I dag ble vi vekket av en telefon fra Ghana.
En av mine svogre hadde havnet på sykehus,
han hadde store smerter og spydde ukontrollert.
Han hadde vært på jobb, da bilen hans hadde havnet i grøfta.
Han hadde gått ut for å dytte bilen tilbake på veien, da han følte at et ribbein
brakk, og han falt sammen der og da. Kunne ikke reise seg igjen.
Klokken 06.25 norsk tid (04.25 ghanesisk tid) ringte svigerfar
og fortalte dette.
3 timer senere ringte han igjen. Seth hadde ikke overlevd...
I dag sørger vi. Søtejenta har hengt rundt halsen på pappa hele dagen,
og vi har kjøpt lys og blomster som vi har ordnet til for
å minnes vår bror, svoger og onkel.
Jeg kjente ham ikke selv personlig, men sørger for min mann.
Jeg er likevel takknemlig for en ting iallefall. At min mann er her!
At jeg kan få lov til å være her for ham og trøste. Jeg er glad han ikke er i Ghana.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar