Visst skal våren komme...

Visst skal våren komme, visst skal jorden bli ny,

visst skal solen flomme fra en himmel uten sky,

visst skal noen danse, visst skal noen le,

visst skal barna klatre høyt i livets tre!

Denne teksten synger jeg alltid når jeg finner smørblomster og andre søte vårblomster ute.

Forleden dag gikk jeg forbi en klase smørblomster på vei hjem fra barnehagen.

Når Gud skapte våren, tenkte han; La meg spre litt solskinn

på menneskenes vei... Da ble smørblomsten til. 

Ellers er jeg takknemlig for at jeg har mennesker i mitt liv som gir meg glede og styrke

enten de vet det eller ikke. Jeg håper de alle vet hvor mye jeg verdsetter dem.

Man trenger ikke å treffe et menneske ansikt til ansikt for å bry seg om det.

Man kan føle omsorg også for dem man ikke fysisk når.