mandag 26. mars 2012

Flinkeste flinkejenten min!!!

Vi var på HABU i dag. (habiliteringsteam for barn og unge)
Det gikk faktisk bra. Vi fikk til og med tid til å spise lunsj i 
noenlunde ro og mak, og jeg rakk å gå  på do 1 gang... WOW!
Det er hektisk der, kan man si...

Snuppa pleier jo aldri å vise sitt sanne potensiale når så mange skal undersøke, sjekke, 
plukke og dille med henne, så i dag ble det litt til at jeg i tillegg
viste bilder og videosnutter på mobilen så de fikk se 
en del mer enn hun viste selv der oppe. Takk og lov for oppfinnelsen
'kamera' på mobil!

Jeg snakket med overlege på barnenevrologisk avdeling på slutten.
Nå skal det være sagt at det er hyggelige folk som jobber på HABU, selv
om det er et ork og man kan bli matt og stresset ved tanken på at man skal dit.

Legen og jeg snakket mye om utviklingen, han har jo fulgt henne siden spedbarnsalder.
Jeg fortalte at jeg så enorm utvikling. Jeg fortalte også at hun er så enormt kresen
og vanskelig i kostholdet, men at jeg gir henne tilskudd i tillegg fordi hun 
ikke får nok av viktig næring gjennom bare kost.
Jeg ble anbefalt å være strengere og mer bestemt med kosten og innføre mer protein og 
helst fjerne noe av karbohydratene. Spesielt middag er jo problemet, så nå får vi bare jobbe på her!

Så spurte legen meg; 'Hvordan oppfatter du situasjonen og fremtiden hennes?'
Jeg svarte at slik jeg ser det, har min datter potensiale til å bli akkurat hva hun selv vil- statsminister om så er.
Hun har stort potensiale, og hun skal alltid vite at hun er den beste av de beste som jeg/vi vet om.
Legen svarte meg at han la merke til at jeg var veldig positiv. Det er jo bra, og han 
hadde spurt fordi han vet at jeg tidligere har hatt tungt for å se begrensningene hennes.
Jeg synes det var svært omtenksomt av ham å tenke på min/vår reaksjon!
Og som jeg har sagt til diverse i helsevesenet før;
'Det er min RETT og min PLIKT som forelder å se det positive og fokusere på det, 
mens det er helsevesenets PLIKT å se begrensningene OG potensiale, og arbeide ut fra det'.
Hvis ikke foreldre er positive- gjerne 'ekstremt' positive, så vil ikke barn med større vansker få nådd sine potensialer, og foreldrene vil falle ned i en grøft av sorg, motløshet og destruktive tanker. Det gavner ingen.

Nå har flinkeste flinkejenten min spist 2 nugget biter med kylling, brun saus, grønnsaker og potet.
Hun var kjempeflink, spiste nesten alt sammen (mamma så formelig proteinene flomme), 
så da fikk hun en liten sjokoladebit til belønning/dessert. Nå skal vi kose!
Mamma MÅ kose. Mange timer siden sist nå pga alt som har foregått!

Ha en fin mandagskveld. Denne mandagen har vært fin. Med to fine mandager på rad, er jeg i ferd med å 
tro jeg ikke lenger kan være mandagsmotstander...

1 kommentar: