Tenk at det har gått 6 år siden jeg fikk bli mamma!
Det er 6 år siden jeg gledet meg over hver rie selv om de var vonde,
for hver rie mente at jeg var en rie nærmere å møte
det barnet jeg hadde ventet på siden jeg var 15år.
Og hun kom, ga meg en flom av følelser som ikke kan beskrives
som annet enn ren besettelse av kjærlighet og beundring!
Hun har gitt meg utfordringer på områder jeg ikke ante
jeg kunne utvikle, og hun har gitt meg så mye
godt at jeg hadde aldri trodd det var mulig!
Jeg som ikke er kjent for å være særlig tålmodig,
har lært å være nettopp det. Tålmodig.
Jeg som har vært kjent for å både være humørsyk så vel som
glad og medgjørlig, har lært å finne roen, forståelsen og
klarer å sette meg inn i situasjonen slik at
den ikke-verbale konversasjonen kan gi mening.
Hun har lært meg prioriteringer, grenser og gitt meg standarder
i livet som gjør at ting ikke er som jeg trodde, men
de gir likevel en harmoni og fred over hverdagen.
Hun har lært meg å krige, sloss for det som teller.
Hun har lært meg at jeg ikke skal bare lene meg tilbake
og regne med at ting ordner seg, men heller stå på
til vi får det til som det skal være, uansett.
Og sånn er det, sånn blir det.
Å bli mamma har vært den største gaven i mitt liv.
Jeg er så evig takknemlig for hver dag jeg får være med henne.
Og hvis noen gjør noe galt mot henne, så vet hun at mamma
vil gå over lik for rettferdighet for henne!
Koste hva det koste vil!
HUN er viktigst av alle for meg!
Gratulerer med gårsdagen superhelt
SvarSlett