søndag 27. mai 2012

Bruspulverblod og sommersol for meg og fine Frøken

De siste dagene har jeg følt meg regelrett sprudlende 
lykkelig. Som om jeg har bruspulver i blodet.
Til tross for at jeg torsdag morgen våknet opp med
verking, manglende energinivå og sur som eddik pga streiken som 
gjør at Søta ikke får gått i barnehagen og få være med vennene sine der.

Jeg har fremdeles fabelaktig vondt i beina, og lurer på hva røntgenbildene vil vise.
Derfor har vi ikke fartet land og strand rundt hver dag, men kost oss og virkelig hatt det deilig her hjemme.
Med det nydelige været, kan man overhode ikke klage over noen ekstra dager fri.


Fredag ringte Søta til pappa og til tante med hustelefonen! 
Tenk så flink at hun vet hvordan telefonen skal brukes! Det kreves intelligens
og modning for å håndtere en telefon- selv om man ikke ringer på ordentlig.
Et fabelaktig positivt steg fremover selv om det kan virke ubetydelig for andre.

Vi tok en lang spasertur ute også. Frem og tilbake, frem og tilbake. Plukket litt på 
de parkerte bilene, løp litt i walkeren, holdt på å trille utfor kanter.. 
Mamma måtte virkelig passe på og ha øynene med seg.



Lørdag ettermiddag var en luksus for mamma. 
Da var det velværedag i kirken for oss damene.
Det var fotsoneterapi, håndmassasje, manikyr og make-up.
Ikke hver dag man får anledning til sånt og samtidig
få oppleve kjente folk på et helt annet nivå enn ellers.
Gulljenten fikk farte fritt hvor hun ville, så lenge hun beholdt kragen på og ikke var i fare.
Hun har faktisk lært seg å ta av kragen selv. 
Så nå må jeg holde øye med henne hele tiden. 
Det liker jeg. Det er så velsignet normalt!
Jeg føler meg så fin i den grønne tunikaen fra Ghana som min svigerinne har laget.
Det er gjort et flott arbeid med den.


I formiddag lunsjet vi på altanen. Deiligsnusken var en skikkelig fantejente med 
mange grimaser. Prøvde å fange dem, men var ikke kjapp nok på knappen.
Det var visst kjempegreier å spise ute. Det må vi gjøre igjen.
Jeg har begynt å ta kragen av under måltidene etter at 
jeg fikk klarsignal for at det var greit.
Fineguri setter tydelig pris på friheten det gir henne. Hun har blitt sterk i nakken nå.



Så kom tante, onkel, kusine og lillefetter Storegutten på middagsbesøk.
Vi laget grillbein med hjemmelaget potetsalat, grønn salat og til slutt 
bær og melonmix med vaniljeyoghurt til dessert.
Grillbeina rakk jeg ikke å ta bilde av, men de var gooooooooode!
Meny har godt kjøtt, så jeg tror jammen jeg skal kjøpe flere og ha i frysen.
Ikke så ille pris heller.

Nå er det leggetid. Jeg har sett på Harry Potter (ja, igjen...), chattet på facebook
og spist opp resten av bærene og melonkulene. 

Mitt lille underverk sover. Gud som jeg elsker den ungen!!
Det finnes ingen måleenheter som kan måle min kjærlighet 
til min datter. Min øyensten, mitt hjerte. Hun er mitt livs aller største kjærlighet.
Jeg takker Gud for henne hver dag. Jeg har ventet på henne siden jeg var 15 år. Hun fortjener
alt i hele verden og hele universet!

Jeg pleier å si til henne;
Besteste besteungen av alle besteunger i hele besteungeuniverset.
(M.a.o; beste ungen som finnes i fortid, nåtid, fremtid og evig tid)


Når hun legger seg om kvelden, sier jeg alltid
'God natt, min skatt, sov godt i natt.'
så kysser jeg henne mellom hver del av setningen.
Det sa min mor til oss, og da sov jeg bedre.
Jeg håper det gir henne den trygghet hun trenger og fortjener
Hun skal alltid vite at mamma er her. For henne.
'

Et barn er en ren sjel, en engel sendt fra himmelen. 
De trenger vår beskyttelse og omsorg til å bli de beste mennesker de kan bli.
Deres utgangspunkt spiller ingen rolle, de har like stor rett til 
å bevares som de gudegaver de er.








torsdag 24. mai 2012

Når barnehagen streiker, må vi gjøre noe annet


Vi våknet altså til den årlige nyheten som kommer omtrent hver vår; STREIK!
Da ble det ingen barnehage i dag, og mamma hadde ikke mulighet, og ikke energi heller
til å gå på jobb i dag. Så da måtte vi finne på noe lystbetont som ikke nødvendigvis
krevde allverden av konsentrasjon og krefter.

Jeg har begynt på arbeidsavklaring for å finne rest arbeidsevne, og etter gårsdagen 
lå jeg som slakt på sofaen til det var på tide å legge seg. Da slepte jeg
meg inn i sengen og sov.

I dag dro vi til byen for å se på fiskene, krabbene og de store båtene.
Vi slo følge med naboene våre borte i gaten; prins Tinntallerkner og moren.


Vi tok banen til sentrum og gikk til torget. Der fikk vi se på skumle kreps, kamskjell, fisk, hummer osv.
Så kjøpte vi is på Zachen. Prins Tinntallerkner spiste med liv og lyst, moren så liksom nesten bare at 
alt forsvant med et 'svopp'... og Prinsesse Søtnos smakte is for første gang


Det var en blandet mottakelse for softisen. Godt, men kaldt. Sjokoladestrø...mmm... men likevel kaldt..
Men hun smakte. Hun åpnet munnen frivillig og spiste en del skjeer. Forlanger ikke at hun skal
spise en hel softis alene første gang... det klarer mamma selv (hihihi)

Så gikk vi videre. Divajenten var kjempetrøtt, men sove skulle hun ikke. 
Kunne jo hende hun gikk glipp av noe.


Jeg gjorde et tappert forsøk på å få henne til å slappe av, få hvile fra solsteiken og sove litt, men nei...

Det er alltid en blanding av sommerglede, nasjonalfølelse og stolthet å gå langs Bryggen
og se alle turistene som knipser i vei, peker og snakker om 'fabulous Bergen'.
Og når man så kommer langt nok ut til at man møter
'Statsraad Lemkuhl', så må jeg i at jeg blir betatt!


Det er et staselig skip!

Nå har både jeg, divajenten og mobilen lagt til lading. Jeg kjenner at jeg må 
nok fylle på med noen smertestillende og migrenemedisin. Det dunker og pulserer i diverse kroppsdeler.

Når vakre vene vennen våkner fra luren sin, skal vi gå ut og vandre i walkeren. Det blir kjekt.

Og i kveld, hvis jeg ikke får sove, skal jeg ta med meg speilet til sengen og telle fregner.
Når jeg har vært i sola, ser jeg ut som noen har sprutet brun maling på meg, som om
jeg har solt meg gjennom en tennisracket.
Noen dager til med sol, og jeg vil ha mange nok fregner til at jeg vil bli nesten like brun som min mann.

Fin sommerkveld til alle!



mandag 21. mai 2012

Så lenge man får være med sine hjertevenner...

Fikk en søt tilbakemelding fra barnehagen i dag. 
Hver gang vi har barnehagekjøring, blir det skrevet beskjeder i en bok.
Dagens lød som følger (med uteblivelse av navn);

'I dag har din datter vært på oppdagelsesferd bak barnehagen
og utforsket både gresset og løvetannblomstene.
Da vi kom inn var hun nok litt sliten og lei,
men det ga seg da hun fikk være med favorittbarnehagetanten sin'

Da har man det godt. Åh, jeg elsker min datter. 
At hun trives betyr ALT for meg. 

fredag 18. mai 2012

HUN KRØP FOR FØRSTE GANG I KVELD!!!

Gleden sildrer gjennom årene mine, tårer av lykke og stolthet presser på!

MIN DATTER KRØP SINE FØRSTE STEG
i kveld! Dette har jeg bedt om i 3 år.

Faktisk i 4 år... Siden tiden i svangerskapet da vi fikk så dårlige nyheter.
Da begynte jeg å be, håpe og ønske for mitt barn at hun skulle 
klare å nå alle de mål et barn skal nå. Men jeg visste det ville ta tid.

Da hun så led av smerter, ble gradvis mer lam og måtte til nå gå i 1 år med støttekrage
og minervakrage, så måtte hun utsette de normale utviklingstrinnene
i over 2 år. Nå er hun så bra. Så restituert, og så aktiv igjen at hun kan fortsette der hun slapp.
...eller ikke rakk å komme.

Hvem vet? Som jeg har sagt før; bare min datter kan vise hvor langt hun når.
Om hun blir diplomøkonom, statsminister eller pleiepasient...
Det er det BARE fremtiden som kan vise oss.

Det er fordelene og ulempene ved å leve med udefinerbare, svært sjeldne tilstander
der man er tilsynelatende eneste kjente tilfelle av sin tilstand.

Takk Gud for fremgang og gode dager!
Uten dem kan man ikke klare de tunge dagene.

torsdag 17. mai 2012

MAMMA EXTRODINAIRE...????? Hvem, jeg???

Jeg har jo fullstendig glemt oppi alt som har skjedd denne uken...

Mandag var en dag da jeg svevet bortover som på rosa skyer!
Hele dagen hadde jeg fått kompliment etter kompliment, og ble jo bare mer og mer 'høy'

Kjørelæreren skrøt av meg, sa jeg var så grei, flink og koselig å kjøre med.
Jeg fikk telefon fra Sunnaas Sykehus og legen jeg snakket med hadde lest bloggen vår.
Han kalte meg en 'ressurssterk kvinne' og sa jeg hadde en vakker datter osv...
JÆPPP... VET...
Og fra barnehagen fikk jeg kompliment om at jeg lager veldig godt brød!
Næmmen så skjønn som sier det! Nye favorittbarnehagetanten vår!
(hun skal visst tilbake til sin forrige base, så nå blir det spennende om den nye får tittel 'favorittbarnehagetante')

Vel, hva kan jeg si etter dette? Jeg føler meg som 
Dronningen Av Bergen og omegn!

JEG HAR FÅTT LAPPEN!!! - På selveste 16 mai!


GRATULERER MED DAGEN


Dagen i dag er en trippel feiredag!

I går fikk jeg sertifikat! Jeg hadde oppkjøring, og var så pissnervøs at jeg 
klarte å få hodepine før start. Men jeg pleier å bli ganske
rolig og avslappet når jeg kjører. Sånn var det i går og.

Det tekniske spørsmålet var 'Hvordan ser du at du har lite bremsevæske, og hva gjør du i så fall?'
Steikje! Hva svarer jeg nå? Jeg klarte visstnok å komme frem med et
rimelig logisk svar til slutt, for han virket fornøyd.
Hva jeg svarte, husker jeg ikke nå, men det konklusjonen var iallefall verksted...

Jeg fikk en krevende og vanskelig rute. Mange hindringer, problemer og oppgaver som måtte løses.
Jeg klarte dem ganske bra. Beholdt roen, sakket farten, stoppet der jeg ikke hadde oversikt,
og tilpasset fart og kjøremønster etter forholdene.

Ved et par tilfeller var jeg sikker på at jeg hadde strøket. Kanskje like greit, for jeg sa til sensor 
at 'jaja, der strøyk jeg jaffal, så nå driter jeg i resten. Vi får bare kjøre ferdig og komme oss tilbake'.
Men... i det store bildet var jeg så fornuftig og forsiktig sjåfør at han kunne
ikke annet enn å la meg bestå, sa han! Da grein jeg av glede!!!!
Og kjørelæreren min var så glad og stolt av meg! Hipp hurra for mamma!


Så da vanket det blomster til mamsen som hadde vært flinkingen. Mine elsklinger er stolte av meg også!
Og familien min! De er også glade på mine vegne.
Mine venner på facebook... sheesh! Jeg skrev på status; FÅTT LAPPEN!
Jeg tror alle mine norsktalende venner og 'venner' der gratulerte meg!

En STOOOOOR  dag i går med andre ord!

Og i dag er det nasjonaldagen. I år har ikke pappa feiret med oss, dessverre.
Han har fremdeles ting å avslutte i Oslo før han kan ta sommerferie og komme hjem igjen til oss 
to jentene hans som savner ham. Men vi har sendt bilder og oppdateringer på mobilen.


Jeg bakte brød i går kveld så vi fikk nystekt brød til frokost. Det smakte så fortreffelig!
Snuskefjes- jenten spiste frokost i en hel time. Fikk i seg all næringen hun trenger, ble god og mett
og koste seg vel og lenge med smørskivene sine. En liten times tid eller så senere
hadde hun funnet saltstengene og koste seg med en 17 mai 'dessert'.
Godt å se at hun får til det hun vil og at hun mestrer flere ting etterhvert som tiden går.


Har du sett så fint pyntet prinsesse vi har? Så vakker at man kan jo aldeles dåne!
Jeg var redd hun skulle fryse i dag da vi gikk ut. Så hun hadde på seg body, strømpebukse, ulltrøye, longs, festdrakten og kappe. På hodet hadde hun skaut. 

Jeg går ikke til selve sentrumkjernen på 17 mai lenger. Det er drepen! Både for beina, vognkjørere og ellers det som måtte gjøre en til menneske... Men i dag gjorde vi en liten vri som kanskje kan bli ny tradisjon?
Vi tok banen til bystasjonen og gikk på Burgerking. Elsklingsungen fikk pommes frites mens jeg fikk burger.
Men det passet ikke hennes majestet å smake på det, så da var jo det litt bommert...
Vi kjøpte noe smågodt og dro hjem igjen. 'Noen' var så trøtt at det var enten morsomt alt sammen eller hun bare satt der og så tomt foran seg.

Da vi kom hjem hang det 4 fine ballonger på døren vår!!!! Så kjempegøy! Aner ikke hvem de kommer fra, men har mine anelser... som strekker seg ut i oppgangen, og ikke så langt unna vår dør...
Kjempekoselig overraskelse. Søtafin syns de var spennende, og har fått dem inn på rommet sitt.
'Ououa' sa hun... sannsynligvis betyr det 'ballonger'...

Nå skal jeg bare hvile til mitt elskede lille avkom våkner fra ettermiddagshvilen sin. Må vel snart 
begynne med å riste liv i henne igjen. Jeg må bare ha litt mer tid på å ønske bort
den fabelaktige, vidunderlig store migrenen jeg har som går helt ned i skuldrene.

Jeg er så glad jeg har et hode å ha vondt i! Tenk om det var borte!
Jeg er glad jeg har en kropp som kan verke også. Da kjenner jeg at jeg er i live ennå.
Og mitt hjerte slår! Noen ganger veldig hardt... men da må jeg bare vende oppmerksomheten bort fra 
ungen min eller mannen min... Hvem trenger pacemaker når man har så fine elsklinger?


lørdag 12. mai 2012

Oslo... En studie av homo sapiens...

Da har vi vært i Oslo igjen. På Rikshospitalet.
Det er og blir en studiereise med forskning på homo sapiens, de turene der..
Her skal jeg komme med et utdrag av mine betraktninger;

Homo Sapiens Feminina Superior

Dette er typen menn som er så feminin at enhver kvinne kan bli 
aldeles full av komplekser, og må gå og sjekke om de fremdeles
har det utstyret vi kvinner skal ha... for han har gangen, minen og i det hele tatt... ja, ubeskrivelig feminin.

En av portierene på sykehushotellet var sånn. Til og med ned til det å røre ut fløten i kaffen- med lillefingen hevet, for deretter å forlate restaurantområdet med en liten vrikking på hoftene og venstre håndledd 
svakt bøyd utover. Måtte sjekke- jo, det var faktisk skjeggstubber å skimte i ansiktet. Det VAR en mann.

Homo Sapiens Svenskus

Finnes i hopetall. ALLE steder. Er det et sted der det skal være servicepersoner, kan du banne på at du treffer en skapnordmann.. også kjent som svenske som jobber i Norge.
Det er vel like mange svenske arbeidere i serviceyrket i Oslo som det er polakker i byggebransjen her...
Iblant må man nesten sjekke GPS'en for å skjønne at man ER i Oslo, ikke i Stockholm.


Homo Sapiens Nevrotikus Satanikum

Ja, hva annet kan man kalle en slik en?
Jeg snakker om drosjesjåføren vår på vei tilbake til Gardermoen fra sykehushotellet.

Han var et rent mareritt, og jeg ba til alle høyere makter om å få komme frem i live med min datter
uten større funksjonshemminger enn hun allerede har!
Det er snakk om en fyr som ikke fester små barn i bilsetet- ble forresten forbanna fordi jeg ville ha barneSETE, ikke bare pute. Hun er tross alt bare 3 år, 85 cm lang og 13,5 kg... Ikke store vesenet!
Jeg sjekket selv at belte var forsvarlig festet, og ble overrasket over at han bare hadde tatt det skjødesløst rundt henne og setet. Hadde jeg ikke blitt tilskyndet til å dobbelsjekke, så hadde hun altså vært usikret!
Og det er en yrkessjåfør med ansvar!

Så tok kjøringen til. 100 km/t i 70 sone, opp imot 150 km/t i 100 sone...
Han satt hele veien og viftet bort fluer og insekter som ingen andre enn han kunne se... stadig en arm veivende over rattet og dashbordet.
Han var hissig og bjeffet kommentarer tilbake da jeg spurte om f.eks hvor langt unna vi var, for vi måtte kontakte Medema som skulle hjelpe oss. WOFFF fikk jeg til svar... tolket det til  '10-15 minutter'

På Gardermoen ble vi mer eller mindre slengt av i fart. Tviler på at det tok mer enn 30 sekunder fra bilen var stoppet til vi, vogn og bagasje var slengt ut på fortauet.
Jeg snudde meg og spurte om jeg skulle signere noe, og han bjeffet et 'NEI' tilbake
Plutselig var han borte. Trolig i Bærum allerede...
Medemafyren stod og ventet på drosjen vår. Jeg? Joda, jeg kom slepende med bagasjen i en hånd og 
prøvde å styre vognen med den andre hånden...

Jeg har sendt klage til Oslo Taxi om det. Han bør ikke håndtere kunder med sånn holdning

Menmen... Vi er nå hjemme. Trygg, glad og fornøyd.

Vi har fått beskjed om at vi nå skal avvikle kragen de neste 3 mnd og ta den av ved neste kontroll.

Søteflinka tok CT på onsdag da vi kom. Hun fikk Midasolam for å være roligere 
under seansen. Midasolam er moromedisin...


Noe så morsomt som å vifte med armen, eller bite i fingen... mer moro kan man ikke ha det...

Men vi blir så trøtte på disse reisene. Jeg merker det på  prinsessen at det tar på.
Hele systemet hennes kommer liksom i ulage. Magen funker ikke som den skal, hun enten sover mer eller sover mindre, er mer utilpass.
Så vi gleder oss til vi slipper dette stort mer. Og heldigvis er det 3 mnd til neste gang.



Pappa kommer hjem snart. Det gleder vi oss til.
Det er dumt at vi ikke klarte å få til å flytte til Oslo i høst, 
men jeg er likevel glad for at vi bor i Bergen


Jeg merker at det er mange fordeler her som man ikke har mange andre steder
i Norge. Som f.eks å få hjelp til det man trenger. I andre kommuner
kan det være direkte umulig å få den minste form for hjelp 
fra det offentlige.
Bergen er bra! MIN by!


Nå har jeg funnet fram marmeladefruktene. Jeg bare EELSKER!!!! marmeladesnop!
Det er en av de tingene som gir lykkefølelse!


Ja, og så heklingen da! Jeg har blitt hekta på hekling!
Må hekle. Ellers vet jeg ikke hva jeg skal ta meg til... hehehehe


Jeg skal nå hente frøken Fantefjes! Hun er virkelig morsom! Og hun vet at hun 
er morsom, så da må hun gjøre litt ekstra!
Typisk 3 åring!


Jeg skal gjøre ferdig denne skålen i kveld.
Kan du ikke se at det er en skål?
Vel, den må jo stives først.
Men skåler er faktisk kjempegøy å lage!


Nå skal vi kose oss. Spise litt chips og grønnsaker med dip, kjeks og bare nyte at det er lørdag, vi er hjemme, pappa kommer snart, det er fint vær ute, vi skal se tegnefilmer på tv
og mamma skal kose seg med fineste jenten i verden!

Ønsker alle en god helg! Snart er det 17.Mai!

God bedring til den nye favorittbarnehagetanten vår. Håper du snart er tilbake!
Så gleder vi oss til mandag. Da er det barnehage igjen. Barnehagen er gøy!
Vi har trolig fått den beste barnehagen!

onsdag 2. mai 2012

For en superb dag!!!!!!

1 mai har vært så fantastisk i år!
Deilig vær, vår, godt humør, og ikke minst mange banebrytende hendelser
i Hurlumheiens utvikling! Jeg håper og ber om at det er vedvarende og en god fortsettelse!

Vi våknet tidlig, så etter at Snuskefjes hadde sovet formiddagsluren sin, dro vi til byen.
Der var det godt med folk, opptog, konsert på gang og gøy.
Vi kjøpte is og bolle og dro etterhvert hjem litt før talene skulle begynne

Tror bandet som spilte kalte seg selv 'Arlie Muck' eller noe sånt. Bra musikk, det vi hørte.


På vei hjem måtte jeg bare ta bilde av kirsebærtrærne som står i blomst, alle flaggene som prydet fasadene bortover gaten, og prøvde å fange den fine nasjonale stemningen som jeg følte.

Det er visst vanskelig å se gjennom solbriller... Av en eller annen grunn må hun alltid løfte dem for å 
se hvor vi er og hva vi gjør. Sånn er det.

Hun skjønner godt at hun er stor jente nå! Hver dag er det mer og mer 
'klarer det selv' oppførsel. Mamma skal ikke hjelpe
over dørstokker, ned trapper eller hjelpe å holde balansen på bybanen
Da får jeg, som dere sikkert ser på bildet under, et strengt
'ikke gjør det, jeg klarer selv!' blikk


Det var for meg en veldig revolusjonær dag i går! Flere ganger ble jeg 
overrasket over hvor flink hun er som prøver og prøver å få ting til.

Se bare så flink hun var i går til å stå i krypestilling og spise yoghurt selv!
Og det er bare NOE av alt hun gjorde i går.
Hun rullet seg frivillig over på mage og ålte seg fremover! PÅ MAGEN! 
Hun som alltid har vært veldig veldig motvillig når det gjaldt å ligge på magen.


Og ikke nok med det. Hun jobbet hardt, og klarte å reise seg fra knestående til opp på beina
da hun stod i sofaen. Nå gleder jeg meg til hun blir enda flinkere!

Jeg har store håp for mitt barn. Ingen vet hvor begrensningene hennes vil være i fremtiden.
Ingen vet om hun blir statsminister eller ufør. Bare hun vil vise sitt sanne potensiale!
Og vi foreldre, vi hjelper og støtter henne 100% i alt hun foretar seg.

Mamma er stolt av deg, elskede gullet mitt!