En rosa ballong til besvær...

I dag var vi ute og gjorde vår ukentlige lørdagsgodthandel.

Vi kom forbi noen damer som solgte diverse artikler til inntekt

for brystkreftforskning. Rosa sløyfe- aksjon.

Vi kjøpte to pins, og Snuppa fikk seg en ballong på pinne.

Fornøyde og glade begynte vi å gå hjem. 

Hun satt i vognen og viftet fornøyd med ballongen sin, 

og synes den var bare så morsom!

Hun lo og koste seg virkelig.

Så plutselig knakk festet der ballongen satt.

Ballongen fløy av, og ble tatt av vinden. 

Divajenten ble plutselig stille og så på pinnen hun satt igjen med.

Som den altoppofrende mamma jeg er, 

så jeg at det var min oppgave der og da å redde ballongen

fra en usikker skjebne blant biler, spisse kanter og hva ellers kan være fare.

Så da slapp jeg vognen, småløp etter ballongen, og 

klarte nesten å nå den noen ganger.

Noen som aner en type 'mr Bean' seanse???

Jeg ble plutselig klar over at jeg hadde sluppet vognen også. 

Da måtte jeg ha reaksjonen i orden! Redde ballong OG passe på Diva!

Jeg fikk tak i ballongen! Og heldigvis stod vognen til Diva i ro. Den hadde 

liksom 'landet' på et ganske flatt parti på fortauet.

Så da har jeg reddet dagen og en rosa ballong med rosa sløyfe-merke på.

Supermamma! Det er sikkert meg, det... hehehe Ballongenes heltinne!

Over til noe helt annet. Avslapping og indre ro...

Divafrøken kan det å chille etter den dag i barnehagen.

Og som alltid... hun gjør seg litt til for fotografen. Moroklumpen vår!

Kan du se hvordan hun fjoller seg?

Jeg prøver å lære meg meditasjon og sinnsro.

Det er faktisk ganske deilig. Og det har hjulpet meg når jeg er som mest utslitt.

Det er jo ikke noe jeg kan nekte for, at jeg er ganske så sliten...

Å ta seg av et aktivt barn som ikke kan klare ting helt på egenhånd,

samtidig som hun på så mange måter er som 'alle andre', bare

med hindringer på veien, så blir man sliten.

Så sliten at man ikke lenger klarer å sove, slappe av eller

finne ro til å redusere stresset.

Derfor er det en vidunderlig følelse synes jeg, å kunne

utvikle den spirituelle siden av meg selv. 

Jeg snakker ikke om å være åndelig- i kontakt med vår Himmelske Fader nødvendigvis,

men det å kunne gå inn i seg selv, 'sveve' ut og

finne krefter og styrke fra noe jeg ikke kan forklare.

Det er på en måte som å kunne reise ut av tilværelsen

og hente inn ro, fred, hvile og varme.

Når jeg har klart det- å meditere, hente inn mine 

spirituelle påfyll, så kan jeg også klare å være åndelig.

Klare å føle meg nær til vår Himmelske Fader.

Kanskje til og med føle Ham nær?... det hender vel det og.

Jeg elsker indianermusikk. Jeg fant denne musikken på youtube;

http://youtu.be/BYDjiKl5J4U

Ok, nå er det lørdagskveld. 

Jeg skal roe helt ned, slik at jeg forhåpentligvis sover godt i natt.

I morgen er en ny dag. Divafinejenten

skal utforske flere ting, kose seg med mamma, leke,

hjelpe til å lage middag, og være det perfekte lille vesen hun er!

Vi håper det blir like fint vær i morgen som det var i går og i dag.

Da kan vi gå lang tur. Til og med gå til kirken!

I går så vi en paraglider lande på Festplassen her i Bergen. Det var litt stilig! 

Jeg tror ikke jeg hadde turd paragliding eller fallskjermhopping.

Men min drøm er å få fly i helikopter over Bergen og omegn! 

Jeg avslutter med noen fine ord fra videoen lenger oppe;

Slik som solen varmer jorden, 

varmer kjærligheten oss.

Takk for i dag. Sov godt,  og ta vare på deg selv og dine kjære!