fredag 29. juli 2011

2 år, 5 mnd og 14 dagers bursdag i dag

I dag var endelig tiden inne for en mye forsinket bursdag.
Vår lille mirakeljente fylte 2 år i februar, så i dag
feiret vi 2 år, 5 mnd og 14 dagers bursdag.



Vi hadde hotdogfest med brus og kake som jeg bakte.




Da gjestene var i ferd med å gå, skjedde det så mange ting på en gang at vi glemte
å dele ut godteposene. Men de kan få dem senere.




Det var tanter, onkel, kusiner og fetter på besøk. 



Søtnosen ligger nå og åler seg rundt fra ende til ende av stuen, blant
duploklosser, postman pat bøker (mamma liker postman pat), og alle de andre lekene som 
tilfeldigvis fant veien ut av lekekassen. 


Så fikk hun verdens søteste sparebøsse!


En cupcake! Søt, rosa, blå og hvit cupcake. 
Den skal vi fylle med penger. Da blir ikke sparekuen alene...



torsdag 28. juli 2011

Hun gjør meg så stolt!

Det har vel neppe gått mine lesere forbi at jeg er stolt av min datter!
For meg er hun et mirakel. Mitt største ønske blitt virkelighet.


Hun når stadig nye milepæler. Stadig opplever jeg at hun gjør noe nytt,
sier noe, eller viser meg at hun kan mer.

Det er en av de største lykkefølelser en mor kan ha- å se sitt barn vokse og utvikle seg!

Jeg elsker deg, lille hjertegull!

Til minne

Lille skatten og jeg var i byen i dag,
ved Den Blå Steinen. Vi la ned en rose og tente tre lys
til minne om de omkomne og pårørende
etter 22 juli 2011

En rose, fra denne familien som en enhet




Tre lys, fra far, mor og barn i vår familie


Blomsterhavet, med hilsener, lys og lykter
Jeg hørte på radioen i morges at Den Blå Steinen skal få bli et minnesmerke for denne hendelsen
så lenge det trengs. Etterpå vil blomster bli fjernet,  men hilsner og mer varige ting (lykter, leketøy, gjenstander) vil bli bevart for ettertiden.

Det synes jeg var en god ide fra kommunen, at de tar vare på 
disse gavene, hilsenene og brevene som store og små har lagt igjen.
Jeg fikk denne linken på min facebook i dag.

Tenkte jeg ville dele den. Det gjorde meg stolt ydmyk å høre.

http://youtu.be/PcPrBBAh5tY

Håper det går an å få sett denne.

tirsdag 26. juli 2011

Jentetur til tante og guttene hennes

Nå som vi damene har vært alene noen dager, tok vi oss en tur
til tante, onkel og fetter på landet.


Ved Kleppesjøen, oss to damer

Vi gikk en kveldstur til Kleppesjøen og fikk masse deilig frisk sjøluft i lungene.

Vi plukket bringebær og blåbær langs veien, men det var ikke interessant å smake på for prinsessen.
Men tante, onkel, fetter og mamma hadde ingen problemer med å spise!

Etter at vi hadde vært nede på kaien, dro vi tilbake, 
og på veien kastet vi 'plopp' i bekken.

Det tok ikke lange tiden før prinsesse Fin-og-fjong sovnet. 
Hodet var knapt på puten før snorkelydene kom.

Sånt er  deilig.






søndag 24. juli 2011

Jeg er så takknemlig

Det er en ting jeg pleier å gjøre hver kveld.
Jeg pleier å takke for at min mann er min mann, og for at vi har så fin datter.

Nå er jeg mer takknemlig enn noensinne.
De er begge så fantastiske, fine, vidunderlige mennesker,
så fulle av kjærlighet, humor, glede og varme.

Så nå vil jeg vise min takknemlighet også her;

Takk, elskede, for at du er min mann, og for at du ville gifte deg med meg.
Takk, lille hjertegullet mitt, for at du kom til oss, og for at jeg får lov å være din mamma..

lørdag 23. juli 2011

Nestekjærlighet- viktigere enn noensinne!

De ubeskrivelige hendelsene i går viser at nordmenn har
uante mengder av nestekjærlighet og godhet i seg
når elendigheten og ondskapen griper fatt i oss.

Det er viktigere enn noensinne at vi viser nestekjærlighet for hverandre, passer på 
at våre venner, naboer og medmennesker i Norge
har noen som bryr seg om en. 

På vegne av alle oss 3 i familien vil vi gi vår sympati, medfølelse, og sender våre varme tanker
til alle berørte av denne grusomme tragedien.

Vi tenner lys og føler sorg for dere...

fredag 22. juli 2011

En god strikkedag

I dag føler jeg at kvelden byr på en god strikketid.

Det er noe med været, humøret og dagen i dag som gjør at jeg klør i fingrene
etter å strikke. Så får vi se, da, hvor god strikkedag det viser seg å være...

onsdag 20. juli 2011

Gleden av fremgang

I dag har det vært en laaaaaaaaaaaang dag.
Vi har fått nye vinduer, og lillegull og jeg var henvist
til soverommene 90% av tiden.
Vi prøvde å aktivisere oss selv, men det er grenser for hva man kan
klare å finne på på et soverom...

Men jeg har fått se hvor flink lillegull har blitt! Hun hopper og ler, står nesten helt alene, 
og skal helst herje mest mulig. Når anledningen byr seg, så freser hun avgårde
på rygg, over gulvet, finner noen ledninger, en stol å flytte på, eller
hva som helst.

Og språket hennes har blitt mer tydelig. Ikke det at hun har så mange ord,
men hun svarer kontant 'JA', og hun kommuniserer 
tydeligere uten å bruke ord. Men vi forstår.

Det er gleden av de store og små fremskrittene som gjør hverdagen magisk!

mandag 11. juli 2011

Plopp sa det, og min verste skrekk ble virkelighet (helsemessig)!

Så fort ting kan endre seg!
Man går rundt og gjør sine daglige sysler, kjenner seg litt uggen,
og vips, der har skrekken slått til.

For 7 år siden fikk jeg streptokokker i leggen. 
Det endte med 41,8 i feber, enorme smerter i foten og innleggele i 2 uker
der foten ble åpnet kirurgisk, og ble ikke lukket før 2 uker senere. 
Jeg var så syk at jeg var ved å stryke med. Legene trodde det var
Nekrotiserende Fascitt, men det var 'bare' streptokokker.
Siden den gang har det vært min største skrekk å oppleve det samme igjen.

Så skjedde det i går. Jeg var først uvel og trodde jeg hadde fått influensa, men det bedret seg.
Senere på dagen begynte jeg å svette voldsomt, kledde av meg og så det jeg trodde var
insektsbitt og rød hevelse rundt dem, og jeg merket at jeg hadde et usynlig, vondt
blåmerke (som da ikke var blåmerke, men hovne lymfer i lysken) som gjorde vondt
helt ned til ankelen.
Om kvelden begynte jeg å fryse så intenst at jeg måtte bruke 2 dyner, og likevel skjalv jeg.
I dag morges var leggen min rød, hissig, varm og hoven hele veien rundt.

Jeg har nå fått en antibiotika 'hestekur' og skal til kontroll hos legen i morgen igjen.
Jeg håper inderlig at det blir bedre dette døgnet slik at jeg slipper å bli innlagt på sykehus igjen!
La oss bare holde fingrene krysset!

torsdag 7. juli 2011

Tilværelsen i endring

I dag tilbragte Snuppegull og foreldrene dagen til å
stå i kø, vente og frustrere.
Men etterpå dro vi opp i barnehagen på besøk.

Der var det reneste sommerfesten! Deilig frukt, vafler, yoghurt, sang
og gøy som alltid. Så fikk vi låne favoritt. 'tanten' vår der også. (den ene av dem)

Lille Snuppegull var temmelig trøtt på vei hjem, så jeg la ned ryggen i vognen,
og tenkte hun nok kom til å sovne snart.
Plutselig så jeg, i knehøyde, en liten frøken på vei ut av vognen- baklengs!!!



Hun måtte jo ikke gå glipp av noe som helst som kunne skje utenfor vognen!

Ellers har kommunen (mener jeg det er) nå gått i gang med å lage stor rundkjøring her i krysset vårt.
Husene på andre siden av gaten er nå revet, og det er et trist syn.
Måkene skriker, for de hadde hekkeplass på tomten der.



En ny epoke er i gang. Gleder meg til det er ferdig utbygd