lørdag 29. oktober 2011

Dagen i dag

I dag var vi ute og lekte i vinden!
Søta synes det er gøy når vinden blåser i ansiktet. Da ler hun høyt!

Godt kledd for kjølig stormvind
Vi kledte oss godt og gikk til en barnehage og lånte lekeplassen.

Det er så gøy med stor fart på dissen (husken)
 Vi lekte med stor fart og hadde det kjempekjekt!



Snurrer rundt og rundt! DET er gøy det!
 Hjemme igjen spiste vi lunsj, hvilte og koste oss med å lese bok om Elmo og bokstavene.
Stakkars Elmo som ikke kunne bestemme seg hvilken bokstav som var favoritten.
Iherdig hjelper med klesvasken
 Jeg er heldig som har en sånn flink liten hushjelp! Hun skal alltid hjelpe meg
med klesvasken. Sørger for at jeg henger alt korrekt så det tørker, og at jeg ikke
glemmer noe viktig.
Må sjekke at alt er ok fra undersiden også
Så sikkerhetssjekker hun alt fra undersiden før det (som i dag) henges ut på altanen hvis været tillater det

Og med lørdagsgodt, tegnefilm, god mat og masse kos, har dagen vært ganske perfekt!

God helg!

torsdag 27. oktober 2011

Nestekjærlighet svikter aldri

Det er en sannhet i dette ordtaket;
'Nestekjærlighet svikter aldri'

Jeg prøver ved enhver anledning å lære min datter å vise nestekjærlighet. Ubetinget, ukomplisert nestekjærlighet. Det er en svært viktig egenskap man trenger for at denne verden
skal bli bedre å bo i. Man kan ikke forvente fred og vennskap hvis man ikke
kan vise nestekjærlighet overfor hverandre.

Jeg håper jeg kan være et eksempel for min datter å følge, slik min mor var et eksempel for meg, min bestefar var for henne og min søster er for sin datter.
Nestekjærlighet er den beste ting å arve.

tirsdag 25. oktober 2011

Å kjenne deg eller ikke kjenne deg- det er spørsmålet...

I dag har jeg opplevd noe merkelige greier.
Går fremdeles og tenker på hvor rart det er å ikke kunne plassere folk der de hører hjemme.

Jeg traff først på en dame, noe yngre enn meg, med et kjent ansikt. Hun smilte til meg, og jeg smilte tilbake.
Først tenkte jeg; så deilig at noen smilte til meg i dag! Og jeg gikk videre med en god følelse i meg fordi
noen hadde vist uoppfordret og ubetinget vennlighet.
Så traff jeg henne igjen. Denne gangen smilte hun også, men jeg la merke til at det var som om der
hang en u-uttalt kommentar i luften; vi kjenner hverandre...
Jeg lurer fremdeles på HVOR jeg kjenner henne fra.
Men hovedsaken er vel at hun faktisk lyste opp litt i dagen min.

Så gikk jeg videre. Jeg kom ut av en butikk og måtte styre kraftig unna en venninne av meg!
-Trodde jeg... Jeg ble så paff over å se henne HER! Og med barnevogn!
Det slo meg ikke der og da at hun jo faktisk ikke bor her engang, og jeg vet at hun er hjemme på østlandet
hos familien sin, og at hun ikke kjører barnevogn lenger!
Men likheten var så slående at jeg tror jeg må ha ytret et 'hei' til henne...

Noen ganger kjenner vi folk, men klarer ikke å huske dem fordi de er i en helt annen setting enn vi er vant til.
Andre ganger kjenner vi ikke folk, men tror vi gjør det fordi vi treffer deres dobbeltgjenger.
Livet kan by på mange sånne rare hendelser.
Det frisker jo litt opp i hjernen når man må bruke den effektivt til å gjenkjenne. Ikke alle er i stand til det!
Takker for at jeg kan bruke hjernen min ennå. Og håper jeg slipper en alderdom med demens.

mandag 24. oktober 2011

BANG- noen oppdaget skapdørssmelling...

'Noen' har funnet ut at det går an å bråke mye med skapdørene på kjøkkenet!
Ved å åpne dem og så smelle dem mot hverandre i rette vinkel,
da kommer det store, høylydte BANG!
Gøy gøy gøy!



Noen ville ikke sove i kveld. Full fest og hæla i taket...
Man kan jo håpe at den forsinkede søvnen resulterer i at trøtte mamma 
får sove en times tid lenger på morgenkvisten.

Så håper vi at barnehagetanten som var syk i dag er tilbake snart.
Ellers blir hun savnet!
God bedring iallefall.

søndag 23. oktober 2011

Fin søndag

God søndag, alle sammen!
Har en del bilder å dele i dag.

Jeg begynner dagens innlegg med et flott bilde av søtnosen i går.
Hun fikk lørdagsgodten sin; skillingsbolle. Og jammensanten var hun så snill og flink at hun delte
med alle duene! De fikk også smake!

Søtnosen deler skillingsbollen med duene
Dagen i dag begynte (for min del) med en heidundrande hodepine.
Søtnosen var i fin form... men mamma synes godt hun kunne sovet mye lenger...

For en del år siden oppdaget jeg scrapbooking. På den tiden var det en så sjelden
hobby at når jeg gikk til fotobutikker og hobbybutikker og spurte om de hadde
ting til scrapbooking, så var det som å se på levende spørsmålstegn.

Må visst ta opp igjen en gammel lidenskap...
 Jeg gikk da i gang med å mase på samtlige butikker om de kunne begynne å ta inn dette i sortimentene sine,
og forklarte gang på gang hva det gjaldt, tok med album osv og viste dem.
Dette var (den gang) hovedsaklig en amerikansk ting. Nå har den endelig slått rot her.
Og jeg... jeg har hverken tid eller dyp interesse for dette lenger... Bildebunken har vel hopet seg for mye opp. Kanskje jeg burde revurdere lidenskapen og ta den opp igjen?
(Dette er en av de etterhvert mange områdene jeg/vi har vært pionerer innen.
Ikke bare er vi pionerer ang frøknas tilstand, men også scrapbooking her i Norge har jeg jobbet med å promotere. Det fantes noe, men det var et svært snevert marked)


Store, flinke jenten vår stod på benken
med mammas trygge støtte
 Vi dro til byen før kirketid i dag. Måtte på apoteket og hente medisiner mot megahodepinen.
Og mamma sin store flinke jente stod på benken, mens jeg holdt rundt henne for å gi henne støtte.
Det er så fabelaktig hvilken utvikling hun har nå om dagen! Jeg håper hun fortsetter slik lenge!

Sitter på gulvet og leker i barnestuen
 I kirken prøver vi å vende henne til å være i barnestuen sammen med de andre barna mellom 18mnd og 
3 år. Vi er nå oppe i ca 15-20 minutter 'alene'. Se så fint hun sitter!

Fin middag; (stavmikset) Oksehalesuppe
 Til middag i dag hadde vi Oksehalesuppe. Frøkna er fin på det, dette er en av de 'godkjente' rettene.
Men vi utforsker nye retter til middag hver dag. Så lenge hun spiser et par skjeer, så er det ok.

Hvorfor et smil på leppene??? Jo, noe godt
var i koppen...
 Frøkna har oppdaget at der finnes noe annet å drikke som faktisk var veldig godt! 
Så godt var det at hun fikk et stort smil om munnen, og velvillig drakk!
Hva hun fikk? Hvit iste med guava!

... nemlig hvit iste med guava. Nammmm
Så nå vet jeg hva vi må ha i kjøleskapet. Iste. Det er så deilig å oppleve at hun kan variere smaker. 
Det er straks mye lettere i hverdagen når kostholdet kan varieres. 
Og mye sunnere for henne også. Ensformig kost er ikke bra i lengden.

Jeg merker det på hele systemet hennes at hun nå er i god utvikling og at kroppen trives med alle
de nye tingene som skjer. Jeg elsker det! Jeg elsker henne! Min fantastiske datter!!!!

I dag kom det første bevisste ordet fra frøkna. 
Jeg hadde en skål med paprikachips på bordet, og hun hadde fått noen å kose seg med.
Ettersom jeg da også ville ha litt, tok jeg noen biter og puttet dem i munnen.
Da så hun på meg med et blikk med en blanding av strenghet og villskap, og sa høyt og tydelig;
IKJE! Så strakk hun seg etter skålen og grep til seg chips med begge hendene...

Klar beskjed der, altså. Ikje spis chipsen min, mamma!

fredag 21. oktober 2011

Tanter er greie å ha!

Den siste uken har jeg og noen i barnehagen vært på jakt etter 
disse tutekoppene vi nå har begynt å bruke.
Overalt  har vi fått 'nei'. Ingen har dem. Finnes ikke i sortimentet...

I morges, etter å ha levert frøkna i barnehagen, gikk jeg og brygget på problemet, og plutselig
falt noen ideer ned i hodet mitt.

Jeg har en søster som er 100% utviklingshemmet. Hun bruker også 'tutekopp' når hun drikker.
Jeg ringte og snakket med de som jobber der hun bor.
Mens jeg ventet på tilbakemelding fra rette person, googlet jeg litt, og til slutt fant jeg frem to
AVENT tutekopper med ventil som jeg har hatt stående ubrukt pga
situasjonen vår. 

Jeg fjernet ventilen inni korken, og klippet bort tuppen med de 3 hullene, slik at tuten fikk ett stort hull.
Det gjorde susen. 
Etterpå viste det seg at det var akkurat det som ble gjort med min handikappede søsters kopper.
Veldig kjekt når tanter stiller opp og hjelper med å løse problemer!!! 
Det er hva søstre gjør!

SE SÅ FLINK Å DRIKKE SELV!!!

Jeg bare gjentar mitt livsmotto;

NEVER GIVE UP, NEVER SURRENDER!!!

onsdag 19. oktober 2011

Den enes nød, den andres brød

I dag har jeg ikke vært helt i skuddet. Jeg har stort sett lagt på sofaen
med migrene og dårlig mage. Men sånn er det iblant.
Det er de dagene da barnehagen virkelig er en stor velsignelse å ha, så man kan få lov til å 
pleie seg selv friskere. 

Jeg må si jeg har synest litt synd på meg selv når jeg har lagt der på sofaen og ikke helt visst om jeg skulle 
holde på hodet eller magen... Så da jeg gikk innom Rimi på vei for å hente Søta i barnehagen,
følte jeg det var en lang og tung vei for slappe meg.

Det var helt til jeg gikk forbi et legesenter, og en eldre dame (trolig en KOLS pasient) kom ut, med oksygentanken og slange i nesen. Hun klarte nesten ikke gå de 2 meterne fra døren til taxien som ventet.
Det gikk opp for meg at en dag eller to med vondt hode og magetrøbbel er da slett ikke noe å 
syte for likevel. Jeg har jo lungene intakt og jeg er en utrolig sterk kvinne til tross for
fibromyalgi og sånt snadder...

Humøret steg enda et par hakk da vi kom hjem igjen. I postkassa lå barnehagebildene. Min elskede lille frøken
er så vidunderlig fantastisk på alle måter! Gud som jeg elsker henne! Jeg synes hun er tidenes mirakel!

Gleder meg til hun får av Minerva-kragen.
Da kan hun få bevege seg fritt. Blir litt
kompakt når man er avstivet slik.

Jeg synes hun er så flink! Vi er jo inne i en veldig oppsving-periode nå. Hun har en utviklingsboost vi bare må utnytte. I dag har hun også spist middagen sin og drukket godt av koppen sin! FLINKE JENTEN!!!!

Vi hadde sodd til middag i dag. Jeg lager gjerne en grønnsaksuppe med rotgrønnsaker, purreløk og selleristenger. Så koker jeg det i buljong, og varierer mellom å ha hermetiske kjøttboller eller tortellini oppi. Begge deler er kjempegodt, og er gode varianter av samme rett. 

Jeg kjøpte NUMI te i helgen. Syns den er litt artig. Det står på pakken at det er 'flower tea'. Jeg trodde det var fordi den var laget av blomster. Her ser du hvordan teen er før og etter ferdig trekking:

Numi flower tea nettopp sluppet i koppen

Numi flower tea ferdig trukket.

Nå skal jeg finne dynen og bare kose meg. Håper jeg får varme i kroppen. 
Det er skikkelig høst med regn, hagl og stormvinder her.

Meg i byen på lørdag. Litt vel forblåst! Det er høst!

God kveld til alle fra frøken Fabelaktig og moren.





tirsdag 18. oktober 2011

One big step for man, one giant step for mankind!

I dag har vi opplevd en milepæl her hjemme!
Jenta vår har faktisk spist all middagen sin OG drukket av koppen!

For dem som har fulgt med og kjenner til oss, så vet de at dette er stort!
Jeg håper og ber om at dette bare er begynnelsen!!

Hipp hipp hurra for Søta!

Sånn er det å være sosial av natur

I morges dro jeg til byen for å reklamere på noen hårprodukter jeg kjøpte 
som ga meg stygge sår i hodebunnen. Til varsel for andre
kan jeg nevne at det var Lee Stafford shampo, balsam og olje med Arganoil/Moroccan oil.
Jeg har brukt både arganolje og marokkansk olje (eller er det et og samme produkt?) før uten problem, men nå ser det ut som om jeg har brannsår i hodebunnen...

Nåvel, det gikk greit å få tilgodelapp hos Vita, og servicen er ganske bra hos dem. Jeg er en glad kunde der.
Etter å ha gjort alle nødvendige ærender ferdig, satte jeg meg på en benk noen minutter før jeg skulle dra hjem.
Da kom en mann forbi, og begynte å snakke med meg. -Deg kjenner jeg jo, sa han... -Vi har jo snakket sammen før!
-Ja, det kan godt hende, sa jeg, og lot samtalen gå sin gang.
Han var veldig opptatt av kosthold. Syns dagens moteslanking var forferdelig risikofylt. Å leve på katalysediett (ketose) var direkte farlig for folk flest. Folk med overvekt -og ikke at jeg var så stor, men... kunne klare det for en stund og gå ned i vekt, men det var farlig!

Jeg er vant til den -ikke at du er så stor, men...-kommentaren. Før, for 55+ kg siden pleide kommentaren være 
-du har jo så søtt ansikt, men hvis du bare hadde gått ned noen kilo... Man kan ikke lenger ta seg nær av slike kommentarer (noe jeg gjorde før), spesielt ikke når de kommer fra en 'sykepleier' som drikker øl fra sportsflasken sin.

Da jeg til slutt reiste meg for å gå, sa han; -Det var hyggelig å treffe deg igjen! Hils din mor!
... min mor døde 13 april 1998...
Tror han må ha tatt feil av meg og en annen, ja, men sånn er det når man snakker med alle. Og det gjør jeg stort sett.

fredag 14. oktober 2011

Strikk og tutekopp... (jada, ingen tilsynelatende sammenheng)

Strikk og tutekopp har forsåvidt ikke noen sammenheng, 
bortsett fra at begge deler er i dagens blogg, og begge deler gjelder min 
søte lille frøken Snupp!

Jeg har altså tatt strikkepinnene fatt etter at jeg fikk med meg garnsalg på 
Norwegian Spirit. Jeg fikk tak i massevis av garn, type babyull. Så nå har jeg 
gått i gang med den fanagenseren jeg har nevnt før, med egen personlig vri på mønstersammenheng.


Fanagenser med personlig vri. Jeg har valgt gul og lysgul som farger.
Fine farger til frøken Snupp sine mørke farger, tror jeg.


Så var det tutekoppen. 

Jeg ble tipset om denne koppen for at vi skulle få en bedre overgang
til å drikke av vanlig kopp. Det er ikke alltid like lett 
å få til å drikke av kopp når væsken i den kommer flytende over en og havner
alle andre steder enn der den skal. Kan være skummelt å føle
den drukningsfornemmelsen man da får...

Tutekopp. Annerledes enn vanlige barnekopper,
men kanskje løsningen vår?
 Jeg har full forståelse for at det kan være litt skremmende. Tross alt, jeg som voksen har mange års erfaring med å drikke av glass og kopp. Det er noe som må læres. Ikke alle lærer det like fort.
Jeg synes det er et genialt lite funn, og en genial oppfinnelse.

Det er ikke søleventil i vår kopp.
Minner litt om en fløtemugge-tut...
I dag har vi gått hardt til verks og kun brukt koppen. Ingen andre løsninger.
Til og med eplejuice gikk greit. Så dette lover godt.

Om ikke lenge har vi en talentfull koppdrikker her!
Mammas stolthet!

Jeg avslutter dagens innlegg med en liten Muppetsang.
Elsker Muppetene! Spesielt nå som vi har fått Sesame Street cd'er

Her er dagens video; CARRIBEAN AMPHIBIAN

tirsdag 11. oktober 2011

Strikkelykke!

Jeg har vært på strikkesalg og fått tak i masse deilig babygarn! 
Superlykke! Det er litt rart at man kan føle en nesten euforisk glede
bare ved å vite at man har en STOR bærepose med garnbunter stående.

Jeg har tenkt på å strikke en fanagenser til Gulljenta!
Vel, jeg vil bruke fanagenseren som basis, og lage min egen vri.
Jeg er ikke den som er flinkest til å følge oppskrifter, så det blir ofte mye selvkomponert.
Jeg fant stjernemønsteret på en annen blogg;

Blogg+Fana+m%C3%B8nsterbord+C+Just+2011.jpg (800×588)

Så da går jeg i gang med genseren så snart jeg har frigjort strikkepinnene jeg trenger. 
Om bare jeg kunne være like flink og strikke til meg selv også, ikke bare til hjerteknuseren min!
Hun stikker alltid av med mine kreasjoner. Men sånn er det; barnet først, mor sist...

Strikking og høst hører godt sammen!

lørdag 8. oktober 2011

Vennligst juster filteret, vi går inn for langt samarbeid

Mine damer og herrer, fagpersonale og profesjonelle.

Da ber vi om at filtrene justeres, og at sunt bondevett får lov til å få litt spillerom.
Vi går inn for langt samarbeid. For alles beste er det derfor fornuftig å vite hva som er hva.

Vi ber derfor om at fagpersonale og profesjonelle, spesielt i helsesektoren, husker tilbake forbi tiden med bøker, studier og forskning, og minnes tiden da man lærte å filtrere hva som er håp, visdom, fornuft, logikk og uvitenhet. Det bes om at det legges vekt på forskjell mellom hva foreldres oppgave er og hva foreldre forstår.

For eget henseende, vil jeg gjerne poengtere at jeg ser det som min oppgave å være positiv, sterk og oppløftende. Mitt barn, min familie og jeg trenger det for å takle de tingene vi går gjennom. Det vil ikke si at jeg ikke forstår alvoret i en situasjon, eller at jeg trenger å bli veiledet i vesentligheter. Jeg har evne til å lese, søke etter svar hvis de finnes, og til å spørre hvis jeg ikke forstår. Men husk også at vi foreldre trenger trøst, forståelse og forsikring om at vi gjør så godt vi kan og at det ikke kan forventes mer enn vårt beste. Med andre ord; oppmuntrende ord leger ofte fler sår enn faglig innsikt.

Da takker jeg for oppmerksomheten, og ønker alle en riktig god dag.


torsdag 6. oktober 2011

Mary Poppins og pappa


Nå har vi oppdaget hemmeligheten i barnehagen...

poppins.jpg (380×372)

Mary Poppins jobber der! Ja, det er helt sant! Vi så det i morges!

Vi kom til barnehagen ved vanlig tid, og så inn gjennom vinduet til avdelingen, og hva fikk vi se?
Jo, ene 'tanten' til Gulljenta vår fløy gjennom rommet for å redde en gutt! Akkurat som Mary Poppins,
bare at vår ikke har paraply og klikker ikke hælene sammen.
... men de er like snille og søte!
Vi er heldige som har så gode, fine, flinke 'tanter' i barnehagen. Gulljenta vår elsker dem! Og vi er veldig takknemlig for at de begge er så glade i vår jente.

Og i dag kom pappa hjem!
Nå liker ikke pappa å bli fotografert og sånn, men vi har sneket oss til iallefall ett bilde...


Nærmere får vi ikke kommet, og må respektere det.

På vei hjem fra barnehagen satt Gulljenta i vognen og sang. Jeg hørte med mitt trente mammaøre at hun sang 'Æ bi da!' Som da betyr 'Petter Edderkopp'. Helt sikkert.
For det hadde de sunget i barnehagen, og da jeg hentet henne, var hun veldig opptatt av å vise meg at Petter Edderkopp klatret opp på hodet mitt (slik 'Mary Poppins' viste henne i dag)

Ha en fin kveld. Helgen nærmer seg. Vi skal kose oss massevis! Nyte hvert sekund!

tirsdag 4. oktober 2011

ELMO! Kjære Elmo!

Min søte lille prinsesse fikk pakke i posten i går.
Man trosser feber, snørr og sykdom når man får 'carepackage' fra USA! Den har vi ventet og gledet oss til.


Den inneholdt MASSE MASSE MASSE bøker!
Men viktigst av alt var at ELMO var tilbake!
De stakkars to Elmobøkene hun hadde var bokstavelig talt spist opp...


Så fikk vi cd'er. Med Sesame Street. Masse gøy musikk! Vi har rocket og danset og sunget med alt vi kan med hes hals og tette neser. Men gøy er det å høre Bert'n' Ernie, Big Bird, Cookiemonster og Zoe synge om alt fra tall til bilkjøring! Og prinsessen synger for full hals.


Og der var puslespill. Spennende puslespill med fine bilder på.


Skal nok bli gøy å leke med dem også etterhvert.

Nå er vi i gang med å samle sammen ting og tang til vår 'carepackage' til guttene i USA.
Vi gleder oss til den er ferdig og sendt! Det er gøy med pakker fra Junaiten!

Mamma fikk myke fruktkarameller. De var så kjempegode at mamma nå kommer til å ha 
'karamellmage'. De var spennende, for de smaker ikke det man tror; som de rosa, som man tror smaker jordbær, bringebær eller tuttifrutti... de smaker kanel! Grønne som skulle smakt lime eller sitron smaker epler! Gøy!

Nå er det kveld. Snuppa er lagt, lytter til den nye Mickey Mouse Clubhouse cd'en.
Jeg har lovet å spørre i barnehagen om de vil låne en Sesame-cd og ha discofredag eller noe.

God natt, Elmo og Big Bird! Vi synger med dere igjen i morgen!



Mahna Mahna


Dette skal bli sangen om mitt nye livsmotto...


Og her er min nye move... Lært av mesteren selv;


Etter denne morgengymmen er jeg klar for hva verden måtte ha å by på.
Man må vite hvordan det skal gjøres.
Klar for å møte verden nå? Det er jeg.