Nye bekjentskaper

Denne uken har virkelig stått i nye bekjentskapers tegn.

Ikke bare gjelder det bekjentskaper med mennesker, men også

utvikling og nye bekjentskaper innen den kulinariske verden.

Torsdag traff jeg en fin gjeng fra facebook. 

Jeg er med i en gruppe der hvor vi med fibromyalgi (og de med ME)

kan 'beklage' oss, få trøst og forståelse, støtte,

hjelp og oppmuntring, samtidig som vi kan le, spøke og ha det moro med hverandre.

Det føles som om man kjenner gruppens medlemmer så godt at man kan ha

vært barndomsvenner, men så er man egentlig fremmede for hverandre.

Det er deilig å føle sånt vennskap og sånn kjærlighet og samhørighet

med folk man har fellesskap med.

Torsdag var vi altså på Egon restaurant på lunsjtreff. Kjempekoselig!

Og faktisk, det er en befrielse å se at det finnes flere som meg!

Det er ikke bare meg som har mine vondter og mine merkverdigheter.

Jeg har blant annet lært hvorfor det gjør vondt å ha på sokker og knytesko...

Det er ikke mulig å se på et menneske at det har fibromyalgi, det er en 'usynlig sykdom'

I gamle dager ble det kalt 'kjerringsykdom' fordi det har alltid vært 

kvinner som i flertall har hatt dette problemet, men nå

kommer det frem at også fler og fler menn er fibromyalgikere.

De snakker bare ikke så mye om smerter, utmattelse og andre problemer tilknyttet Fm

Nå over til noe annet- Prinsessen av hele vestlandet;

Hvem ellers pleier jeg å blogge om?

Hun er jo min verden...

Hun har funnet ut hvor mamma gjemmer Ritzboksen og sjokoladebitene... i spiskammerset...

Det var her forleden dag etter at vi kom hjem fra barnehagen.

Jeg holdt på å lage middag, så mens den kokte seg ferdig, satt jeg i sofaen

og kikket litt på tv og øvde meg på pjoning og hakking.

Jeg hørte et fæla strev bak meg, og snudde meg. Der var hun i ferd med å 

forsere dørstokken ut til kjøkkenet. Det har hun ikke klart før, for dørstokkene er litt høye.

Så kom hun seg ut på kjøkkenet, åpnet spiskammerset, og der fikk hun tak i 

tupperwareboksen som jeg hadde satt på nederste hylle (pga plassmangel. Den ruver litt)

Hun fikk åpnet lokket, og koste seg med kjeksene. 

...og la dem fint tilbake i boksen etter at de var ferdigslikket....

Mamma må jo ikke merke hennes fantestreker...

Fredag kveld laget vi til fruktfat. Det var skikkelig snadder!

Snuppa har jo vært SÅ FLINK å spise normal mat de siste dagene!

Så jeg tenkte at hun skulle få smake frukt og bær også.

Ganske nylig smakte hun faktisk appelsin for første gang, så den var jeg litt småsikker på.

Hun koste seg med eple

Så litt appelsin... den var visst supergod, for den ble spredt 

utover hele bodyen, armene, ansiktet og håret...

Til og med jordbær likte hun!

DET var godt, det!

Så godt at hun nesten klarte å spise det, ikke bare slikke og smake.

Nå skal vi snart ha deilig middag. Oksehalesuppe med linser, grønnsaker, grov pølse og 

deilig kraft. Frøken Fin sin favorittmiddag. 

Og med linser blir det en middag proppfull av proteiner og gode næringstoffer.

Ha en fin palmehelg!