søndag 29. juni 2014

Hva heter du da, jenta mi?

Et helt vanlig spørsmål egentlig...


Men jeg må si at for oss er det faktisk et sjeldent spørsmål sånn fra utenforstående.
Det er så vanlig at folk snakker OVER våre barn, våre spesielle barn.
Som om de ikke skjønner, ikke ser, ikke er med.
Det taes for gitt at våre barn ikke kan verken snakke, forstå, eller reagere
på henvendelser fra andre mennesker.

Likevel, det har med menneskeverd å gjøre, å bli sett! Bli ansett som medmenneske.
Det går fint an å spørre ledsager VIA barnet. Hva heter du? Hvor gammel er du?
Liker du slik og sånn? Bare føre en enkel og grei samtale.
Så kan heller ledsager supplere for barnet som spørres.

De er nemlig ikke døve, ikke dumme, og ikke usynlige.

I dag møtte vi en bestemor som gjorde dette. Hun kom med sine barnebarn
og skulle hjelpe dem på dissen (husken). Storejenta vår satt
foran dissen (husken) 'sin' og ga den fart, unngikk akkurat at den sneiet hodet
på retur, og syns dette var kjempegøy.

Denne bestemoren kom altså bort. Hun så Gulljenta, og sa 'neimen heisann!
du var da en søt jente! Hva heter du da?' Deretter snudde hun seg til meg og
spurte 'hva heter hun?'

Jeg svarte hva hun heter, og sa 'tusen takk for at du spurte HENNE først. Det gjør folk vanligvis ikke, nemlig. De snakker OVER henne. FORBI henne. Som om hun ikke er der.'

Tenk at en så liten gest som å spørre mitt barn først, deretter meg, kan gjøre så stor forskjell.

Det gleder å oppleve sånt.

Ha en ellers fin søndagskveld.

onsdag 18. juni 2014

Frisk, fin og ved god helse!

Den siste tiden har vi vært hos forskjellige spesialister
for ekstra kontroller, og fått klar tale om at Vakrestejenten er sunn, frisk og
er velfødd. Ingenting å bekymre seg for.
DEEEILIG!
 
I dag fikk jeg komplimenter fordi hun er sunn og velernært. Jeg fikk beskjed
om at jeg vet virkelig hva jeg driver med, både
når det gjelder næring, kosthold og tilskudd.
Og det var ikke vanskelig å se at hun har det kjempefint.
Det var godt å få stadfestet det jeg allerede vet.
 
I dag skal vi lage tacogryte til middag. Kanskje det vil smake godt for en
forfinet gane? Så for dem som måtte tro at min datter ikke får
nok næring; æda bæda!

Nå har vi lekt, vært på tur, hun har kjørt rullestolen sin alene rundt på sykehuset
mens vi letet etter rette folkene som ikke var der de skulle være.
Ahrrrkkk så trasig det er når man får beskjed om å møte
på avd slik og sånn, man går dit, og stedet er øde som i villmarken.
Så gikk vi tilbake til informasjonsdesken, spurte hvor
folkene våre var... de var i et helt annet hus i enden av evigheten
og så til høyre.... Det endte med at vi gikk ned igjen og hentet vognen,
og da kom tlf fra den vi skulle møte... Hun ventet på oss på barneklinikken...
Atter en gang i motsatt ende av komplekset enn det vi hadde fått beskjed om.
Så vi har vært på jordomseiling... nesten.

Nå er det kveld. Maten er inntatt, sunn og god som vanlig.

Regner med at det blir fotballkamp på far og datter i kveld også.
Så da får jeg lese eller være på internett litt, jeg, da!

Over og ut fra den sunne, friske og helseriktige mor og datter!

Så det så!