onsdag 22. november 2017

Søteste jenta og bestisen

I dag fikk jeg bilde tilsendt fra skolen. Det viser min datter og bestevenninnen hennes i samlek. Som tatt ut av virkeligheten slik den er for meg- men på hennes/deres premisser.

Litt forklaring: Min datter liker godt å få være med meg på kjøkkenet når jeg kokkelerer. Jeg er veldig glad i å lage mat, og setter pris på folk som spiser maten min. Dette har lille frøkna fått med seg og lært av mamma.

Så til bildet. Hun sitter ved lekekjøkkenet i klasserommet, og hun "koker mat" som hun serverer til venninnen som sitter ved siden av. Og hun mater venninnen som ikke kan spise selv. Menyen bestod av klementiner. Sunn og god kost, det!

Jeg er bare så stolt av min veslevoksen jente! De to er bare så herlige og så glad i hverandre som bare bestevenninner kan være!


onsdag 23. august 2017

3 Klasse allerede

Tenke seg til at frøkna nå har blitt 8 år! Tiden går jammen fort! Og det har skjedd store forandringer hos oss.

Faren og jeg har skilt oss. Jeg har fått ny kjæreste, og han er tusen ganger mer tilstede og er en svært god rollemodell som pappa enn hva faren dessverre har vært. Fineste jenten vår elsker ham, og han elsker henne. Det er så deilig å se, og deilig å oppleve den gjensidige kjærligheten og omsorgen vi har for hverandre. Det merkes til og med utenfor hjemmet. Vi er glade, smilende og viser omsorgen for hverandre både hjemme og ute.

Faren til snuppa har selv valgt avstand. Jeg merker at det er stor påkjenning for min datter hver gang hun har hatt besøk av faren sin. Hun blir overmåte glad når han kommer, og når han drar igjen blir hun nesten lammet. Hvor gikk han? Hvorfor dro han fra meg? Får jeg se ham igjen? Når ser jeg ham? Elsket han meg ikke lenger? Det er spørsmål jeg kan lese ut fra hennes holdning og væremåte. Det gjør vondt i et mammahjerte å se barnet sitt forvirret og trist. Hun som alltid ellers er en blid og fornøyd solstråle. Da er det viktig at vi voksne rundt henne er sterke, trygge og viser henne all den kjærlighet og omsorgvhun trenger med tålmodighet. Vi har kontroll, og hun vet hun har oss. Alltid. Vi drar ingen steder.

Nå går hun altså i 3 klasse. Hun har blitt en stor og fantastisk jente. En liten dame i utvikling. Hun stortrives på skolen, hvor hun også har fått en bestevenninne. Når de får være sammen, merker vi hvor glade de to jentene blir. De er rimelig glad i hverandre. Og til tross for totalt forskjellige utfordringer og funksjonsnivå, er de to jentene ganske like hverandre i både sinn og skinn. Jeg hadde aldri trodd vi skulle få oppleve at hun fikk en bestevenninne siden hun ikke omgås andre barn på samme måte som andre gjør.