Sheesh!
Gullet mitt har gått på penicilinkur i en uke nå.
Trengs det sies mer?
Alle vet hvilken virkning det har på magen.
Heldigvis vil jeg si, for da funker også magen og tarmsystemet
som det skal nå etter at hun har vært så syk.
For å begynne med begynnelsen:
Hun ble syk Onsdag for en uke siden.
Hun så ut til å ha den 'vanlige' sykdommen der hun sover i 3-4 dager
nesten i ett eneste strekk, og må vekkes for å drikke.
Men denne gangen var jeg litt mer bekymret over hennes
almenntilstand enn jeg har vært før,
så vi gikk til legen og han konstanterte
hovne mandler, sår hals...
Penicilinkur i en uke.
Vi dro på apoteket, fikk medisinen og dro hjem og startet den.
På ettermiddagen den fredagen, satte jeg henne opp
for at hun skulle drikke litt.
Men hun spydde. Hun spydde blod!
Med en gang handlet jeg slik jeg alltid gjør når kriser oppstår;
Kald, rolig, fokusert og handlekraftig!
Jeg ringte barneklinikkens kveldspoliklinikk og fortalte hvordan det stod til,
og at vi var på vei dit med en gang.
Jeg tok med meg håndkleet hun hadde spydd i, og de fikk konstatert
at det var blod i spyet.
Etter et par (flere) timer på poliklinikken, fikk jeg beskjed
om at det nok kom fra halsen som var så sår at
blodårer i halsen- som er veldig tynne og sarte-
nok hadde sprukket når hun hostet og spydde.
Det var ikke noe å bekymre seg for, så hun kunne dra hjem.... hvis jeg følte meg trygg
for å være alene med henne.
Men jeg insisterte på å få overnatte på sykehuset for å ha medisinsk personell
i nærheten tilfelle noe utviklet seg i feil retning.
Vi ble innlagt på infeksjonsavdelingen, og sykepleieren kom
innom flere ganger i løpet av natten for å se til at hun var stabil.
Lørdag var hun like dårlig, og om ettermiddagen forlangte jeg at de ga henne
intravenøs væske slik at hun kunne få NOE i seg.
Hun ville jo ikke svelge vann engang fordi halsen var så vond!
Så de ga henne IV, og søndag morgen var hun kvikkere og våken.
Fremdeles slapp og uten lyst til å svelge noe, men hun fikk i seg vann.
Jeg hadde litt chips, så hun fikk litt av det til å slikke på.
Hun fikk litt yoghurt, og hun klarte så vidt å spise en liten skive til frokost...
men blodprøvene var ikke helt stabile.
Søndag kveld sa jeg at hun ikke ville kunne få mer av 'normal næring'
så lenge hun var på sykehus, fordi hun er så kresen i matveien.
Alt hun godtar å spise har jeg hjemme, og hun kan komme seg bedre der.
Så, siden hun i løpet av kvelden hadde fått i seg nok av natrium, kalium og sukker,
samt væske, sa legen at hun kunne dra hjem.
Nå er hun frisk igjen, og vi holder på med siste dagen med penicilin. Heldigvis!
Og nå har magen endelig begynt å virke... for all sin makt...
Det ga meg flashback til en 'dårlig start på dagen' da jeg jobbet
i et bofellesskap for autistiske voksne...
En morgen kom jeg inn i leiligheten til min 'beboer'...
Og han hadde tydeligvis hatt magetrøbbel om natten.
Og med jubel og entusiasme hadde han da valgt å 'male'
sengen, vegger, garderobe, kommode og vinduer
med sin produksjon....
Min første reaksjon var 'ÅH KJÆRE GUD!!! Hva har du gjort?'
Men heldigvis for meg, så takler jeg både oppkast, avføring og andre
gufne kroppsprodukter helt fint. Det gjør meg ingenting egentlig...
Så lenge jeg vet at grunnen er 'uskyldig'...
Heldigvis blir jeg ikke påvirket ved å føle meg dårlig
av å se slikt, håndtere slik eller måtte røre ved slikt.
I kveld fikk jeg flashback.
Og jeg sier bare:
Takk min skaper for moppen min, rengjøringsmidler og
vaskemaskin som kan gjøre rent...
Det er sånt som kan skje. Man kan ikke holde på noe man ikke har i hånden!
Enkelt og greit. Og når det blir litt for mye på en gang...
ja, så kan uhell skje.
Verre er det ikke.
Man må håndtere enhver situasjon på en rolig og saklig måte
uansett hva som måtte møte en...
Jeg er i alle fall takknemlig for at ting fungerer og at
min datter nå er frisk igjen. Uansett konsekvenser av medisinen...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar