GRATULERER MED DAGEN
Dagen i dag er en trippel feiredag!
I går fikk jeg sertifikat! Jeg hadde oppkjøring, og var så pissnervøs at jeg
klarte å få hodepine før start. Men jeg pleier å bli ganske
rolig og avslappet når jeg kjører. Sånn var det i går og.
Det tekniske spørsmålet var 'Hvordan ser du at du har lite bremsevæske, og hva gjør du i så fall?'
Steikje! Hva svarer jeg nå? Jeg klarte visstnok å komme frem med et
rimelig logisk svar til slutt, for han virket fornøyd.
Hva jeg svarte, husker jeg ikke nå, men det konklusjonen var iallefall verksted...
Jeg fikk en krevende og vanskelig rute. Mange hindringer, problemer og oppgaver som måtte løses.
Jeg klarte dem ganske bra. Beholdt roen, sakket farten, stoppet der jeg ikke hadde oversikt,
og tilpasset fart og kjøremønster etter forholdene.
Ved et par tilfeller var jeg sikker på at jeg hadde strøket. Kanskje like greit, for jeg sa til sensor
at 'jaja, der strøyk jeg jaffal, så nå driter jeg i resten. Vi får bare kjøre ferdig og komme oss tilbake'.
Men... i det store bildet var jeg så fornuftig og forsiktig sjåfør at han kunne
ikke annet enn å la meg bestå, sa han! Da grein jeg av glede!!!!
Og kjørelæreren min var så glad og stolt av meg! Hipp hurra for mamma!
Så da vanket det blomster til mamsen som hadde vært flinkingen. Mine elsklinger er stolte av meg også!
Og familien min! De er også glade på mine vegne.
Mine venner på facebook... sheesh! Jeg skrev på status; FÅTT LAPPEN!
Jeg tror alle mine norsktalende venner og 'venner' der gratulerte meg!
En STOOOOOR dag i går med andre ord!
Og i dag er det nasjonaldagen. I år har ikke pappa feiret med oss, dessverre.
Han har fremdeles ting å avslutte i Oslo før han kan ta sommerferie og komme hjem igjen til oss
to jentene hans som savner ham. Men vi har sendt bilder og oppdateringer på mobilen.
Jeg bakte brød i går kveld så vi fikk nystekt brød til frokost. Det smakte så fortreffelig!
Snuskefjes- jenten spiste frokost i en hel time. Fikk i seg all næringen hun trenger, ble god og mett
og koste seg vel og lenge med smørskivene sine. En liten times tid eller så senere
hadde hun funnet saltstengene og koste seg med en 17 mai 'dessert'.
Godt å se at hun får til det hun vil og at hun mestrer flere ting etterhvert som tiden går.
Har du sett så fint pyntet prinsesse vi har? Så vakker at man kan jo aldeles dåne!
Jeg var redd hun skulle fryse i dag da vi gikk ut. Så hun hadde på seg body, strømpebukse, ulltrøye, longs, festdrakten og kappe. På hodet hadde hun skaut.
Jeg går ikke til selve sentrumkjernen på 17 mai lenger. Det er drepen! Både for beina, vognkjørere og ellers det som måtte gjøre en til menneske... Men i dag gjorde vi en liten vri som kanskje kan bli ny tradisjon?
Vi tok banen til bystasjonen og gikk på Burgerking. Elsklingsungen fikk pommes frites mens jeg fikk burger.
Men det passet ikke hennes majestet å smake på det, så da var jo det litt bommert...
Vi kjøpte noe smågodt og dro hjem igjen. 'Noen' var så trøtt at det var enten morsomt alt sammen eller hun bare satt der og så tomt foran seg.
Da vi kom hjem hang det 4 fine ballonger på døren vår!!!! Så kjempegøy! Aner ikke hvem de kommer fra, men har mine anelser... som strekker seg ut i oppgangen, og ikke så langt unna vår dør...
Kjempekoselig overraskelse. Søtafin syns de var spennende, og har fått dem inn på rommet sitt.
'Ououa' sa hun... sannsynligvis betyr det 'ballonger'...
Nå skal jeg bare hvile til mitt elskede lille avkom våkner fra ettermiddagshvilen sin. Må vel snart
begynne med å riste liv i henne igjen. Jeg må bare ha litt mer tid på å ønske bort
den fabelaktige, vidunderlig store migrenen jeg har som går helt ned i skuldrene.
Jeg er så glad jeg har et hode å ha vondt i! Tenk om det var borte!
Jeg er glad jeg har en kropp som kan verke også. Da kjenner jeg at jeg er i live ennå.
Og mitt hjerte slår! Noen ganger veldig hardt... men da må jeg bare vende oppmerksomheten bort fra
ungen min eller mannen min... Hvem trenger pacemaker når man har så fine elsklinger?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar