lørdag 24. mai 2014

FA FA FA FA FA FA FA FA FA FA FA FA FA FA FA FA

...Nei, det har ikke rablet for meg ennå...
Denne overskriften er altså teksten i en av sangene som  Datarock
spilte, og hele salen var med. Givende tektst, vanskelig å lære,
men vi klarte det... *flire*
 
I dag har vi vært på Rockekonsert i Grieghallen.
Vi var så heldig at vi fikk 3 gratisbilletter fra
Home-Start. Tusen tusen takk!!!!
Vi har virkelig kost oss og opplevd noe stort, spennende og nytt i dag!
 


Vi traff på en mann som tydeligvis var i utdrikkingslag med kompiser.
Sexy huladame... hva?....
 

 
Måtte jo bare ta bilde! Tøft gjort å gjøre noe sånt som dette!
Jeg hadde aldri gjort det. Så langt strekker ikke min selvtillit og mitt mot seg.
 
 Og nå... Tilbake til det vi har gjort i dag!
Vi fikk altså billetter til en barnekonsert, en rockekonsert
der det var Datarock som var bandet, og de hadde med seg 400 barn
i et kor som var med og sang og opptrådte!
Kjempegodt gjort å få plass til så mange på en så pass liten scene!
 
 
 
Storeflinka syntest det var både spennende og gøy, men også skummelt!
Hun er ikke så glad i mørke saler. Derfor liker hun heller ikke kino.
Men det var veldig modig gjort av henne å
være med på nesten hele konserten!

 
Det var faktisk ganske bra musikk!
Mye bedre enn det jeg har sett på youtube. Det er helt sikkert!
 
 
Det var nok tryggest å sitte på fanget til mamma
der det gikk an å både få kos og
ha noe å holde seg nær når det ble for masse blinking og
for mye lyd.

 
Vi fikk heldigvis seter nær utgangen.
Og det var et megastort pluss syntest jeg, at
det var lagt så godt til rette for at rullestolbrukere også
skulle få være med på konserten!
 
 
Nå er jo jeg blitt en 'talsperson' for funksjonshemmede
i den form at jeg ser veldig på den verdigheten de 'pleietrengende'
får, for det er SÅ viktig at de får samme verdighet og samme
behandling fra andre mennesker som vi 'normale og friske' får
I den grad det er mulig å ha et tilnærmet normalt liv,
synes jeg det er viktig for ens verdighet og livskvalitet
å få lov til å gjøre som 'alle andre'...
Ikke hemmes av sine restriksjoner... om det går an å si det sånn...

 
Ja.. vi måtte ha smokken med. Når det er nytt, skummelt og
man trenger trøst og kos, så er den god å ha!

 
Men hun kan faktisk være uten også!
Den henger ikke fast, slik noen tror....
 
Forresten, Noe helt fantastisk skjedde etter konserten!
Storeflinka klatret opp nesten en hel trappeavsats alene!
Helt på egenhånd! Det er første gang jeg ha sett henne faktisk komme seg opp en trapp!
 
 
Med litt forsiktig beskyttelse tilfelle fall, hjalp Støttisen vår
henne oppover. Passet på at hun ikke falt ned, men hun fikk lite eller ingen hjelp
til å komme seg opp. Det klarte hun selv.

 
Støttisen vår (støttekontakten til Storeflinka) er kjempesøt og grei!
Hun er en blid, glad, koselig, hjertevarm, og supersmart
jente som studerer for å bli fysioterapeut!
Det er jo helt skreddersydd da at hun får bryne seg på
verdensmesteren vår.
Og Søtaen vår ser ut til å like Støttisen godt også!
Så godt at hun kan overse mamma når Støttis er der *glad mamma her*

 
Jeg er fremdeles mer eller mindre lamslått av beundring over Storeflinkas
fantastiske prestasjoner!
 
Jeg vet det høres ut som overdrivelse å si at hun er så fantastisk,
så unik og så superflink hele tiden,
men i mine øyne er det at hun klarer å mestre noe nytt
av større betydning enn at Berlinmuren falt!
Det er riktige skritt i riktig retning!
I retning av selvstendighet!
 
Takk for en flott dag, Storeflinka og Støttisen!
Denne mammaen er ganske så lykkelig akkurat nå!
Takk for i dag og god natt.
Søtsaken sover, og mamsen skal bare sløve resten av kvelden
 
*sukker fornøyd og gleder meg til morgendagen også!*
 

fredag 23. mai 2014

Storeflinka den mesterlige!

Gjett om jeg er en stolt mamma!

Min datter har ridd på hest!

 

I dag da jeg kom hjem fra helgehandelen, kom støtte-og spesialpedagogene gående
og ropte på meg for å få snakket med meg.
 
Jeg spurte hvordan det hadde gått på bondegården i dag, og de fortalte at
det hadde vært en superduper dag!
Så fortalte de alt det vår vakre, flinke, modige datter har gjort.
Hun har ridd på hest, hilst på sauene og kaninene og kost seg
med å spise lunsjen sin helt alene!!!!
 
Og jeg... joda, jeg er nær gråten av stolthet!
Tenk så modig! Ikke redd for de store dyrene, men heller mestrer dem!
Akkurat som mamma, liker hun mye heller hester enn sauer og andre dyr.
Mamma er også glad i hester.
Elsker kyr som ikke er ekte- altså figurer, tøyleker, morsomme bilder etc..
men ekte kyr... skummelt!!!!!!
Hester er derimot ikke farlig. Bare spør modigste jenta jeg vet om!
 
 
Tenk å være så flink! Se de fine bildene!
Jeg synes det er en så fantastisk hendelse at jeg nå kommer til å
se nærmere på mulighetene for å la henne få gå på rideskole
eller noe sånt. Jeg vet av erfaring fra tidligere at
det å ri, omgåes dyr og lære seg rytmen og holdningen ved å sitte
på en hest. Så det kan bli spennende å se om vi får til!
 
Jeg er kjempeglad for at hun har fått være med på denne utflukten i dag.
Hun er en modig, hun har guts! Og hun er min datter!
 
Elskede tøffingen min!
Er så stolt av deg!
 



søndag 18. mai 2014

Norges 200 års grunnlovsfeiring; 17 mai 2014

Lurer på om folk i 1814 synes det å få egen grunnlov og selvstendighet i Norge
var like stort og mirakuløst som det jeg synes gårsdagens hendelser var...
 
Se på disse to bildene;
 
 
                                  
 
Disse bildene er tatt med mindre enn 1 års mellomrom.
På det første bildet, i fjor sommer (Rundtom juli mnd) hadde Storeflinka
fått KAFOer. Det er skinner som går over kneet. Det andre ble tatt i går, 17 mai 2014..
 
For det første, samme stol, samme jente. SE som hun har vokst!
For det andre, på bilde 1 har hun støtte og er 'bundet' og avstivet, og stod alene for første gang.
På bilde nr 2 har hun ingen skinner, ingen støtte annet enn at hun holder fast i kanten av altanen!
Og for bare ca 1 mnd siden klarte hun knapt å stå på beina i mer enn noen sekunder.
I går stod hun i minst 5 min inntil jeg tok henne med inn for å skifte klær.
 
 
Hun er en luring! Så smart!
Hennes favoritt 'hideaway', kosested, er vinduskarmen ved sofaen.
Her er karmen akkurat bred nok til at hun kan ligge i den og vinduet kan åpnes
og har barnesikring på.
I vinduet henger en pendellampett. Skjermen er i glass.
Det morsomste som finnes når hun er i vinduskarmen sin er å dytte til lampen
slik at den dingler frem og tilbake. Jo større fart, jo artigere er det!
 
I går ga hun så kraftig fart på pendelen at den gikk rett i vinduet! Trodde
både skjerm og rute skulle knuse.
Så jeg tok tak i henne, kjeftet og sa NEI!!! DET FÅR DU IKKE GJØRE!!! Mamma har sagt nei mange ganger før! Nå SLUTTER du!
Jeg ble litt sint fordi jeg både skvatt til og ble bekymret for at hun skulle bli skadd
av knust glass og greier. Men hun... rampen... flirte sånn fanteflir...
Så, etter at jeg liksom 'roet meg', dro hun for gardinene og ga pendelen kjempefart...
HAHAHAHA hun vet at hun er rampete når hun gjør sånt,
og jeg ELSKER at jeg må kjefte og irettesette henne!
For det er så NORMALT!
 
 
 
 

 
Vi feiret 17 mai på skolen i går. Det er alltid kjekt når skolekorpset og klassene
kommer gående bortover gaten vår på vei til sykehjemmet for å spille for de gamle.
Synes de gamle på sykehjemmet er ganske heldige, for de får både
barnehagebarna i vår barnehage som kommer og synger
den 16 mai, og da blir de jo totalt mo i de gamle knærne sine!
Og på 17 mai ettermiddag kommer skoletoget og synger og spiller for dem.
Det er ikke alle steder man får så mye underholdning på en sånn spesiell dag!
 
 
Flinke barn var de! Taler, sang og underholdning.
 
 
Og vi damene var ute på spradetur og viste oss frem for allmenheten
med de vakreste jentene i hele verden!
Dronningene av gata var ute med prinsessene av gata...
 
 
Her er tante og minifrøken.
Tante har fått sitt eget tegn (tegn til tale- tegn).
Det er ikke verst!
Tante fikk til og med masser av koser i går!
Pleier aldri være tid til det når vi er sammen, for da skal det lekes først...
 
 
Jeg lovet Storeflinka da vi var på sykehus og opererte anklene, at
'når du er ferdig med gips og alt dette greiene her, så skal mamma kjøpe en kåpe
til deg og så skal du få ha på finsko og vi skal gå ut på tur sammen!'
 
I går fikk Storeflinka ny kåpe på, og hun hadde fine blå småsko (som ble oppskrapt etter 5 min)
som lovet. FIIIIINE STOREFLINKA! Hun var så elegant lille damen!

 
Og selvfølgelig.... bollespising er obligatorisk på dager som dette.
 
En ting jeg syns er spesielt flott ved vår nærmeste skoles arrangement
er at på kafeen har de ikke bare den vanlige menyen
med pølse, brus, boller og kaker og kaffe...
De hadde samosa, rundstykker med pålegg, kaker og småkaker
fra mange forskjellige kulturer- i tillegg til pølser, is og brus...
(for dem som ikke vet hva samosa er, så er det trekantede 'vårrull' lignende
saker med kjøtt og grønnsaker i. Veldig godt)
 
Nå er det søndag 18 mai. Sola titter frem innimellom, og
vi skal ut og leke om litt. Så skal vi ha med oss
tante og lillefrøkna hjem igjen (håper vi) og spise rester av
gårsdagens raspeballemiddag til lunsj.
Vi hadde nemlig røkeknoker, raspeballer, bacon, kålrotstappe og pølser.
Alle magene ble godt fylt opp... og alle like trøtte
 
Ganske flott dag!
Gratulerer med dagen på etterskudd, Norge!
 
 
 
 
 

lørdag 10. mai 2014

Aktiv dag! Ingen latskap her, nei

Wow! Vi har hatt litt av en aktiv dag i dag!
Jenta vår er så aktiv at det er nesten umulig for oss å holde tritt med henne!
 
I dag begynte vi med en helt vanlig tur til senteret, handlet, tok en runde
og kom hjem igjen.
 
 
 
 
Hun var tøff og stilig som vanlig. Skaut på hodet og match all over...

 
 
Buksen matcher skoene, skautet matcher jakken. Jakken matcher visst alt...
 
I dan fant vi ut at vi skulle prøve oss på et klatrestativ ikke så langt fra her vi bor.
Jeg har vært veldig tilbakeholden med å prøve det hittils fordi det har virket
så voldsomt krevende og beregnet for store barn.
 
Men i dag prøvde vi altså dette klatrestativgreiene!
Og gjett om det ble suksess! Sheesh!
 
 
Der var rutsjebane, 'nett', klatredeler, forskjellige nivåer
 

 
utfordringer for Lek med  tall, bilder, tunnell
'fjellklatringsvegg', 'gullskattbøtte' som kunne heises opp,
og mye mye mer!

 
Og mamma etter... Mamma klatret, kløv (er der rett skrevet mon tro?)
og gjorde så godt som en mamma kan gjøre i et noe
restriktivt område...
Er jo ikke akkurat beregnet for 'fullvoksne' mennesker som meg
:-D

 
Og frøkna klatret, opp stiger,

 
igjen og igjen. Ville IKKE hjem, for det var jo så kjekt!

 
Det er jo SÅ fantastisk å se hva denne jenta kan klare hvis hun bare får slippes løs!
Der er liksom ingen hindringer... bare tunge ting å gjøre.
Men med den standhaftighet og det fokus hun har, kan hun klatre
selveste Mount Everest om hun vil....
 

 
Jeg tror det gøyeste, mest interessante var å få ligge inne i
tunnellen. Der fikk hun se seg selv
i svake reflekser i metallet den er laget av.
Og hun ble lenge der inne. Nøt akkustikken, følelsen,
inntrykkene...
 
 
Jeg tror vi skal ta oss flere turer bort til det lekestativet der, ja!
For der fikk hun virkelig utfordre hele seg.
 
Nå er hun nybadet, mett, trøtt og sikkert snart klar for sengen.
En fin og vellykket dag i dag for Storeflinka.
 
 
 
 
 
 


fredag 2. mai 2014

Er hun syk? Nei, bare ferdig med et stadium :-D

Nå har jeg i 5 år vært vant til konstant babling, tyting og lyd fra
verdens beste Storeflinka.
Men de siste dagene- spesielt denne uken- har hun vært adskillig stillere enn vanlig.
For meg har det betydd en av få ting;
  1. At hun sover og kan ikke snakke, men da ville hun snorket høylydt...
  2. At hun var i narkose og ikke kunne snakke, men da hadde hun ikke vært med meg.
  3. At hun er syk og noe plager henne, men da pleier hun å sove, sove, sove.
 
Ingen av disse punktene stemte, så jeg har gått litt sånn småengstelig rundt
mer eller mindre med paracet og nesedråper klar- tilfelle sykdom...
Det hadde bare passet så dårlig om hun var syk nå, for jeg selv har slitt med en massiv
halsbetennelse og vært redd for å smitte henne.
Jeg trodde til og med at kanskje hun kunne være fornærmet eller skuffet over at jeg
 ikke hadde krefter til å være kosemamma sånn som ellers.
 
I dag nevnte jeg det i barnehagen, og sa at jeg var en smule bekymret for sykdom.
Da fikk jeg en 'gladmelding' om at hun faktisk har vært sånn for det meste
av tiden de siste ukene. Særlig i barnehagen, forstod jeg.
Og da kom påstanden i form av et halvveis spørsmål;
Kanskje hun er ferdig med bablestadiet og er i ferd med å lære språk?
 
Det kan sikkert stemme, for hun er blitt veldig klar i sin tale i det siste.
Ikke fått særlig flere ord, men de hun har er klarere.
Særlig klar og tydelig er 'ja' som bekreftelse på noe.
 
Og i morges kan jeg 'sverge på' at jeg hørte henne si
'Farmor'... vi har bare ikke noen farmor, vi...
 
Men 'farmor' er et avansert ord! Så da er det kjempekult!
Superstolt!!!!!!!