Å glede et mammahjerte!

Min datter er så flink til å glede mammahjertet mitt.

 

Det er ikke så mye som skal til for at jeg blir varm og myk inni meg,

men når hun kommer med de gode, varme armene sine og holder dem rundt halsen

min, eller når hun ser på meg med et glimt i blikket,

eller når hun prøver så hardt å vise hva hun kan!
Det er nok. Hun kan kurere enhver sorg, trist følelse og nedstemthet
bare ved å gi meg en klem eller sitte på fanget og kose.

 

I går hørte jeg henne si sin første hele setning. Det var ingen

stor tale, men ordene var fantastisk nok!

 

Hun hadde kost seg på kjøkkenet lenge, med en halv eske Ritz.

Da jeg kom ut til henne, satt hun, som så ofte før, halvveis inni kjøleskapet.

Hun strakk seg mot hyllene i kjøleskapt, og jeg spurte;

'Vil du ha en yoghurt, vennen?'

Da svarte hun, klart som dagen;

'Ja, ja. Yoki!'

 

Er ikke det helt fantastisk?