Alfamamma med mord i blikket!

I går var vi ute og vandret, og skulle kose oss med litt vindushopping og grønnsakshandel.

 

Da vi kom til kjøpesenteret, fant vi oss en handlevogn, og Storeflinka fikk sitte oppi,

noe hun syns er kjempegøy og stor stas!

Første vogn ble løsnet fra de andre, og jeg kjente at hjulene overhode ikke funket.

Så da var det å returnere til nærmeste vogndepot for ny vogn.

 

Vogn nr 2, samme problem. Ikke mulig å styre pga defekte hjul.

 

Vogn nr 3, samme problem, på den ene siden..

Da tenkte jeg mine svarteste eder og tilkalte ondemannen og hans slektninger

omtrent, fordi de vognansvarlige ikke kan holde rede på vognene sine!

 

Jeg endte opp med å måtte kjøre vogn nr 3. Dvs... jeg fikk en workout

jeg overhode ikke ønsket eller trengte.

Men Storeflinka syns det var greit, for hun fikk sitte oppi kurven,

og ikke på det kjedelige setet.

 

Skjelven i musklene av utmattelse, gikk vi mot Narvesen og apoteket for siste innkjøpene.

Da var det en dame som absolutt skulle FORAN oss, enda vi egentlig passerte henne akkurat i det

hun startet med å gå. Og hun dyttet og dyttet.

Til slutt freste jeg; DYTT NÅ FOR POKKER IKKE LENGER VÅR VOGN, DA!!!

og vi kom oss 'løs' fra hennes angrep... det føltes sånn.

Og blikket mitt kunne kremert henne på stedet!

 

Samtidig satte Storeflinka i å gråte høyt og hjerteskjærende.

Jeg tok henne opp, saumfarte hendene som hadde holdt rundt gitteret

i vognens sider, men fant ingen skader. Så ikke ut som

om hendene og fingrene hadde fått skraper eller brudd.

HELDIGVIS!

 

Men snuppa fortsatte å gråte. Noe var  jo tydelig galt. Jeg fant det bare ikke!

 

Samtidig, på Narvesen, da vi oppholdt oss ved spillmaskinene (fordi der var eneste setet

vi kunne låne), stod en mann som må ha hatt sine

mentale issues... Plutselig snudde han seg brått og brølte 'PÅKJØRSEL!!!!'

Jeg skvatt til, og igjen, fremdeles sinna for den damen som kjørte på oss,

sendte jeg et kremasjonsblikk!

 

Jeg fikk trøstet Gulljenta, og vi kom oss hjem.

I morges fant jeg skorpe på haken!!!! Hun har fått skrape på haken!

Så den ikke i går, men den er der i dag!

 

Hadde jeg hatt det kvinnfolket nær meg nå, hadde hun jammen fått høre

hva hun er verdt, siden hun har forårsaket skade på min datter!!!

Ja, det var 'bare' en skrape på haken, men det er så vondt!

 

Daka Storeflinkaen vår!

Storeflinkas måte

I stuevinduet vårt har vi 2 lysestaker med kulelys, 1 engel, 1 sukkulentplante

i hvit potte og en hvit lykt.

Der var også et minnekort og en minnepinn liggende i den ene kroken.

 

I går kveld satt frøkna i sofaen og ryddet som vanlig i vinduskarmen.

Da fant hun ut at hun skulle uttrykke seg litt kunstnerisk...

 

 

Hun snudde seg til meg og sa på sin måte;

Mamma, se! Engelen minnes alle de som vi skal tenke på!

 

Syns hun er både flink, oppfinnsom og svært intelligent, den jenta vår!

Julen hos oss 2013

 

Julaften hjemme hos oss

Med fineste Storeflinka i hele verden.

 

 

Julaften morgen måtte Storeflinka så klart få sjokolade og chips

til frokostdessert. Frokostdessert er det gode snadderet

man spiser etter at man har spist vanlig frokost.

Sikkert et Storeflinkafenomen...

 

 

Hun ble så opptatt av å leke med dukkene sine

at hun ikke engang hadde tid og lyst til å være med ut

da jeg måtte i butikken etter noen småting vi hadde glemt.

 

Istedenfor så var hun på rommet sitt og dillet og dallet med

babyene sine. Så da jeg kom hjem, fikk hun kommet seg i

NF Walkeren og da fikk hun trillet

babyene sine rundt i leiligheten.

 

 

 

Vi fordelte gaveutpakkingen på 3 dager pga våre

juletradisjoner fra to forskjellige bakgrunner.

 

Storeflinka fikk en pusekatt med batteri i magen.

Og når den blir slått på så mjauer den, går frem og tilbake og logrer med halen.

Den er sånn gøyskummel... Gøy, og hun tør ta i den til tross for 'pelsen', og fordi den beveger seg og sånt. Skummel fordi den 'lever'.

 

 

Vi har kanskje ikke de største og dyreste gavene og de største haugene av gaver under treet,

men jammen har vi jul likevel.

 

2. juledag hadde vi masse besøk. Naboen med barn og en bekjent fra min manns hjemland.

Da hadde vi peanøttsuppe, and og tilbehør til middag.

Det ble en stor suksess! Herlig!

 

Så, kanskje vi ikke har de mest spektakulære julaftener,

kanskje vi ikke feirer med stor ståhei og stivpyntet stil, men vi har en fin jul.

Rolig, avslappet, fredelig, varmt, godt og hjemmekoselig.

Så feirer vi på vår egen spesielle måte.

En norsk-ghanesisk blanding av kos, tradisjon og fine dager.

 

That's the bottom line.

We did it Our way....

Lyden av en gladjente!

Vi var ute på tur i dag, hele familien.

Gjorde noen siste innkjøp av gaver.

 

Da vi kom hjem igjen, gikk Storeflinka og jeg en ekstra tur til

det lokale senteret bare for å få brukt opp

den ute-på-tur-energien som hadde bygget seg opp.

 

Vel  hjemme traff jeg naboen.

Hun skulle ut med chihuahuaen sin (som tror den er en grand danois)

Døra vår stod åpen, og vi hørte Storeflinka le så høyt

at naboen bare så på meg og gliste.

Den jenta har en så smittende latter at man klarer ikke la være å le selv!

 

Vi har pakket inn julepresanger.

I morgen blir det rundtur med pakkeleveringer i hytt og pine.

Travel dag da.

Og så skal vi pynte juletreet om kvelden.

 

Gleder meg til jul, jeg.

Vi pleier å ha norsk julaften og ghanesisk 1 juledag.

I år blir det også afrikansk mat (eller blanding av norsk og ghanesisk)

på 2 juledag. Da får vi besøk igjen. Det er i alle fall planen.

Men vi får se hvordan det blir nå i disse omgangsyketider!

 

Nå er det lørdagskveld. Storeflinka og jeg sovnet på sofaen i ettermiddag,

så her høres det ennå jodling og lek på rommet hennes.

Og jeg har slengt meg på sofaen med beina opp og slapper av.

 

Snart tid for film og snacks nå.

Kooooooooos

 

 



Urkvinnens avkom

Som mor kommer av og til urkvinnen frem i meg.

 

Som datter kommer av og til urjenta frem i Damen!

Dette kan best observeres både visuelt og audielt når dusjing pågår.

Ikke at det skal oppfattes som noen som helst form for invitasjon til

hennes dusjetider, men det er virkelig noe jeg finner stor underholdning i.

 

Og det er iblant som et flashback til meg selv i den alderen

Først er det den obligatoriske sytingen...

'neiiiii, MÅ jeg bade? Hvorfor? Jeg er da ikke skitten, og jeg kan jo bare slikke meg ren... som katten...'

Så kommer gleden av å komme inn i dusjen og kjenne det deilige varme vannet renne

over kroppen og gi ro, varme og deilig renhet.

Så høres jubelen. Først stiger stemmen i falsett mens rop av glede høres.

Så, når stemmen ikke lenger kan skrike høyt nok og sterkt nok...

 

...da hører man urjentas brøl!

ROOOAAAARRRRRRR!!!!!

 

Så dusjing er faktisk en ganske artig stund!

 

:-D

 



Fra 0 til 100......desibel

Ok... frøkna har vært syk. Spysyke med masse søvn.

Hun har enten sovet eller spydd i 3 dager. Den 4 dagen var hun mer våken og opplagt,

og vi tok en liiiiiiten tur ut. Måtte jo det når

hun var 'frisk' nok til å finne frem solbriller og joggesko!

Godt tegn, det, men hun var fremdeles stille og sov en del i går.

 

I dag er hun derimot frisk. Det høres....

Hun synger, babler, tyter og maser nok for å ta igjen for de siste 4 dagene som har vært stille.

 

Deilig. Absolutt deilig å få gnagsår i ørene igjen!

 

-Lykkelig mamma-

Luciadagen. Gratulerer tante

I dag er det luciadagen!

Det er også tantes bursdag.

Så vi sier bare Gratulerer med dagen, Tante!

Håper du koser deg med smørgåstårta og luciatog.

 

Ellers er det også fredag, og vi skal ta det helt rolig.

Ingen planer, bare være oss, være sammen, bli frisk og

planlegge julen sammen.

 

Så blir det sikkert pizza, kos og film på oss foreldre i løpet av kvelden.

Pusegullet sover og sover. Bra det når hun får disse

bygene sine med oppkast og utmattelse.

Sist dette skjedde var i vår. Heldigvis ikke daglig kost.

 

God helg, alle sammen!