God søndag, alle sammen!
Har en del bilder å dele i dag.
Jeg begynner dagens innlegg med et flott bilde av søtnosen i går.
Hun fikk lørdagsgodten sin; skillingsbolle. Og jammensanten var hun så snill og flink at hun delte
med alle duene! De fikk også smake!
Søtnosen deler skillingsbollen med duene |
Dagen i dag begynte (for min del) med en heidundrande hodepine.
Søtnosen var i fin form... men mamma synes godt hun kunne sovet mye lenger...
For en del år siden oppdaget jeg scrapbooking. På den tiden var det en så sjelden
hobby at når jeg gikk til fotobutikker og hobbybutikker og spurte om de hadde
ting til scrapbooking, så var det som å se på levende spørsmålstegn.
Må visst ta opp igjen en gammel lidenskap... |
Jeg gikk da i gang med å mase på samtlige butikker om de kunne begynne å ta inn dette i sortimentene sine,
og forklarte gang på gang hva det gjaldt, tok med album osv og viste dem.
Dette var (den gang) hovedsaklig en amerikansk ting. Nå har den endelig slått rot her.
Og jeg... jeg har hverken tid eller dyp interesse for dette lenger... Bildebunken har vel hopet seg for mye opp. Kanskje jeg burde revurdere lidenskapen og ta den opp igjen?
(Dette er en av de etterhvert mange områdene jeg/vi har vært pionerer innen.
Ikke bare er vi pionerer ang frøknas tilstand, men også scrapbooking her i Norge har jeg jobbet med å promotere. Det fantes noe, men det var et svært snevert marked)
Store, flinke jenten vår stod på benken med mammas trygge støtte |
Vi dro til byen før kirketid i dag. Måtte på apoteket og hente medisiner mot megahodepinen.
Og mamma sin store flinke jente stod på benken, mens jeg holdt rundt henne for å gi henne støtte.
Det er så fabelaktig hvilken utvikling hun har nå om dagen! Jeg håper hun fortsetter slik lenge!
Sitter på gulvet og leker i barnestuen |
I kirken prøver vi å vende henne til å være i barnestuen sammen med de andre barna mellom 18mnd og
3 år. Vi er nå oppe i ca 15-20 minutter 'alene'. Se så fint hun sitter!
Fin middag; (stavmikset) Oksehalesuppe |
Til middag i dag hadde vi Oksehalesuppe. Frøkna er fin på det, dette er en av de 'godkjente' rettene.
Men vi utforsker nye retter til middag hver dag. Så lenge hun spiser et par skjeer, så er det ok.
Hvorfor et smil på leppene??? Jo, noe godt var i koppen... |
Frøkna har oppdaget at der finnes noe annet å drikke som faktisk var veldig godt!
Så godt var det at hun fikk et stort smil om munnen, og velvillig drakk!
Hva hun fikk? Hvit iste med guava!
... nemlig hvit iste med guava. Nammmm |
Så nå vet jeg hva vi må ha i kjøleskapet. Iste. Det er så deilig å oppleve at hun kan variere smaker.
Det er straks mye lettere i hverdagen når kostholdet kan varieres.
Og mye sunnere for henne også. Ensformig kost er ikke bra i lengden.
Jeg merker det på hele systemet hennes at hun nå er i god utvikling og at kroppen trives med alle
de nye tingene som skjer. Jeg elsker det! Jeg elsker henne! Min fantastiske datter!!!!
I dag kom det første bevisste ordet fra frøkna.
Jeg hadde en skål med paprikachips på bordet, og hun hadde fått noen å kose seg med.
Ettersom jeg da også ville ha litt, tok jeg noen biter og puttet dem i munnen.
Da så hun på meg med et blikk med en blanding av strenghet og villskap, og sa høyt og tydelig;
IKJE! Så strakk hun seg etter skålen og grep til seg chips med begge hendene...
Klar beskjed der, altså. Ikje spis chipsen min, mamma!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar