søndag 21. oktober 2012

Å møte sin sjelevenn...

Ahh, hjelp for noen dager!

Onsdag ettermiddag klarte jeg ikke å roe ned tempoet. Jeg virret rundt
som en forvirret høne, vasket kjøleskapet, 
organiserte kjøkkenskap og laget middag på samme tid.

Torsdag morgen satte jeg igang vaskemaskinen allerede kl 07.
Hadde flere omganger jeg skulle vaske. Regnet med å få gjort mye før avtale på formiddagen.
Men så... åf kårs... røk den skiten av en maskin...
Den har funket fint helt til nå. Men nå er den plutselig en skitamaskin!
Resultatet var at den ga beskjed om at jeg måtte lukke døren og trykke start...
om og om igjen...

Til slutt måtte jeg vri opp ALT for hånd, og bare legge det vekk.
Med mine armer går ikke sånt an uten at det straffer seg.

Om kvelden satt jeg her, med verking hinsides forklaring, og var både rastløs, deppa og 
irritert.

Da tikket det inn en melding. 'Hva skal du i morgen?'
Hmmm, tenkte jeg, 'ingenting annet enn husarbeid og helgehandel', svarte jeg.
'Da kommer jeg innom en tur', fikk jeg beskjed tilbake.

WÆÆÆÆÆ! Jeg ble helt satt ut! Meldingen kom fra en kjær venninne som bor
helt oppe i Nord Norge. Hadde aldri trodd det skulle la seg gjøre at vi kunne treffes!
Og nå kom hun på overraskende besøk en liten tur!

Jeg sov lite den natten. Fredag gikk jeg rundt meg selv og gjorde så godt jeg kunne
for å lage muffinser og sånt så jeg kunne lage noe kos til oss!
Telte timene, sendte sms 'hvor er dere nå?'

Så var hun der!  Endelig! Jeg fikk treffe min sjeleveninne i levende live! Klemme livskiten ut av henne!
Det var så utrolig koselig å ha henne her på besøk! 
Som om vi aldri hadde vært borte fra hverandre før.
Hvordan vi kom til å skifte samtaletema fra flytur til kroppsfunksjoner... ja det vet jeg ikke...
Men vi snakket om ALT vi rakk på kort tid.

Nå håper jeg det lar seg gjøre med et nytt besøk igjen ganske snart!

Takk for at du kom! Velkommen tilbake, Finen!

mandag 15. oktober 2012

Mammas lille 'Evertaster'

Ikke siden Harry Potter- bøkene kom ut, har jeg vært mer spent på å lese som nå.

Jeg har fått en bok som heter 'Evertaster', som handler om en gutt som er så kresen
når det kommer til mat. 

Akkurat i skrivende stund husker jeg ikke alt som stod i bokanmeldelsen,
men jeg husker at jeg tenkte: 'Ah, det der handler om min datter!'
flott pakket inn i action, fantasi og leserglede.

Så nå skal jeg lese! Til øyet blir stort og vått, regner jeg med.
Kanskje jeg finner den hemmelige ingrediensen og?
Kanskje Divadamen også ER en evertaster?

Bare tiden vil vise... 

La lesingen begynne!!!!

Evertaster

lørdag 13. oktober 2012

En rosa ballong til besvær...

I dag var vi ute og gjorde vår ukentlige lørdagsgodthandel.
Vi kom forbi noen damer som solgte diverse artikler til inntekt
for brystkreftforskning. Rosa sløyfe- aksjon.
Vi kjøpte to pins, og Snuppa fikk seg en ballong på pinne.

Fornøyde og glade begynte vi å gå hjem. 
Hun satt i vognen og viftet fornøyd med ballongen sin, 
og synes den var bare så morsom!
Hun lo og koste seg virkelig.

Så plutselig knakk festet der ballongen satt.
Ballongen fløy av, og ble tatt av vinden. 
Divajenten ble plutselig stille og så på pinnen hun satt igjen med.

Som den altoppofrende mamma jeg er, 
så jeg at det var min oppgave der og da å redde ballongen
fra en usikker skjebne blant biler, spisse kanter og hva ellers kan være fare.

Så da slapp jeg vognen, småløp etter ballongen, og 
klarte nesten å nå den noen ganger.
Noen som aner en type 'mr Bean' seanse???

Jeg ble plutselig klar over at jeg hadde sluppet vognen også. 
Da måtte jeg ha reaksjonen i orden! Redde ballong OG passe på Diva!

Jeg fikk tak i ballongen! Og heldigvis stod vognen til Diva i ro. Den hadde 
liksom 'landet' på et ganske flatt parti på fortauet.

Så da har jeg reddet dagen og en rosa ballong med rosa sløyfe-merke på.
Supermamma! Det er sikkert meg, det... hehehe Ballongenes heltinne!

Over til noe helt annet. Avslapping og indre ro...


Divafrøken kan det å chille etter den dag i barnehagen.
Og som alltid... hun gjør seg litt til for fotografen. Moroklumpen vår!
Kan du se hvordan hun fjoller seg?

Jeg prøver å lære meg meditasjon og sinnsro.
Det er faktisk ganske deilig. Og det har hjulpet meg når jeg er som mest utslitt.

Det er jo ikke noe jeg kan nekte for, at jeg er ganske så sliten...
Å ta seg av et aktivt barn som ikke kan klare ting helt på egenhånd,
samtidig som hun på så mange måter er som 'alle andre', bare
med hindringer på veien, så blir man sliten.
Så sliten at man ikke lenger klarer å sove, slappe av eller
finne ro til å redusere stresset.

Derfor er det en vidunderlig følelse synes jeg, å kunne
utvikle den spirituelle siden av meg selv. 
Jeg snakker ikke om å være åndelig- i kontakt med vår Himmelske Fader nødvendigvis,
men det å kunne gå inn i seg selv, 'sveve' ut og
finne krefter og styrke fra noe jeg ikke kan forklare.


Det er på en måte som å kunne reise ut av tilværelsen
og hente inn ro, fred, hvile og varme.

Når jeg har klart det- å meditere, hente inn mine 
spirituelle påfyll, så kan jeg også klare å være åndelig.
Klare å føle meg nær til vår Himmelske Fader.
Kanskje til og med føle Ham nær?... det hender vel det og.

Jeg elsker indianermusikk. Jeg fant denne musikken på youtube;
http://youtu.be/BYDjiKl5J4U


Ok, nå er det lørdagskveld. 
Jeg skal roe helt ned, slik at jeg forhåpentligvis sover godt i natt.

I morgen er en ny dag. Divafinejenten
skal utforske flere ting, kose seg med mamma, leke,
hjelpe til å lage middag, og være det perfekte lille vesen hun er!



Vi håper det blir like fint vær i morgen som det var i går og i dag.
Da kan vi gå lang tur. Til og med gå til kirken!



I går så vi en paraglider lande på Festplassen her i Bergen. Det var litt stilig! 
Jeg tror ikke jeg hadde turd paragliding eller fallskjermhopping.
Men min drøm er å få fly i helikopter over Bergen og omegn! 


Jeg avslutter med noen fine ord fra videoen lenger oppe;

Slik som solen varmer jorden, 
varmer kjærligheten oss.

Takk for i dag. Sov godt,  og ta vare på deg selv og dine kjære!