Jeg skal her fortelle en historie. Dens kjerne provoserer mange, og provoserte meg
i mange år. Men jeg skjønner den nå. Har forstått moralen i historien.
En gang i tiden, for litt mindre enn 2000 år siden omtrent,
levde en mann. Han var en veldig kjærlig og sosial mann som hadde et hjerte
av edleste gull, og hadde mer enn nok kjærlighet til alle som ville ta imot.
Han så aldri ned på noen fordi de var syke, levde på det skrå plan eller
hadde feil bakgrunn.
Han var ganske atletisk. Greit nok, på den tiden fantes ikke fly eller biler,
men han valgte å gå rundt omkring, land og strand rundt
for på den måten å får treffe flere og slå av en prat eller to.
Han var veldig flink til å forklare ting, forstå ting og gi råd til hvordan man
kunne løse problemer. Veldig smart fyr!
Han levde på en alternativ måte. Brukte de midlene han hadde rundt seg
og kunne utføre de mest mirakuløse ting.
Ingen fare for å sulte eller tørste når man var med ham!
Fabelaktige egenskaper!
Siden han elsket så mange, og siden han ubetinget elsket alle uansett hvem og hva de var,
ville han gjøre hva som helst for at alle skulle få ha samme rettigheter og
samme utgangspunkt og sjans til å finne hjem igjen.
Han visste at siden det fantes så mange både dumme og farlige mennesker
rundt omkring, så måtte noe gjøres for at ikke alle
skulle lide samme elendige skjebne. Det måtte gjøres et offer.
På grunn av sin kjærlighet som var så uendelig, sa han;
'Fordi jeg elsker dere så mye, vil jeg ta på meg å lide masse smerter, utholde
tortur og straff, og dø for dere. Så slipper dere å gå gjennom den redselsfulle
handlingen.'
Han lot det skje, så alle vi andre skulle slippe å gjøre det.
Større kjærlighetshandling skal man virkelig lete lenge etter, men vil ikke finne den.
Jeg pleide å bli litt provosert, nesten litt forbanna da jeg ble fortalt
denne historien om og om igjen. Jeg pleide å si at jeg har da søren meg aldri
bedt noen gå hen og dø for meg! Men nå som jeg forstår, er jeg bare takknemlig.
La meg snu litt på historien så handlingen gir mer forståelse og det kan være lettere å
være takknemlig for handlingen;
La oss ta ens forhold til barn, barnebarn, kjæreste, ektefelle og andre som
man elsker mer enn man kan forklare.
Hvor mye ville du ofret for dem? Ville du dø for dem om det var nødvendig?
Hvis dere ble satt i en situasjon der du får beskjed om
at enten må de alle lide og dø, eller du må gjøre det selv, og de slipper...
Jeg vet at når jeg tenker på mitt elskede, fantastiske, vidunderlige barn
og min særdeles høyt elskede mann, så ofrer jeg absolutt ALT for dem.
Uten tvil. Uten tenketid. Trenger de hjertetransplantasjon, så ta mitt!
Ingen diskusjon!
Nå er det påske. Tid for uendelig ubetinget kjærlighet.
Jeg skal pynte med fine lys i vakre duse farger, men har ikke lenger
kyllinger og kaniner fremme. Jeg har vårfarger i rosa, blått, grønt, gult
og frisker opp med litt blomster.
Jeg skal feire kjærligheten og varmen og lyset som kommer.
God påske alle sammen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar