Sosiale medier

 Det er mange debatter om sosiale medier på godt og vondt.

Det er både isolerende, urealistisk og har sine baksider, men det har også mange fordeler.

Jeg er en stor tilhenger av Facebook. Vanligvis bruker jeg bare litt tid om kvelden

på facebook og oppdaterer meg selv på mine venners aktiviteter og

hva som foregår der ute.

I går kveld koste jeg meg sånn på facebook at jeg var nær ved å få latterkrampe!

Jeg er med i en gruppe for oss med fibromyalgi og folk med ME.

Det ble startet en tråd. En tråd av frustrasjon egentlig.

Den lød sånn ca sånn (kort gjenfortalt):

'Hva er det med mannfolk og bortroting av ting?'

Damen som skrev tråden luftet sin frustrasjon over at hun hadde gitt sin mann

noen rene, nyvaskede, sammenbrettede bh'er som nå var borte vekk.

Så begynte 'vi' andre å kommentere. Det begynte med forståelse og forslag til steder hun kunne lete etter dem, ble styrt over til komfortable boxershorts, utprompa undertøy og

Petter Solberg-sitater... Seint på kvelden blir dette vanvittig morsomt!

Flere av oss lo sånn at våre respektive ektefeller kom vandrende fra diverse rom for å se hva som foregikk...

Man kan ha et godt sosialt liv selv om man av forskjellige grunner hindres fra å

fysisk være tilstede med venner. Det er ikke alle forunt å kunne gjøre det.

Man kan være hindret av sykdom, barn, bosted langt borte fra folk, eller andre grunner.

Da er det så godt å kunne le, gråte og snakke med andre som får stor betydning i ens liv uten å bli møtt. Jeg har møtt min aller nærmeste venninne på denne måten.

Vi har vært bestiser i nesten 10 år. Aldri truffet henne, bare chattet, sett hverandre på skype og sånt. Jeg bor her, hun bor i USA.

Forresten, man kan finne mye forståelse og lærdom om ens egen situasjon også.

-At man ikke er alene, og at man ikke er så annerledes enn andre som man kanskje trodde.