønsket.
I skrivende øyeblikk holder elsklingsungen min
på med å 'lage mat' på kjøkkenet.
Hun babler i vei... sikkert oppskrifter hun snakker om hehehe
og hun kommer til meg, vi har en herlig kommunikasjon sammen,
selv om hun har begrenset vokabular.
For øvrig... hun har vokst! Kjære vene! Hele garderoben holder på å bli for lite i størrelse!
Så vi får se hva nissen kommer med til jul!
Hun utvikler seg så fint! Har blitt så sterk i hele kroppen, og hun
får nye egenskaper hver dag, hver uke!
Nå kan hun komme seg ned fra sofaen selv, kan paralellkryping,
kan reise seg opp og går med hjelp.
Hun får flere ord nå etter hvert. Spennende!
Må bare høre etter.
Hun har en vidunderlig humor, og en smittsom trillende latter!
Og så kjærlig dukkkemamma som hun er!
Ser at hun overfører det jeg gjør og det hun gjør i barnehagen til dukkene!
Likhet for alle!
Det har jeg sagt før...
Jeg elsker gullskatten min over alt!
Herfra til enden av universet og tilbake!
Det er min konstante bekreftelse til henne...
Jeg elsker deg herfra til enden av universet og helt tilbake hit.
Og vi vet.. så langt er universet uendelig....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar