Bruspulverblod og sommersol for meg og fine Frøken

De siste dagene har jeg følt meg regelrett sprudlende 

lykkelig. Som om jeg har bruspulver i blodet.
Til tross for at jeg torsdag morgen våknet opp med

verking, manglende energinivå og sur som eddik pga streiken som 

gjør at Søta ikke får gått i barnehagen og få være med vennene sine der.

Jeg har fremdeles fabelaktig vondt i beina, og lurer på hva røntgenbildene vil vise.

Derfor har vi ikke fartet land og strand rundt hver dag, men kost oss og virkelig hatt det deilig her hjemme.

Med det nydelige været, kan man overhode ikke klage over noen ekstra dager fri.

Fredag ringte Søta til pappa og til tante med hustelefonen! 

Tenk så flink at hun vet hvordan telefonen skal brukes! Det kreves intelligens

og modning for å håndtere en telefon- selv om man ikke ringer på ordentlig.

Et fabelaktig positivt steg fremover selv om det kan virke ubetydelig for andre.

Vi tok en lang spasertur ute også. Frem og tilbake, frem og tilbake. Plukket litt på 

de parkerte bilene, løp litt i walkeren, holdt på å trille utfor kanter.. 

Mamma måtte virkelig passe på og ha øynene med seg.

Lørdag ettermiddag var en luksus for mamma. 

Da var det velværedag i kirken for oss damene.

Det var fotsoneterapi, håndmassasje, manikyr og make-up.

Ikke hver dag man får anledning til sånt og samtidig

få oppleve kjente folk på et helt annet nivå enn ellers.

Gulljenten fikk farte fritt hvor hun ville, så lenge hun beholdt kragen på og ikke var i fare.

Hun har faktisk lært seg å ta av kragen selv. 

Så nå må jeg holde øye med henne hele tiden. 

Det liker jeg. Det er så velsignet normalt!

Jeg føler meg så fin i den grønne tunikaen fra Ghana som min svigerinne har laget.

Det er gjort et flott arbeid med den.

I formiddag lunsjet vi på altanen. Deiligsnusken var en skikkelig fantejente med 

mange grimaser. Prøvde å fange dem, men var ikke kjapp nok på knappen.

Det var visst kjempegreier å spise ute. Det må vi gjøre igjen.

Jeg har begynt å ta kragen av under måltidene etter at 

jeg fikk klarsignal for at det var greit.

Fineguri setter tydelig pris på friheten det gir henne. Hun har blitt sterk i nakken nå.

Så kom tante, onkel, kusine og lillefetter Storegutten på middagsbesøk.

Vi laget grillbein med hjemmelaget potetsalat, grønn salat og til slutt 

bær og melonmix med vaniljeyoghurt til dessert.

Grillbeina rakk jeg ikke å ta bilde av, men de var gooooooooode!

Meny har godt kjøtt, så jeg tror jammen jeg skal kjøpe flere og ha i frysen.

Ikke så ille pris heller.

Nå er det leggetid. Jeg har sett på Harry Potter (ja, igjen...), chattet på facebook

og spist opp resten av bærene og melonkulene. 

Mitt lille underverk sover. Gud som jeg elsker den ungen!!

Det finnes ingen måleenheter som kan måle min kjærlighet 

til min datter. Min øyensten, mitt hjerte. Hun er mitt livs aller største kjærlighet.

Jeg takker Gud for henne hver dag. Jeg har ventet på henne siden jeg var 15 år. Hun fortjener

alt i hele verden og hele universet!

Jeg pleier å si til henne;

Besteste besteungen av alle besteunger i hele besteungeuniverset.

(M.a.o; beste ungen som finnes i fortid, nåtid, fremtid og evig tid)

Når hun legger seg om kvelden, sier jeg alltid

'God natt, min skatt, sov godt i natt.'

så kysser jeg henne mellom hver del av setningen.

Det sa min mor til oss, og da sov jeg bedre.

Jeg håper det gir henne den trygghet hun trenger og fortjener

Hun skal alltid vite at mamma er her. For henne.

'

Et barn er en ren sjel, en engel sendt fra himmelen. 

De trenger vår beskyttelse og omsorg til å bli de beste mennesker de kan bli.

Deres utgangspunkt spiller ingen rolle, de har like stor rett til 

å bevares som de gudegaver de er.