tirsdag 31. juli 2012

Vi har fått Besta og Besten!

Vi har adoptert en bestemor og bestefar! Skjønneste paret vi har møtt  på lenge!
Vi kaller dem enkelt og greit Besta og Besten!


Lille Diva har tatt dem med storm, og det ser ut som om kjærligheten og gleden
er gjensidig! Det er deilig at noen er interessert i og villig til å være med henne
og stille opp for henne! Og gi meg litt avlastning! 
Gudene vet det har vært stor mangelvare på det!

Nå har jeg faktisk hatt en helt vidunderlig sommer. Min mann har vært her, hjemme på ferie, 
og jeg har blitt behandlet som en dronning. 
Nå 'jobber' jeg med å ikke gjøre særlig mye i det hele tatt, og tror jeg har fått
dreisen på det... littegranne... når jeg ikke har alt annet å gjøre på...

Men men. Snuppejenta og besta har vært mye ute på tur og vært rundt omkring hvor
det har vært lekeplasser å være på. 
Det er jo noe snuppa elsker! Tror den jenta kunne bodd ute døgnet rundt...


Det er en sånn fantastisk følelse å få en mettet, sliten, glad jente hjem
som har kost seg, som har fått steiner og sand i bleien og bodyen
fordi hun har lekt så mye. Så når hun har fått kveldsmaten sin og badet,
ja, da sovner hun kjapt og har en rolig natt.
Og det hjelper meg så jeg kan komme til hektene igjen!

Nå er det ikke slik at jeg overlater alt ansvar til alle andre, tro ikke det!
Jeg har jo alt hovedansvar, og vi gjør masse sammen både vi to og oss som familie.

Nå sist helg dro vi til byen. Det var 'bonden marked', hvilket jeg med tungt hjerte måtte 
overse denne gangen (ellers hadde jeg blitt fristet mer enn jeg kan forklare)
Det var strålende vær, og vi koste oss både inne i butikker og ute.
Vi var rett og slett turister i egen by!



Vi fikk med oss musikk og de vanlige sommerattraksjonene.
Gullmannen er tilbake! Jeg er glad jeg IKKE er ham


Elsklingsungen koste seg. 

Nå har barnehagen begynt igjen, og hun er kjempeglad for det. Hun elsker jo barnehagen.
Neste uke kommer favorittbarnehagetante nr 1 tilbake. -Og de andre; nr 2 og den nye nr 3...

Her hjemme er det full sving med rehabilitering av fasaden på huset vi bor i.
Skal si det er mye bråk med sandblåsing, boring og drilling m.m.
Vi gleder oss alle sammen som bor her til at det blir ferdig. 

Nå er det hekletid. Finne frem puter og pledd, og kose meg med håndarbeid.
Ønsker alle mine lesere en god kveld.


mandag 23. juli 2012

Fremskritt! Fremskritt! Fremskritt!

Jeg sitter her i sofaen og ser på min datter. Og jeg blir helt varm av lykke.

Hun gjør så store fremskritt på så mange måter!
Hun er mer vokal. Hører godt at der er samtaler på gang, hun svarer og spør,
men det er ingen ord å tolke... bortsett fra de få ordlignende lydene
hun har gjort i lengre tid. Men samtalen er der!
Hun roper WAWWA! Og når jeg svarer 'Ja! Hva er det, pusen?'
Så kommer det en 'setning' der hun 'snakker' med aaahh-ooooo-iii- lyder.
Når jeg så fortsetter med evt å svare; 'Jeg kommer, jeg skal bare gjøre ferdig det jeg holder på med'
Da svarer hun bekreftende. Som om hun sier 'OK'.

Hun snur seg, har satt seg opp på rompa alene på kjøkkenet ved å dra seg opp
med hjelp fra skuffene. Hun kommer seg dit hun vil, peker klart og tydelig
når hun vil ha noe som står på bordet.
Hun har også utviklet tykkerefleksen sin mer. Det syns jeg er et kjempestort fremskritt!
Med tanke på at hun kunne risikert å være lam fra haken ned, er dette
et klart og tydelig bevis på at barnet vårt er et lite stort mirakel!
Og kirurgene som opererte henne har absolutt gjort en fantastisk jobb.
Rikshospitalet er ikke bare inkompetente, slik man kan få inntrykk av via media.

Hun har humor som en jevnaldrende, ler og følger med på tegnefilmer hun liker
og gjør stadig flere fantestreker slik alle andre 3,5 år gamle gjør.
Hun blir stadig mer og mer selvstendig.

Jeg er så stolt!

søndag 22. juli 2012

Tynget stemning, men lyspunkter likevel

Så har vi kommet til 1 års markeringen for den grufulle hendelsen som skjedde i fjor.
Jeg husker at i fjor var min mann i hjemlandet sitt da dette skjedde, og
han trodde det var en tåpelig spøk først da jeg ringte og fortalte hva som hadde skjedd.
Det gikk først opp for ham omfanget av bombingen og massakren på Utøya
da han leste det i lokale aviser i det Vest-Afrikanske landet, nyhetssendinger på tv og radio fortalte
om hva som hadde skjedd langt der nord i Norge, og han leste om det på nettet.

I år har 22 juli en tung følelse. Ikke bare kjenner vi på oss den omsorg og medfølelse som de fleste
andre normale mennesker føler for de pårørende og etterlatte ofre, men vi har også (som tidligere nevnt)
vår egen sorg å jobbe med. Min svoger Seth's død for noen dager siden.



Jeg kjente ikke Seth, men jeg elsker min mann, og jeg kjenner hans sorg og smerte over tapet hans.

Vi har prøvd å både være her for ham, men også gitt ham rom for å være alene. Så livet har gått videre på sin egen måte.

Lille Frøken Fin har kommet med et nytt uttrykk. Hun ser svært misfornøyd ut og sier 'O-O-O-O-O' når noe ikke er helt som hun vil... eller hun vil at pappa skal gjøre noe for henne.

O-O-O ingen flere ritz? Uhørt!


I går var det skikkelig høst! Men 'noen' måtte bare ut og  leke. Så da  satte vi oss i bilen vi har lånt en måned
og dro til barnehagen. Det var kjempekjekt at det regnet på ansiktet! Akkurat lik moren sin som liten...




Jeg måtte jo ta bilde av meg selv bak rattet. Er unektelig deilig å kunne komme seg rundt tørrskodd og uten å slite seg ut!

Når vi begge hadde blitt våte gjennom regntøy og alt, var det på tide å dra hjem og tørke.
Utrolig at man i JULI måned må bruke sjal, lue, handsker og strikkejakke!


En uke til av ferien fra barnehagen. Den skal vi nyte som best vi kan! 
Være sammen, gjøre ting sammen og kose oss.

Hverdagen kommer fort nok!



onsdag 18. juli 2012

Til minne om onkel Seth

I dag ble vi vekket av en telefon fra Ghana.
En av mine svogre hadde havnet på sykehus,
han hadde store smerter og spydde ukontrollert.
Han hadde vært på jobb, da bilen hans hadde havnet i grøfta.
Han hadde gått ut for å dytte bilen tilbake på veien, da han følte at et ribbein
brakk, og han falt sammen der og da. Kunne ikke reise seg igjen.
Klokken 06.25 norsk tid (04.25 ghanesisk tid) ringte svigerfar
og fortalte dette.

3 timer senere ringte han igjen. Seth hadde ikke overlevd...

I dag sørger vi. Søtejenta har hengt rundt halsen på pappa hele dagen,
og vi har kjøpt lys og blomster som vi har ordnet til for
å minnes vår bror, svoger og onkel.
Jeg kjente ham ikke selv personlig, men sørger for min mann.

Jeg er likevel takknemlig for en ting iallefall. At min mann er her!
At jeg kan få lov til å være her for ham og trøste. Jeg er glad han ikke er i Ghana.

lørdag 14. juli 2012

Smerter og sorg- er det positivt eller negativt?

Jeg vil aldri påstå at hverken smerter, problemer eller sorg er noe kjærkomment...
Jeg er ingen sadomasochist heller!
Men det er en motsetning til alt, og det kommer an på ens holdning hvordan man vil takle
motgangen man møter i livet.

I dag har jeg en særdeles fantastisk smertedag.
Jeg velger å bruke den beskrivelsen fordi den er positiv og full av håp fremfor å
legge meg ned, si 'ååååååååå auuuuu jeg har så vondt! Jeg lider!'
Dagen i dag er full av planer, og jeg akter å nyte den til fulle til tross for at
skuldre, korsrygg, kne og ankel kjennes ut som det har blitt knust av en dampveivals...
Jeg skal ut og kjøre bil- det er en GOD terapi for meg. Da glemmer jeg det vonde,
fokusen blir flyttet, og jeg får en pause.
Jeg skal 'langt ut på landet' til min søster, og vi skal snakke, spise lunsj og leke med
ungene våre (barn og barnebarn respektive)
Så skal jeg hjem igjen til den mannen her i verden jeg setter over alle andre menn i universet.
Han skal lage god suppe (gleder meg!) og da kan jeg ligge på sofaen
og jeg kan ta ting helt rolig.
Å bli pleiet og dullet med er veldig veldig god medisin i seg selv.

Det er alltid en motsetning til alle ting i livet. Godt og vondt, lyst og mørkt, dag og natt, glede og sorg, smerter og smertefri, god helse og sykdom. For å vite hva det ene er må man nødvendigvis gå gjennom den andre

Sorg er også en vond opplevelse alle går gjennom. Det er ikke alltid like lett å takle sorgen.
Absolutt ikke! Når man mister en man har kjær, man er sårbar og sliter, kan sorg føles
altoppslukende. Man må tillate seg da å kjenne på sorgen, bruke den tiden man trenger for å komme gjennom den tyngste tiden, men så må man for egen del også ta seg selv i nakken og
løfte seg selv ut av situasjonen før den fortærer en fullt og helt.


Jeg har vært på begge sider, og går stadig gjennom motsetninger i alle ting i mitt eget liv. De siste årene har jeg derimot lært meg til å bli sterkere og sterkere. Når jeg nå møter motgang, faller jeg ikke så langt ned lenger, og stigen opp igjen til overflaten er lettere og kortere.

For meg er motivasjonen min datter. For hennes del må jeg bli sterkere slik at hun kan bli sterk. Jeg må utvikle meg og lære mestringsmåter slik at hun kan utvikle seg og finne sine mestringsmåter.
Jeg må være et forbilde så hun kan strekke seg lenger og lenger.
Men får du en negativ opplevelse i livet ditt, hvorfor ikke da benytte den til å lære noe positivt?

Jeg vet ikke hvordan jeg vil reagere hvis noe skulle skje som er av høyst alvorlig grad. Jeg velger derimot å takle det ved å ikke dvele over det før jeg er i situasjonen.
Man kan jo ikke ta sorgene på forskudd. Man sparer ikke hverken tid eller energi på det.

Lev i nuet, nyt dagen, jag det vonde bort. Det har ingen plass her!

fredag 13. juli 2012

Et meterlangt innlegg på gang!

Jeg har SÅ MASSE på hjertet i dag. Jeg har bilder fra de siste ukene å dele med dere, og masse bruspulver i blodårene (eller kanskje det skyldes mangel på søvn?)

Hver gang jeg er ute, eller jeg gjør noe inne med Hjertegull, så tenker jeg
'dette må jeg dele på bloggen!'

Jeg får bare begynne i den ene enden, og kommentere bilder osv etterhvert. 
Ikke regn med noe kronologisk rekkefølge...

Hjertegull, prinsessen, mirakeljenta vår har fått seg kimono! Hun er så fin i den atte!

Hun fikk belønning sist helg fordi hun har vært så flink i barnehagen og hjemme.
Da ble det grisen og anden fra 'Timmy Tid' som falt i smak


Jeg kjøpte min første Deborah Lippmann neglelakk. Den skal være av høy kvalitet og sånt, men 
sånn holdbarhetsmessig kan jeg styre min begeistring. I stil... den kom seg og jeg likte den bedre etter et par strøk! Trodde den var mørk purpur. Men den var svart med purpur glitter i. Stilig!

Hjertegull og jeg var ute og lekte i barnehagen like i nærheten. Der har de (foreløpig) ikke
riktig type disse/huske  for henne, så da måtte vi improvisere. Sitteskall i hjuldissen var en ok løsning
men ikke sikker nok etter min mening. Men hun fikk kost seg litt.


Prøvde å få til et fint bilde av oss to bestevenner, men ikke lett med en hånd når man skulle hatt begge til å holde gullungen sin. Hun er blitt flink til å sette brillene på plass!

Jeg har hatt et lerret liggende lenge. Så var det en dag at jeg trengte en forandring.
Så kom jegg på at jeg har heklegarn i samme farge som sofaen. Da var det bare til å 
stifte fast tråden og surre. Vips har man et helt eget, personlig kunstverk!

Verdens flinkeste maraccas musiker! 

Og Kong Neptun har begynt å bruke krykker... ifølge
grafittikunstneren DOLK

Mitt forsøk på røff stil...

Jeg laget en supergod amerikansk eplepai

Til slutt... mitt heklearbeid nå om dagen! En kjole. Den er virkelig kjekk å lage!

Sosiale medier

 Det er mange debatter om sosiale medier på godt og vondt.
Det er både isolerende, urealistisk og har sine baksider, men det har også mange fordeler.

Jeg er en stor tilhenger av Facebook. Vanligvis bruker jeg bare litt tid om kvelden
på facebook og oppdaterer meg selv på mine venners aktiviteter og
hva som foregår der ute.

I går kveld koste jeg meg sånn på facebook at jeg var nær ved å få latterkrampe!
Jeg er med i en gruppe for oss med fibromyalgi og folk med ME.
Det ble startet en tråd. En tråd av frustrasjon egentlig.
Den lød sånn ca sånn (kort gjenfortalt):
'Hva er det med mannfolk og bortroting av ting?'

Damen som skrev tråden luftet sin frustrasjon over at hun hadde gitt sin mann
noen rene, nyvaskede, sammenbrettede bh'er som nå var borte vekk.
Så begynte 'vi' andre å kommentere. Det begynte med forståelse og forslag til steder hun kunne lete etter dem, ble styrt over til komfortable boxershorts, utprompa undertøy og
Petter Solberg-sitater... Seint på kvelden blir dette vanvittig morsomt!
Flere av oss lo sånn at våre respektive ektefeller kom vandrende fra diverse rom for å se hva som foregikk...

Man kan ha et godt sosialt liv selv om man av forskjellige grunner hindres fra å
fysisk være tilstede med venner. Det er ikke alle forunt å kunne gjøre det.
Man kan være hindret av sykdom, barn, bosted langt borte fra folk, eller andre grunner.
Da er det så godt å kunne le, gråte og snakke med andre som får stor betydning i ens liv uten å bli møtt. Jeg har møtt min aller nærmeste venninne på denne måten.
Vi har vært bestiser i nesten 10 år. Aldri truffet henne, bare chattet, sett hverandre på skype og sånt. Jeg bor her, hun bor i USA.

Forresten, man kan finne mye forståelse og lærdom om ens egen situasjon også.
-At man ikke er alene, og at man ikke er så annerledes enn andre som man kanskje trodde.



onsdag 4. juli 2012

Potetbutikker og god service

Jeg har sansen for potetbutikker.
Det er vel et nytt begrep jeg nettopp har kommet på.

En potetbutikk er en sånn altmuligbutikk som har alt fra maling og sparkel til leker og kjøkkenutstyr.
Jeg har vært innom slike i dag. Har de ikke det du trenger, så har de alltid gode råd.
Det er god service, synes jeg.

Det er der du finner doble fustasjeomkoplingsopphengere og sånt.

Hva jeg kjøpte?

.....doble fustasjeomkoplingsopphengere...

:-P

søndag 1. juli 2012

Miraklenes dag!!!!

Jeg burde rett og slett sitere en tekst fra en kristen julesang:

GO TELL IT ON THE MOUNTAINS! OVER THE HILLS AND EVERYWHERE...

Min datter gikk LANGT i dag! Uten hjelpemiddel, men med mammas
hjelp og støtte! Hun var så fabelaktig flink!
Jeg ble så lykkelig og så stolt og glad at jeg gråt gode mammatårer!

Jeg VET at min datter vil klare å bryte de grenser som per dags dato ser ut til å være hindere for henne. Hun lar seg ikke stoppe av midlertidige hindringer! Hindringer er til for å forseres!
Og det kan hun definitivt!

Min datter; MIRAKELJENTA!