onsdag 23. august 2017

3 Klasse allerede

Tenke seg til at frøkna nå har blitt 8 år! Tiden går jammen fort! Og det har skjedd store forandringer hos oss.

Faren og jeg har skilt oss. Jeg har fått ny kjæreste, og han er tusen ganger mer tilstede og er en svært god rollemodell som pappa enn hva faren dessverre har vært. Fineste jenten vår elsker ham, og han elsker henne. Det er så deilig å se, og deilig å oppleve den gjensidige kjærligheten og omsorgen vi har for hverandre. Det merkes til og med utenfor hjemmet. Vi er glade, smilende og viser omsorgen for hverandre både hjemme og ute.

Faren til snuppa har selv valgt avstand. Jeg merker at det er stor påkjenning for min datter hver gang hun har hatt besøk av faren sin. Hun blir overmåte glad når han kommer, og når han drar igjen blir hun nesten lammet. Hvor gikk han? Hvorfor dro han fra meg? Får jeg se ham igjen? Når ser jeg ham? Elsket han meg ikke lenger? Det er spørsmål jeg kan lese ut fra hennes holdning og væremåte. Det gjør vondt i et mammahjerte å se barnet sitt forvirret og trist. Hun som alltid ellers er en blid og fornøyd solstråle. Da er det viktig at vi voksne rundt henne er sterke, trygge og viser henne all den kjærlighet og omsorgvhun trenger med tålmodighet. Vi har kontroll, og hun vet hun har oss. Alltid. Vi drar ingen steder.

Nå går hun altså i 3 klasse. Hun har blitt en stor og fantastisk jente. En liten dame i utvikling. Hun stortrives på skolen, hvor hun også har fått en bestevenninne. Når de får være sammen, merker vi hvor glade de to jentene blir. De er rimelig glad i hverandre. Og til tross for totalt forskjellige utfordringer og funksjonsnivå, er de to jentene ganske like hverandre i både sinn og skinn. Jeg hadde aldri trodd vi skulle få oppleve at hun fikk en bestevenninne siden hun ikke omgås andre barn på samme måte som andre gjør.