Smerter og sorg- er det positivt eller negativt?

Jeg vil aldri påstå at hverken smerter, problemer eller sorg er noe kjærkomment...

Jeg er ingen sadomasochist heller!

Men det er en motsetning til alt, og det kommer an på ens holdning hvordan man vil takle

motgangen man møter i livet.

I dag har jeg en særdeles fantastisk smertedag.

Jeg velger å bruke den beskrivelsen fordi den er positiv og full av håp fremfor å

legge meg ned, si 'ååååååååå auuuuu jeg har så vondt! Jeg lider!'

Dagen i dag er full av planer, og jeg akter å nyte den til fulle til tross for at

skuldre, korsrygg, kne og ankel kjennes ut som det har blitt knust av en dampveivals...

Jeg skal ut og kjøre bil- det er en GOD terapi for meg. Da glemmer jeg det vonde,

fokusen blir flyttet, og jeg får en pause.

Jeg skal 'langt ut på landet' til min søster, og vi skal snakke, spise lunsj og leke med

ungene våre (barn og barnebarn respektive)

Så skal jeg hjem igjen til den mannen her i verden jeg setter over alle andre menn i universet.

Han skal lage god suppe (gleder meg!) og da kan jeg ligge på sofaen

og jeg kan ta ting helt rolig.

Å bli pleiet og dullet med er veldig veldig god medisin i seg selv.

Det er alltid en motsetning til alle ting i livet. Godt og vondt, lyst og mørkt, dag og natt, glede og sorg, smerter og smertefri, god helse og sykdom. For å vite hva det ene er må man nødvendigvis gå gjennom den andre

Sorg er også en vond opplevelse alle går gjennom. Det er ikke alltid like lett å takle sorgen.

Absolutt ikke! Når man mister en man har kjær, man er sårbar og sliter, kan sorg føles

altoppslukende. Man må tillate seg da å kjenne på sorgen, bruke den tiden man trenger for å komme gjennom den tyngste tiden, men så må man for egen del også ta seg selv i nakken og

løfte seg selv ut av situasjonen før den fortærer en fullt og helt.

Jeg har vært på begge sider, og går stadig gjennom motsetninger i alle ting i mitt eget liv. De siste årene har jeg derimot lært meg til å bli sterkere og sterkere. Når jeg nå møter motgang, faller jeg ikke så langt ned lenger, og stigen opp igjen til overflaten er lettere og kortere.

For meg er motivasjonen min datter. For hennes del må jeg bli sterkere slik at hun kan bli sterk. Jeg må utvikle meg og lære mestringsmåter slik at hun kan utvikle seg og finne sine mestringsmåter.

Jeg må være et forbilde så hun kan strekke seg lenger og lenger.
Men får du en negativ opplevelse i livet ditt, hvorfor ikke da benytte den til å lære noe positivt?

Jeg vet ikke hvordan jeg vil reagere hvis noe skulle skje som er av høyst alvorlig grad. Jeg velger derimot å takle det ved å ikke dvele over det før jeg er i situasjonen.

Man kan jo ikke ta sorgene på forskudd. Man sparer ikke hverken tid eller energi på det.

Lev i nuet, nyt dagen, jag det vonde bort. Det har ingen plass her!