Juleevangelite i moderne form...

Satt og bladde gjennom facebook, og fant en link til

noen som hadde publisert 'Juleevangeliet for fjortiser'.

Her er det.. Enjoy!

 

«Det skjedde for dritlenge siden at det gikk ut en befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle joine en gruppe: «Vi som vil skrives inn i manntall». Dette skjedde mens Kvirinius var helt sjef i Syria, og gruppa fikk drøyt mange likes.

Josef traska fra byen Nasaret i Galilea, opp til Judea, til Davids by Betlehem, for å signe manntallet sammen med Maria, dama hans, som hadde boller i ommen. Og mens de var der, hevet bollene, for å si det sånn, og Maria leverte varene. Hu pakka kiden inn i noe tøy, og la’n i ei krybbe, for det var ikke plass til dem i herberget.

Det var noen gjetere som var ute i natta og passa på sheepsa sine. Med ett var Herrens engler F2F, og Herrens diggbarhet lyste. Gjeterne bare: «OMG! FTW», og engelen bare: «Slapp av, noobs! Jeg kommer med en tweet om glede, en glede for hele folket: #Frelser #Kristus #jomfrufødsel … og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne en kid som er innpakka i noe tøy og ligger i ei krybbe.»

Så kom engelens followers, en himmelsk hærskare, som ga masse kudos til Gud og retweeta: #Frelser #Kristus, og #ffnor Gud og fred på Jorden blant mennesker som har Guds velbehag»

Da englene hadde tatt kvelden, sa gjeterne til hverandre: «La oss stikke inn til Betlehem for å sjekke trøkket.» Og der fant de Maria og Josef og den lille kiden som læxan i krybba. Da oppretta de en ny gruppe: «Vi som har sett Jesus Kristus, Guds sønn». Folk bare: «Saklig, LOL». Gruppa fikk ikke så mange likes, for å si det sånn, men det var bare i starten, for seinere i livet fikk Jesus sinnssykt mange followers.

Og Maria bare: «#DenFølelsen»
Og gjeterne bare: «Serr? Konge, ass!»

Storeflinkas ord!

Finefrøken utvikler språket sitt!

 

Hun har nå utviklet språket sitt med ordene

IKKE og GÅ.
Og så kan hun si KAKE... det er alt som er godt.. særlig sjokolade,
kjeks og kick lakris...

 

Så deilig! Det er så utrolig deilig at hun kan si i alle fall to nye ord!

 

En vakker dag kan hun sikkert snakke like flytende og bra som oss andre.

 

Lykkelig mamma.

Den aller første adventskalenderen.

I år har vi kjøpt julekalendre til Gulljenta for første gang.

De andre årene har hun ikke vært klar for å forstå konseptet

rundt det å åpne julekalendere, men i år er hun stor nok og forstår nok av det hele.

 

I dag er deg 1 Desember OG 1 søndag i advent.

Jeg satt på kjøkkenet og hørte på radioen, da noen nevnte adventskalender,

og jeg husket plutselig at Damens kalender ikke hadde blitt åpnet ennå.

 

Denne kalenderen er av den gode gammeldagse typen med julenissen på og

scenen på bildet viser en varm og innbydende stue med juletre, levende lys og fyr på peisen.

 

Jeg tok med meg kalenderen inn i stuen og hjalp henne å finne luke nr 1.

Jeg åpnet den for henne og tok ut sjokoladebiten inni.

Jeg hadde ikke forventet meg den reaksjonen hun kom med;

 

Hun så på meg med streng mine, og hele hun sa at jeg burde da vite bedre enn

å rote til en julekalender ved å åpne en luke og fjerne innholdet!

Jeg hadde til å putte sjokoladen på plass og lukke luken! BASTA!

 

Kan skjønne det, må vite, at man kan ikke ha sånn uorden som det blir når noen luker er åpne

for det forstyrrer den ryddige fasaden og det fine bildet!

 

Hehhehe må jo flire av den superordentlige jenta vår!

 

... men når det gjelder å spise saltstenger og kjeks, så glemmer hun alt om

å holde orden og renhet.. Da ligger det Rundtom og smuler alle steder!

Med mindre hun da har 'ryddet' dem bort ved å putte dem i håndkleskuffen på kjøkkenet

 

Det er jenta mi det!

Å få det barnet man ønsker seg. Wow!

Til tross for utfordringer, så har jeg faktisk fått det barnet jeg alltid har drømt om!

 

Jeg husker da jeg var liten, hadde jeg en 'skrikedukke' som hadde svart, krøllet hår og brune øyne.

Skrikedukke er en sånn dukke som hadde platespiller i ryggen og kunne le, gråte, snakke osv.

Jeg ELSKET den dukken. Den hadde plasthode, armer og bein, og selve kroppen

var av tøy, fylt med vatt og med en sånn plateboks i ryggen.

Hun var med meg alle steder. Sov i sengen min, og var sjelden utenfor rekkevidde.

 

 

Hun var så utrolig vakker, denne dukken min, og til tross for at min søster hadde en helt make, så

var min dukke helt spesiell og skilte seg til og med uteseendemessig fra hennes.

Jeg tenkte selv den gang at når jeg ble voksen, håpet jeg at jeg ville få en så vakker datter

som dukken min var.

 

Selv den gang ønsket jeg å bli mamma til verdens vakreste og flinkeste barn.

Jeg kan vel ikke ha vært mer enn 6-7 år... og kanskje frem til tidlig tenårene?

 

 

Nå har jeg altså blitt voksen. Og jeg har fått den vakre datteren min som jeg ønsket meg.

Og det rare er... min datter kunne vært tvillingen til dukken min om dukken hadde vært et ordentlig barn.! Begge har svart hår, nydelige brune øyne, liten nese, rød og vakker munn, og

er elsket himmelhøyt. Jeg tror Gud må ha sett ned på meg og tenkt at jeg virkelig skulle få mitt livs største ønske oppfylt. Bli mamma til verdens vakreste i mine øyne.

 

 

Før vi fikk barn, min mann og jeg, snakket vi om hvordan vi skulle oppdra barna våre.

Vi ble enige om at vi ikke skulle la materialismen råde, og vi skulle lære barna våre å hjelpe til

med arbeidsoppgaver hjemme, alt etter alder. For det er viktig at barna lærer seg å være

så selvstendig som mulig slik at de er rustet til å møte voksenlivet med rak rygg og hevet hode.

 

 

Nå har vi ikke akkurat terpet på det med Mestergullet vårt, men vi har likevel delt på å

la henne være med når vi har f.eks ryddet i oppvaskmaskinen, hengt opp klær, vasket og ryddet.

 

Det jeg ser er at hun er en veldig ordentlig, systematisk og organisert jente. Hun liker å leke

med/i oppvaskmaskinen, styrer på med å organisere tallerker og bestikk inni den, og når jeg henger opp klesvask til tørk, så skal hun 'ligge under klesvasken' og sørge for at alt henger jevnt og fint...

 

Ja, jeg tror hun vil klare seg godt i livet, jeg. Når hun blir større, skal hun få slå seg løs med matlaging også. Tror hun vil briljere der og.

 

Hun er jo ikke Mesterverket vårt for ingenting!

 

 

 

 

 



Mens vi venter...

Snart er det jul.

Vi går inn i adventstiden. Ventetiden.

 

Men vi venter også på andre ting.

Vi venter på en operasjon som vil gi frøkna en større sjans til å stå/gå.

Det kommer til å bli som en ny juletid for oss.

For når det er gjort, så håper og satser vi på at hun kan klare å komme

seg opp og rundt alene etter hvert.

 

Vi ser at hun blir stadig mer mobil, men at anklene hindrer neste nivå i utviklingen.

Så for oss blir det mest sannsynlig to slags jul denne vinteren.

 

Spent! Hold fingrene krysset og ønsk oss lykke til!!!

Det beste som finnes er å være mamma

Før jeg traff min mann, før jeg i det hele tatt visste at min mann fantest,

da jeg var i tenårene, tidlig i 20 årene og der omkring, var jeg overbevist

om at det gikk an å bli like glad i andres barn som i sitt eget.

Jeg var sikker på at det beste som fantest var å få være voksen, få en fantastisk karriere

og bli selvstendig, rik og vellykket- og SÅ stifte familie.

 

Vel, man kan bli fryktelig glad i andres barn. Og man trenger forsåvidt ikke å føde egne barn

for å elske dem som sine egne; man kan være både adoptivforelder, steforelder, fosterforelder

og andre type forelder. Men det å få lov å bli forelder, er (i alle fall for meg)

den aller beste følelsen, den mest vellykkede karriere og den største lykken jeg kan tenke meg.

 

Jeg vet at jeg har tendenser til å bli veldig ekstrem når jeg først går inn for noe, men sånn er jeg.

Målbevisst om å gi alt, fullt og helt, satse alt med liv og lyst, ofrer hud og hår for saken.

Og den beste belønningen jeg får er en rus så herlig og så høy at ingen narkotiske stoffer

kan måle seg med den følelsen. FORELSKELSEN i mitt eget barn.

 

 

Jeg tror ikke det kan kalles annet enn forelskelse. Ren, ubesudlet, ubetinget, ubegrenset forelskelse.

 

Den beste følelsen, selv etter en natt som denne da jeg ikke fikk sove pga magesmerter,

å høre lyden fra andre enden av leiligheten som indikerer at min datter er våken;

først rolig, så mer og mer intens; 'æhæhæh' (i dette tilfellet; mamma, jeg er våken),

romstering og rasling med sikkerhetslåsen i sengeporten, som indikerer at hun

enten holder på å reise seg opp eller snur seg og dytter/sparker i sengeporten.

Hvis jeg er for dypt inne i søvnen når hun våkner, pleier det å gå litt tid før hun klager.

Da er det på tide for mamma å sparke av seg dyna og komme! Dagen har jo begynt for lenge siden- MINST 5 minutter siden!!!

 

 

Så, når jeg kommer inn til prinsessen og sier 'god morgen, pusekatt!' så får jeg hennes

versjon av 'god morgen' tilbake. En deilig lyd.

Og ingen lukter så deilig som hun gjør når hun legger armene rundt halsen min for å bli med

inn i stuen for å spise frokost og se barne-tv. Ingen er mer vidunderlig enn henne når hun

eksisterer... Ingen er så fantastisk i mine øyne som hun er.

Men så er jeg mammaen hennes.

Hun SKAL være feilfri i mine øyne.

Hun SKAL være det mest perfekte barnet JEG vet om.

Til tross for alle de feil og dumheter hun må finne på opp gjennom livet, så skal hun alltid

være det mest perfekte barnet jeg vet om.

For jeg elsker henne. Helt og holdent!

 

 

Jeg kunne ikke fått en bedre karriere enn å bli mor og kone.

Det er det jeg er født til, det eneste jeg har ønsket.

Og jeg skal være det i all evighet. Og kanskje litt lenger!

Jeg kommer aldri til å si opp denne jobben her!

Lillen kan!

Lillen vår er så flink, hun.

 

Hun vet veien hjem.

Hun vet veien til barnehagen.

Hun vet veien til butikken og senteret.

Hun vet hvor bilen står parkert.

Hun vet hvor tante S og baby D bor.

Hun vet hvilken dør som er vår.

Hun vet veien til bybanen.

 

Hun vet hvor snacksen er.

Hun vet hvor yoghurten står.

Hun vet hvor pappa gjemmer seg.

Hun vet hvor hun skal legge ferdigslikkede kjeks.

Hun vet hvor fjernkontrollen og hustelefonen skal være etter maten.

 

Hun vet hvor vi gjemmer ting for henne.

Hun vet hvordan lekene skal være organisert.

Hun vet hvor de skal være når man ikke leker med dem.

Hun vet hvor man skal være når man spiser.

Hun vet alt!!!!!

 

Det er vår lille fine, flinke gullskatt!