lørdag 31. desember 2011

Kokken vår lager middag for siste gang i år

Vår lille kokk er i ferd med å lage middag til oss på denne
nyttårskvelden! Ikke rart maten smaker godt når vi har en så fin og søt kokk!


På menyen står lammestek. Deilig lammestek med deilig saus, grønnsaker og poteter.
Så har jeg laget hjemmelaget vaniljeis til dessert. 
Skal bli bra det!

Jeg har aldri forstått hvorfor man jubler så vanvittig på nyttårsaften. Har aldri kjent den enorme spenningen og gleden over at det er et år over og et nytt på trappene. For meg er det bare en kveld.

Jeg har alltid vært redd for fyrverkeri. Spesielt når jeg vet at det er noen som ikke har kunnskap om bruken, fulle folk og skjødesløse folk som herjer på med raketter og sånt.
Stjerneskudd er helt ok, og hvis fyrverkeri behandles av profesjonelle, så er det vakkert og stemningsfullt, men det er den uvettige bruken som jeg synes er ubehagelig.

Likevel, jeg gleder meg til 2012. Jeg ser frem til nytt hjem, fremgangen til frøken Fin og Fjong, håper at hun får av seg minervakragen ved neste kontroll (noe jeg har håpet de siste 7 mnd), og jeg håper alt annet vi har på gang også løser seg. 

Jeg ønsker for 2012 at jeg kan bidra til at flere mennesker får hjelp via gruppen som min søster er ildsjelen bak; Sundenglenes hjelpegruppe. Kanskje jeg kan klare å hjelpe folk i min egen bydel? Det finnes nok folk over alt som dessverre sliter litt for mye til å klare seg alene. Sånn er det faktisk her i velferds-Norge.
Ingen er immun mot å trenge hjelp en gang i blant. Og det er ingen skam å be om det.

Jeg er takknemlig for alt som har ordnet seg nå på slutten av året. Jeg er veldig takknemlig for at min datter har fått medisinsk hjelp og kommet seg så bra som hun har. Jeg er takknemlig for mannen min, for hjemmet mitt, for innedo, vaskemaskin og den deilige sengen min når jeg er trøtt. Jeg sier også takk for mat, drikke og dopapir... tannkrem, såpe og dusj. -Tenk om vi levde i middelalderen. GUSHJ!!!

Jeg sender bønner opp til vår Skaper for at Han skal ta godt vare på alle vi er glade i og som betyr noe for oss; familie, venner, barnehagens ansatte, helsesøster, leger, fysioterapeut, ergoterapeut, sykehus og alle de som står på for at prinsessen vår skal få maksimalt utbytte av livet sitt. Om noen av dem har vanskeligheter eller sorger, ber jeg om at disse må forsvinne og ikke tynge dem. Og må de alle være ved god helse og ha styrke til å utføre sine oppgaver. Takk for innsatsen til alt støttepersonell rundt henne, og vi ser frem til fruktbart samarbeid i året som kommer.

Med disse ordene favner vi alle. Ta godt vare på hverandre. Vær forsiktig med fyrverkeriet!
Du er verdifull for oss!

Klem fra Pusejenten og moren

torsdag 29. desember 2011

Sundenglenes hjelpegruppe. Nestekjærlighet uten baktanker!

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Eldrid-hjelper-familien-som-mistet-alt-2632295.html


Her er en artikkel om en gruppe min søster er drivkraften bak. Hun har fått i gang et godt
nettverk av både hjelpere, bidragsytere og brukere. At det er anonymt er bra, for det er veldig mye skam
forbundet med å be om hjelp. Man skal liksom ikke trenge det her i Norge.

Jeg er veldig stolt av både min søster, familien hennes, alle som bidrar med stort og smått, og alle dem som stiller på dugnad for å hjelpe til. Til gjengjeld kan det være godt å vite at også dem som hjelper kan komme og få hjelp hvis det skal være nødvendig. Det er fantastisk arbeid gjort av alle sammen.

Denne gruppen, Sundenglenes hjelpegruppe organiserer både aktiviteter, får tak i mat, klær og utstyr ved donasjoner og giverglede. De trenger jo selvfølgelig mer hjelp slik at de kan gjøre mer,
og har derfor opprettet en konto der folk kan bidra med noen kroner, være seg et lite beløp eller stort.

Kontonr er 3628.56.28835.

Så om du har noe til overs etter julen, eller når som helst på året, håper jeg denne gruppen får oppleve giverglede.
Alle monner drar.

onsdag 28. desember 2011

Nye ord.

Utvikling skjer, om enn i sakte modus.

Nå har 'vi' her fått lære nye ord og lyder som vi må vite betydning av.

Fra de mindre medlemmer i denne familien er det ordene
Gari, Mmmmmammmmma og Addy. Vel, Addy er blitt sagt lenge i forskjellig form (æhi, ædi,)

Mammamedlemmet har fått frisket opp i ordene
ambidexter (høyre OG venstrehendt), endometriose (en tilstand som fører til blødninger utenfor livmor) og phalangy (ytterledd på ekstremitetene)

Vi begynner å bli reneste synonymordbøkene her.

tirsdag 27. desember 2011

Vår første småbarns- nestenulykke

Da har vi vært gjennom- og bestått vår første småbarnsulykke. Eller nestenulykke.
Og jeg vil påstå vi bestod den med glans!

Søta hadde seg en vandring rundt i leiligheten. I noen minutter ble vi litt opptatt av annet,
og fikk ikke med oss at hun var kommet til kjøkkenet. Der stod riskokeren på og kokte,
ledningen hadde falt ned foran skapene, og søta åpnet skapene.
Resultatet var at riskoker og alt innhold falt bang i gulvet. 

Vi hoppet til og på få sekunder hadde jeg fått henne på badet, flerret av klær og minervakrage og saumfarte
hud og hår for evt skader på huden. Jeg sjekket også bandasjene på kragen for å se om noe kunne være 
vått eller ha kokt ris på seg. 

Heldigvis har hun ikke fått noen skader. Men jeg ga henne et bad for å forsikre meg om at hun ikke hadde
vondt noe sted, og fikk tatt en ekstra sjekk. Hadde branngele klar tilfelle. Ingen skader! Takk Gud for det!

Min mann fikk ordnet opp på kjøkkenet så det ikke oppstod noen ulykker der. Kunne jo både blitt brann og vi kunne sklidd og skadet oss på griset på gulvet. Så jeg synes vi bestod prøven med glans!

Hun er blitt så flink å 'bompe' på rompen sin! Det går ikke susende fort, men det går fremover! Det er jo også en form for kryping.

I morgen skal hun få med seg bøker, lydbøker og cd'er i barnehagen. Lavt tempo og full kos der denne uken!
Er jo romjul! Men godt at hun får kommet dit. Blir jo helt hyper av å være hjemme med oss kjedelige foreldre hele dagen- spesielt når det stormer og er så ille vær!

Pappa ble med og hentet i dag. DET var stort det! Hun lo og jodlet og var helt i ekstase hele veien hjem!
Deilig å se sånn gjensynsglede og gjensidig kjærlighet!

Fortsatt god jul, og takk for det gamle.
Søta er trygg, sikker og svært godt tatt vare på!
Mer elsket barn skal man lete lenge etter!

lørdag 24. desember 2011

Jul i barnehagen og hjemme


Torsdag var det julenissefest i barnehagen. Det var litt skummelt med en hårete fremmed mann, 
men så lenge hun fikk være trygg på favorittante 2's fang, gikk det da på et vis.

 En flott trekløvergjeng med nissejenter! Søta mellom sine to favoritter
i barnehagen

Hun fikk sjokolade av nissen! Melkesjokolade. Noen som lurer på om hun likte det???


I dag har hun sittet i vinduet og kikket etter nissen og alle reinsdyrene.

Se så flink jente vi har! Hun har laget sin egen spisebrikke!


En elg...


Og en snømann så fin at! Fineste gavene jeg fikk i år!


Tante har strikket fint skaut til frøken fin! Hun kledte det veldig godt. Alt kler henne!


Søta fikk Duplo. Her leker hun med et trafikklys
(ps, det er skygge over nesen hennes, ikke noe annet)


Hun fikk politibil og sykebil også. Tror pappa syns de var gøye å leke med også!


Nå har kveldsroen falt og vi sitter her og koser oss med en film på tv.
Mette i magen og fornøyde med gavene.

Fortsatt god jul til alle våre venner og kjære.



tirsdag 20. desember 2011

Når papen kjem heim te jul...

Jeg har endelig fått meg den kjøkkenmaskinen jeg har ønsket meg
i sikkert halve livet mitt! Ikke Kenwood, riktignok, men who cares?


Nå skal det bakes og lages alt mulig rart jeg finner i gamle kokebøker! Gleder meg til å begynne å eksperimentere!

Søta har vært forkjølet en stund nå! Hun har lært hvor saltvannspray skal og nesespray...


Søt? Javisst! Ingen tvil! 

Og nå har papen kommet hjem til jul! Mer stas kan det vel ikke bli om selve julenissen kom på overnatting!


Da kan man stå helt alene på pappas fang, og pappa er hele universet! 
Han må granskes fra alle kanter. Sjekke at nese, ører, ansikt, hode og hår er ekte! 
At det virkelig er HENNES pappa som er der!

Og hun skal helst ligge i armene hans hele tiden. 

Nå er det jul for meg. Min elskling er hjemme, vi har fått mer ro rundt oss, ting begynner så smått å falle på plass, og jeg har fått humøret og given tilbake! 

Søta var så fin da hun la seg. Hun snudde seg som for å spørre meg; vil pappa være her i morgen når jeg våkner? Jeg sa til henne at pappa skal være her lenge før han må til Oslo igjen. Han er her i morgen tidlig og.
Da kom det et lite bekreftende sukk fra henne, og hun snudde seg til siden for å sovne.

Nå skal kvelden nytes med film, kos og mere kos.




søndag 18. desember 2011

Hvor lenge var Adam i Paradis?

Garantert lenger enn det Søta sov i natt...

Klokken var rundt 1745 da Gulljenten nesten sovnet på gulvet. Skulle jo IKKE sove på dagen,
så da blir man veldig trøtt om kvelden.

Ca kl 0215 lød det friske, glade, opplagte rop fra naborommet... Ingen tvil.
Her var det noen som mente;
OPP OG HOPP, MAMMA! KLOKKEN ER PASSERT MIDNATT! 
PÅ TIDE MED NACHTSPIEL!!! HURRAAAA!

Jeg stod opp, gikk inn til henne og tok henne opp. Vi gikk for å finne en yoghurt i håp om at det kanskje var sulten mage som var årsaken til denne nattevåkningen... Nepp, yoghurt var bare bensin på flammen...
Rundt kl 04 la jeg henne igjen for å sove, satte på avslapningscd'en og gikk til min egen
innbydende, myke, varme, deilige seng. Hun lå og pratet med seg selv en stund til. Tydeligvis mye på hjertet, hun der... Men det ble stille etter en stund. Puh, jeg kunne endelig få sove ferdig.

Til klokka var vel 0530. Dagen har begynt! Opp og spise frokost! Ikke sove nå, mamma!
Fordelen med å våkne så tidlig er at man rekker å få gjort mye rart før folk flest har 
tenkt å dra dyna av og sette beina på gulvet...

Ikke rart jeg måtte riste liv i henne da hun hadde sovet i 3,5 timer i formiddag... EN gang må man jo sove.
Jeg selv fikk nyte en god halvannen time på sofaen i stillhet og fred.
Ikke så verst det! Alltid et lyspunkt å se etter... nesten alltid iallefall.

lørdag 17. desember 2011

Deilig dag- del 2...

Måtte blogge litt til før jeg retter oppmerksomheten mot enten tv eller youtube.
Nå har jeg nemlig fått lagt inn bilder fra mobilen.

Se den triste minen... Det var ikke mer
lørdagsgodt. Verden er hard...

Snuppegull 'kledte på seg' i ettermiddag. Ny fashion! Bare så det er sagt.

Rett fra Paris. Motehuset L'esgargot..

Hun begynner å bli flink til å håndtere 'vanskelig' mat.  Det er ikke alle som får det til sånn helt uten videre, men min flinke jente lærer og lærer. Hun kommer til å nå langt!
Å spise saltstenger er bare et steg på veien til å bli Statsminister eller President...

Selvvalgt er velvalgt..

Og jeg smakte dette; Reese's pieces. Peanøttsmør i sjokolade med sprøtt dragè utenpå.
Om jeg likte det? Mjeehhh... M peanøtt er langt bedre.


'Noen' har fått det for seg for tiden at middag er ekkelt... Spiller ingen rolle hva som blir servert- om det er
oksehalesuppe, fiskeboller eller biff med bearnaise... (nåja, den var litt overdreven...)
Alt er 'vri seg unna' ekkelt. Da må man klage til pappa (om enn bare til bildet hans).
Vet du hva, pappa? Mamma VIL at jeg skal
spise middag.. Har du hørt sånt tull?

Men... hun lider ingen nød denne prinsessen. Hun får godt med tilskudd og næring. Og hun får rene spabehandlingen nesten hver kveld. I kveld var intet unntak.
Hun fikk hårkur (!) og silkeserum i håret, myk massasje etterpå, og var så deilig avslappet at
det var nære på at hun sovnet.

Ja, hun er en heldig liten diva! Men så er jeg heldig som får være moren hennes og!

Snart er det jul, og pappa kommer hjem! Det er den beste julegaven vi kan få i år. Som vi skal kose oss!!!





Deilig dag!

Må si at dagen i dag har vært en ganske deilig dag! 
Jeg våknet av meg selv (en sjelden glede) i 0715-0730 tiden i morges, 
det var stille i huset bortsett fra snøfting og snorkelyder fra naborommet
der verdens deiligste gulljente fremdeles sov, og en nabo under med 
tidenes verste røykhoste... Så jeg lå der og bare nøt det å våkne sakte!!!

Til slutt måtte jeg bare opp av naturlige årsaker... men fikk anledning til å ta meg tid, gå på kjøkkenet
og koke vann, begynne på frokosten og sette på tv en liten stund for meg selv.

Klokken 0845 hørte jeg at det begynte å bli litt liv i minikroppen som jeg er så stolt av.
Jeg gikk inn til henne og ble møtt med et stort, deilig smil i et trøtt og forkjølt ansikt.
Ingenting er så vidunderlig som når jeg løfter henne opp og hun legger armene
om halsen på meg og gir en god, fantastisk herlig kos!
Det kan få selv de mørkeste morgener til å bli som lyse sommerdager!

Jeg fikk gjort litt husarbeid før vi tok oss en tur opp i nabolaget vi skal flytte til. Jeg fant
ut sånn cirka hvor vi skal bo, så det blir spennende å få komme på visning.
Etter en tur på senteret dro vi hjem igjen og spiste lunsj.
Nå sitter jeg her og skal strikke litt. Søta sover visst nå. Det er iallefall stille der inne.
På dataen har jeg funnet frem P4 julekanalen. Stemning.

... nei... fantefrøken sover ikke, nei... Da får vi finne på noe kjekt. Pakke julegaver? Spise saltstenger?
Ja takk, begge deler kanskje..

God lørdag!

onsdag 14. desember 2011

Endelig kan jeg senke skuldrene og la julen komme

Det er en nesten deiligvond følelse. Min mor kalte det deiligvondt når noe vondt egentlig var en deilig opplevelse- som massasje (hvilket for meg er BARE vondt.. au au au!)

Nå har vi fått bekreftet at vi har et nytt sted å flytte til og begynne det nye året i,
jeg har fått medisiner for å kurere de hovne stemmebåndene, 
sylteflesket koker, gaver til tantene (mine søstre) er nå fikset
og Søta holder på med å lage julepresang til barnehagen sin
(med masse hjelp fra mamma, så klart... hun er jo bare nesten 3...)

I fjor heklet hun grytelapper... ja, du kan bare sitte der og tro at hun gjorde det helt alene!
Hun heter ikke Flinkejenten, min Håpefulle og Diva for ingenting. Dette er en jente som kan ting!
Og hvem vet hvilke grenser hun har eller ikke har?

Jeg har forresten tenkt å foreslå navneendring til henne... Lara Croft! Eller Wonderwoman... vel, litt ung for det, men med tiden.Tutta har futt i seg og liker action! 
Uten hemninger som i dag, ville hun nok vært av typen barn som henger i taklampa og har klippekort på legevakten... akkurat som bestemoren sin!

Min mor, da hun var liten, var en av 'guttene i gaten'. Sloss, lekte ball, røffe leker, og var stadig i ulykker der hun måtte på legevakten og sy. Hang fast i 'spir-gjerder' som var moderne den gang, fikk en kjærlighet på pinne til å kile seg fast i ganen, og rev den ut og dermed endte opp med digert kjøttsår i ganen.
Kallenavnet hennes var 'Fjellet'. Guttene turde ikke å bølle med Fjellet!
Sågar har jeg blitt fortalt at en gang holdt hun og en kompis nesten på å starte en ny bybrann... (sikkert en smule overdrevet...) da de fant ut at de skulle leke cowboy og indianer i skogen, og måtte tenne bål. 
Det viste seg at marken var for tørr, og ilden spredte seg fort oppover fjellsiden. De ble så redde! Så de løp sin vei når de ikke klarte å slukke den. Så kom de tilbake etter at brannvesenet var på plass, og med 
engleuskyldige ansikter spurte de; 'brenner det???'

Jeg tenker meg ofte at min datter ligner fryktelig mye på sin bestemor! Ikke bare utseendet, men personlighet og. En hardbarka, aktiv, tøysete, morsom, og inovativ liten frøken.

Jeg har alltid vært svært knyttet til min mor. Jeg elsket min mor, hun var min sjelsfrende. Jeg føler det som om vi var så nær knyttet til hverandre at (hvis jeg hadde trodd på reinkarnasjon kunne det hende) hun kanskje kom tilbake til meg som min datter. Men nå er ikke mitt trosbilde helt slik at jeg tror vi
blir født igjen... men at man kan være tilstede... ja det vil jeg ikke helt se bort fra.

Vel, jeg får fortsette å overvåke julegaven til barnehagen. Flinkejenten har tatt kvelden. Sover som en stein.

tirsdag 13. desember 2011

Lussekatter, Luciatante, og teori

Se så deilige Lussekatter jeg fikk i barnehagen i dag! 
Min jentebaby har vært med på å bake, og jeg er sikker på at
hun har laget akkurat disse to! Sikkert derfor de var så gode!


Min søster har fødselsdag  på luciadagen. Det er det visst ingen som får glemme.. Hun gleder seg like mye hvert år.  Jeg for min del har ingen glede se til-følelse om min dag.

Men over til noe annet! Jeg bestod teoriprøven i dag. Har ikke lest ekstra eller gjort noen forberedelser, men hadde en 'drit i resultatet' holdning. Og dermed slappet jeg av, og det gikk kjempebra.

Noen som ser at jeg bestod teorien i dag?

Søta vokser og utvikler seg! Hun har beggynt med å ville ha bestikk selv også når hun ska spise!
Søta øver  på å spise alene
 I går var vi til kontroll hele dagen. Kjedelige greier.
Tidlig ute i regnværet

Det var øs pøs regnvær hele tiden mens vi ventet på taxi som skulle hente oss. Men søta nektet å sitte gjemt inne i et regntrekk, så da måtte hun åpne og ha hendene ut!

Jeg måtte til akutt legetime i dag. På grunn av det var jeg så sein til å hente Deiligheten i barnehagen at jeg  fikk så dårlig samvittighet!

Nå ligger hun og sover, og jeg tror at jeg skal legge meg også.



søndag 11. desember 2011

Meg og mine goofy gaver...

Tror jeg snart begynner å bli kjent for mine teite og merkelige gaver...
Iallefall innenfor familien...

Min søster har bursdag om noen dager, så jeg ga henne gave i dag. Tror hun liker den.
Så ga jeg henne en søt liten eske... tom... Tilsynelatende tom.
Jeg sa til henne at den er ikke tom, for hver gang hun trenger det, kan hun åpne den og 
forsyne seg av all den kjærligheten hun trenger.
Og hun kan gi den videre til andre hvis hun ønsker det.
Goofy gave, men håper ideen var god.

For en del år siden satt jeg og laget julegaver. Jeg synes alltid julegaver er det vanskeligste å finne på,
for tenk om jeg har kjøpt feil, tenk om det ikke passer, ikke er fint nok, godt nok og dyrt nok osv.
Det året satt jeg med min kreativitet og vops! Der fant jeg ut at jeg skulle lage en 
'smeltet snømann' til henne. Garantert en julepynt som ingen andre har.

Jeg hadde en gjennomsiktig plasteske. Oppi der fylte jeg den med vatt, plasserte et par sorte filtøyne, en orange filt gulrotnese og sorte filt kullbiter til munn. Og en nisselue... Snømannen var jo smeltet.
Også en goofy gave...

Kanskje det er en av de tradisjonene jeg bare får? Plopp, så er en ny sprø ide på plass..
Hva finner jeg på til neste jul? Vi får bare vente og se.

lørdag 10. desember 2011

Det som gir ekte julestemning (året rundt)

Fordi jeg er blitt meget gitt, må jeg og gi.
Mitt liv er rikt på grunn av deg, du står meg bi.
De gaver jeg har fått av deg,
med gavmild ånd de deler jeg
med dem som trenger hjelp fra meg

Fordi jeg har fått mat og ly og meget mer
må jeg straks lindre andres nød når jeg den ser.
Jeg huser den som trenger til mitt enkle brød, min lune ild;
at noen hjelper og er snill.

Dette er tekst fra en salme som jeg ALLTID blir dypt rørt av og som er en jernstang jeg holder meg til når jeg prøver å være et godt forbilde for min datter. Jeg har nevnt det før, og nevner det igjen; jeg vil at hun skal lære seg å gi uselvisk av seg selv, være et godt og medfølende medmenneske, men ikke la seg utnytte.

Mr Positive. Fra Tyskland

I dag fikk vi en ny anledning til å gjøre mot en annen det vi ønsker at noen gjør for oss. Vi traff denne blide karen som var et godt bilde på ren optimisme der han kom med paraplyen sin og smilte. Jeg spurte om jeg fikk ta bilde og blogge om ham siden han gledet meg med denne fremtoningen. Det fikk jeg, og vi kom til å snakke sammen en stund.

Han har vært her siden 1 desember, og skal være her til ca 15 januar. Han ønsket seg vel mest akkurat nå en kopp varm god kaffe, men jeg hadde ingen penger på meg (og pleier ikke gi bort penger med mindre jeg er sikker på hvem og hvor de går til). Men han var sulten og jeg så at hendene hans begynte å bli en smule rosa av kulden. Han hadde kun det han gikk i og hadde i sekken.

Søta deler lørdagsgodten sin. Men ikke
dem som er smakt på...

Først fikk han boller av Søtnosen. Hun er så flink og gavmild! (hun skal få annen lørdagsgodt av mamma senere) Så ba jeg ham inn i gangen så han fikk varmet seg mens jeg fortet meg opp og fant frem luer, skjerf og noen få godsaker fra skapet. Det var ikke mye han fikk, men det var det vi hadde anledning til her og nå.
Jeg håper at han fortsatt vil klare seg og at han kommer hjem igjen trygt og sikkert og i god helse.

Fikk en god jul-klem og takk. Det er gave nok for meg denne julen- at vi har fått gi av oss selv til noen som trengte det mer enn oss.

Våre 'hjemmelærere', våre stedfortredende
fedre/bestefedre.

Vi har selv to stedfortredende 'fedre' som kommer hjem til oss en gang i måneden for å hilse på, høre om vi trenger noe, og hjelper oss hvis det er behov for det. De har alltid et hav av god hjertevarme og ekte nestekjærlighet som de deler med oss. Uten mennesker som dem er verden et fattig sted.. 
Så takk for at de finnes.

God førjul til alle. Må dere alle få ha det godt gjennom hele året, ikke bare i julen!
Husk at året har 365 dager. Gjør hver dag til en viktig dag.

torsdag 8. desember 2011

Blåsbortvær ute

I kveld regner og blåser det skikkelig. Så lenge jeg kan sitte varmt og trygt her inne i murhus, så 
kan det bare blåse og regne så mye det vil for meg. 
Da forsvinner forhåpentligvis is, snø og holke så det kan gå an å gå ute med vogn.

Det tenkes ikke mye på gamle med rullator og dårlige bein, funksjonshemmede med hjelpemidler som rullestol etc, eller småbarnsfamilier som fremdeles må bruke vogn
når det brøytes. Vi skal tydeligvis klare å klatre over kjempehøye brøytekanter, klare å svømme gjennom slapsedammer og holde balansen på glatten.

Jepp, vinteren er en fin tid, dere...
(noen som fikk med seg ironien?)


SKÅL! Jeg har fått Cosylan mot hosten!

I dag kapitulerte jeg angående hosten, den sexy rå stemmen og den såre halsen min.
Jeg ba om å få komme til hos hvilken som helst lege for å få hjelp.
3 uker med skikkelig tørr, hard brekningshoste har satt sine spor.
Våknet i natt og følte at jeg knapt kunne svelge vann. Det var så vondt.

Jeg fikk heldigvis komme til hos en vikarlege, og det ble tatt strep-test og crp. Ingen basiller, ingen halsbetennelse eller noen infeksjoner. PUH! Bra, for det har jeg ikke tid til.
Men jeg fikk Cosylan mot hosten, for det jeg har prøvd til nå har ikke hjulpet.

Så nå sitter jeg her og har tatt første dosen. Håper den funker kjapt. 

onsdag 7. desember 2011

En skapelseshistorie- min versjon






Jeg har tenkt og filosofert en del over Yngvar Numme's fantastiske
'En skapelseshistorie'. Den er bare så fin, morsom og gripende.

For dem som ikke har fått den med seg, vil jeg i korte, meget fritt gjenngitte ord fortelle den her;

DA GUD SKAPTE MAMMAMODELLEN

De fleste har hørt at Gud skapte alt på 6 dager, og at han hvilte på den 7.dagen. Men det alle IKKE vet er at Han jobbet overtid på den 6.dagen. Det var den dagen han laget mennesket.

Han hadde jo laget så store, fantastisk mirakuløse ting allerede, som himmel, jord, luft, vann, planter, dyr av alle sorter, og gitt liv til alt på den blå planeten som han kalte Jorden.

Fil:East - Guinean Savanna 001.jpg

Men etter å ha laget mennesket, holdt han på med en siste type. Det var en veldig vanskelig mennesketype, og Han var i dypeste konsentrasjon da en engel kom til Vår Herre og bekymret sa;
-Men sitter du her og jobber ennå? Du må ta deg en hvil, Herre! Du må være fryktelig sliten!
-Nei, jeg har ikke tid, svarte Vår Herre, -jeg holder på med den viktigste menneskefiguren min.
-Hvorfor er den så annerledes, da? spurte engelen.
-Jo, den er annerledes utstyrt enn de andre. Den har flere par øyne, et par foran som ser alt, sier alt med et blikk, viser klokskap og forståelse, medfølelse og avsky. Og den har et par i nakken, som kan se alt som foregår bak, kan se gjennom lukkede dører, mens hun likevel spør; barn, hva driver dere på med der inne? når hun allerede vet svaret. Hun kan se ting som er forsvunnet, og ser hva andre tenker, føler, og kan vise forståelse for dem. I tillegg har hun armer som strekker seg lengre enn normalt, som kan holde rundt alle, gripe et fallende barn, og lede dem gjennom livet. Hun har en rygg så sterk at den kan bære alle gleder, sorger, bekymringer og påkjenninger som kommer hennes vei uten at den knekker. Og hun har et hjerte som rommer mer enn jeg kan forklare deg her og nå. Hun er den mest komplekse skapning jeg har laget, og hun krever all min konsentrasjon så hun kan bli fullkommen.

-Men Herre, jeg tror Du har kanskje gjort en bitteliten feil... hun lekker...
-Hva mener du, jeg har gjort feil? Jeg er Skaperen, jeg gjør ikke feil! 
-...men se, Herre... Der! Det lekker fra øynene hennes. Hva er det for?
-Det kalles tårer! Men jeg har ikke plassert dem der...


(Dette var veldig fritt gjengitt. Hvis man vil ha den helt korrekt, må den vel googles).

Jeg synes hele historien er så utrolig vakker! Jeg ser for meg Gud sitte på sitt verksted, sent på kvelden, det har blitt mørkt, og bare en arbeidslampe lyser over arbeidsbenken der han står bøyd over mammamodellen og arbeider med alle finessene. Jeg forestiller meg også at engelen lurer på hvilket materiale Gud brukte da han laget mammamodellen, og at Gud sier han brukte det mest slitesterke materialet han kunne klare å lage. Og at de mammaene som fikk i oppgave å ta seg av barn med ekstra behov og barn som er så rene og vakre sjeler at de må beskyttes av mammaene- de mammaene blir limt ekstra godt sammen i sømmene.

Nyfødt og endelig her! Bare noen minutter gammel
Jeg har ventet på mitt gull siden jeg var 15 år. Det skulle ta meg nesten 20 år med venting før hun kom.
Hun er verdt hvert sekund jeg har ventet, og hun er verdt hvert sekund med søvnløshet, ekstra arbeid, bekymringer, gleder og sorger. Mitt barn, det mest fantastiske vesen jeg vet om!

Den første uken vår tilbrakte vi på nyfødtintensiven. Se
så nydelig!

Sover så søtt. Litt 'Cecilie Brækhus' stil.





Jeg måtte bare legge til noen av de mange fantastiske bildene jeg har av Elsklingsungen. Hun er en morsom liten frøken med så mange uttrykk, så masse potensiale, og stor personlighet. 
Jeg er så takknemlig for at jeg har fått lov til å bli hennes mamma. Uansett hvilke problemer og vanskelige situasjoner vi må finne oss i gjennom livet, skal hun alltid vite at hun er elsket hinsides all forklaring! Ubetinget, ubegrenset og uendelig!

tirsdag 6. desember 2011

Manikyr; Marmorert neglelakk, 1, forsøk

Nå har jeg begitt meg ut på manikyrverdens mangfold.
Jeg kjenner det blir ikke noe hyppig hobby, for jeg kjenner neglelakkens
dunst godt i luftveiene allerede.

Mitt første forsøk på marmoreringsteknikk
av neglelakk.

Men det var gøy å prøve seg på marmorering av neglelakken.
Så får vi se, da, når jeg får gjort den andre hånden. 
Skulle hatt gassmaske!

Betraktninger fra en burgersjappe...

I dag har jeg gjort noe jeg gjør sånn ca 1-2 ganger i løpet av en 10 års periode... ser det ut til.
Jeg lunsjet på BurgerKing. Hver gang jeg gjør det, tenker jeg; 
Hvorfor gjør jeg ikke dette oftere, det er jo så godt, og jeg fortjener å unne meg noe iblant...
Så nyter jeg måltidet, det smaker deilig til siste bit. DA kjenner jeg varsel 1;
Jeg får hjertebank, gulper, blir småkvalm og har sterkt behov for å legge meg ned.
For dem som ikke skjønner hvorfor en burger med tilbehør kan forårsake dette så har det seg slik at
jeg hadde en 'gastric bypass' slankeoperasjon, og en av bivirkningene av den er noe kalt 'dumping'.
Dumping er en reaksjon kroppen får der man kan få symptomer som hjertebank, kvalme, oppkast, svimmelhet, svettetokter, magesmerter, diaré og illebefinnende. Veldig varierende fra person til person.

Deilig før, men ikke etter...

Mens jeg satt der og ventet på at dumpingen skulle roe seg og jeg kunne fortsette min vandring i påvente av at det skulle bli tid for kjøretime, satt jeg og betraktet en gruppe mennesker av arten 'skoleelever'...

Det var tydelig at homo sapiens urinstinkter var i full beredskap! Om enn i 2011 versjon...
Fascinerende! Gruppen bestod av ca 12-14 vesener, hvorav ca 3-4 var av det kvinnelige kjønn og resten var av det absolutte maskuline kjønn... Hvordan jeg kan være så påståelig i min observasjon? Jo, det har seg slik nemlig, at de unge av arten har sine særegne karaktertrekk, spesielt når funnet i grupper som dette.

De kvinnelige av arten står med beina i kors, inntar mikroskopiske biter av et ostehorn. Det sømmer seg ikke å spise munnfuller... De har tendenser til å vifte med sine hårmanker, enten det er ekte eller uekte vare. De søker støtte (det er vanskelig å balansere på en fot over lengre tid) hos sine maskuline artsfrender og ler der det mest sannsynlig passer seg best. Dette er også et tegn til den maskuline artsfrenden at han har 
tekke, og at han kan være av interesse hvis han klarer å opprettholde denne fasaden.

Så har du de maskuline homo sapiens, fremdeles er det snakk om den unge, umodne, nesten voksne delen av arten. De fordeler seg i to grupper. Den ene gruppen plasserer seg i lagelig avstand, og den andre gruppen blir stående. Så kommuniserer de med gestikulasjoner, utrop og latter, noe som 
vel egentlig er ment å være tiltrekkende av forskjellig grunn. 
Dette spillet kan foregå over kortere og lengre tid før de samles igjen. 
Et sikkert tegn på at de er menn blant menn er når de klarer å fiske frem en kakemann og en flaske julebrus fra lomma. DET er testosteron over alle grenser! Og de kvinnelige av arten lar seg beundre...
Fascinerende scenario for enhver...

Nåvel, jeg hadde det knallgøy i kjøretimen i dag. Full fokus, full innsats på glatten og i snøføyka!
Med god bil og nye dekk var jo det 'piece of cake'.

Mitt elskede lille avkom har fått ny vogn av Mercedes Benz-kaliber! 
Og hun sitter i den som dronningen av Norge!

Limousinen til Søta!

Og hun liker Goro! Jeg kjøpte en pakke (til meg selv) som jeg skulle kose meg med...
Men så fikk hun tak i dem. Og da var de fort borte! 
Deilig unge, er hun!

MMMMM Goro!

I morgen kommer visst begge favorittbarnehagetantene tilbake. De har vært borte, og har vært savnet! 
Tenk å være så lenge borte fra Søta! Fysjom fysjom... og jeg som trodde livet KUN bestod
av å være med henne, leve for henne og bare henne... *kremt*

Velkommen uansett, vi gleder oss til gjensyn. Vi har forresten blitt godt tatt vare på av de andre.

Nå skal mamsen her prøve seg på marmorert neglelakkering igjen. Kjøpt sterilt vann, og håper det gjør susen. Springvann hjalp ikke. For mange mineraler i det... 
Spent på resultatet, men det får være i neste innlegg.

God kveld til samtlige!




fredag 2. desember 2011

Så har vi returnert hjem...

Da har vi vært i Oslo igjen. Gjort det vi skulle og kommet hjem.
Ingen nyheter, fremdeles minervakragen på, men tilhelingen er god.
Burde være det etter snart 7 mnd...

Men... jeg fikk en lenge etterlengtet lunsj med min elskede mann.
Vi har ikke hatt særlig mye anledninger til slikt, så det var koselig.

Søta Søtnos fant ut at det var gøy å kjøre bil.

Sett så fin sjåfør før?
Viktig å sjekke trafikken til siden og!

Nå får vi bare vente. Prøve å få i henne mer kalcium og magnesium. Kanskje det kan hjelpe på denne tilhelingen som tar så himla lang tid! Hadde vi bare visst eksakt noe som helst!!

På turen tilbake til Gardermoen, sovnet Søta. Tenk så fint man kan sove i en taxi!!

Se så fin en sovende engel!

Snart natta for mamma også. Har hostet meg sår i halsen. Har vært stresset til det punkt at jeg hadde krampe i nakken. Fikk heldigvis pleiere til å være barnevakt en stund i dag
så jeg fikk sovet en stund på formiddagen. Det hjalp.

Dessuten har vi klart å få punktert det ene hjulet på vognen... Snadder...
Bra vi snart får ny.