I morgen vil jeg ha...

I morgen har jeg lyst å kjøpe meg noe nytt. Både til hjemmet og til meg selv. Jeg trenger desperat nye stekepanner, og ildfaste former hadde også kommet godt med. Jeg selv har lyst på noe stash. Nye klær eller nye smykker eller noe sånt. Men så har jeg så lyst å kjøpe noe lekegreier til min datter.

Skulle hatt en brønn utømmelig for penger...

Selv i Oslo spilles 'Donaus hvite bølger'

Verden er ikke så stor som man kanskje vil inbille seg at den er. Selv i Oslo spilles den samme melodien av gatemusikantene på trekkspill som her i Bergen; 'Donau's hvite bølger'. Lurer på  om det er en uskreven lov om at gatemusikanter med trekkspill KUN skal spille den ene sangen med 'repeat' knappen inne.

Men nå er vi hjemme igjen. Det var deilig å kjenne det kalde regnet på ansiktet, kjenne lukten av hjemlige trakter, høre min egen dialekt og komme til mitt eget hjem! Vi fikk permisjon fra Haukeland sykehus i helgen og skal tilbake mandag for opplæring av hjemmesykepleien. Jeg- en lærer i pleie og omsorg... jess...

Så var det bilder fra Rikshospitalet, da. Det var jo lovet. Noen er fremdeles i kameraet og ikke overført til dataen, men de kommer de og. Man kan ikke rekke alt på under 24 timer heller!

Sarah brukte en god del tid på leking. Babygymen ble populær for den liggende pasienten

Vi var ute i finværet også. Fant en babysykkel som ble veldig godt likt!

Mammas lille bikerchick vurderer neste sving

På tur til Ullevål senter før operasjonen

På trikken en lørdag. Måtte slå ihjel litt tid

'VIL TIL PAPPAAAAA!!!'

Operasjonsdagen. Mamma ikke helt i humør...

Vi dro på 'speedshopping' i sentrum mens prinsessen ble operert

Vi traff på denne karen. Kalte seg Christian IV. Hvilket etternavn er Iv??? :-D



Vi venter og venter... og vil ikke ha mer fisk til middag!

Vi venter på alt. På MR, blodprøver, hjemreise, vask og stell, ekstra halo-korsett og bedre tider. Og så lengter vi hjem til mammas kokekunster! For vi vil ikke ha mer kald, kokt fisk med sur løksaus (eller er det hollandaise med løk i?) Og vi vil ha hjemmelaget mat, masse grønnsaker og smak.

Og så vil vi hjem og besøke barnehagen. Vi vil hjem til Playhouse Disney, BBC kanalene, og FEM! Vi vil ha våre lukter og våre ting rundt oss. Ikke se mere hvite klær med mindre det er kjøpt i butikk og matchet med andre plagg. Og så vil vi hjem og sove i våre egne senger.


Mamma HÅPER hjemreisen blir med helikopter. Vi har fått beskjed at vanlig biltransport ikke er aktuelt for Divaen, men hjem må vi jo- forhåpentligvis FØR vi blir askefast her i Oslo. Vi kommer til å få ny dialekt snart...

Nå har vi fått 'lovnad' om hjemreise kanskje tidligst før helgen eller i begynnelsen av neste uke. Vi håper på FØR helgen, og at vi 'hjemme' på Haukeland kun blir noen få få dager. Der må de bare få fingen ut og organisere hjemmesykepleie. Resten skal gå som smurt.

Freske fraspark fra Divaen og moren som holder på å gå på veggene...

Det går fremover! Endelig medgang for oss!!!

Så har vi endelig kommet oss gjennom det vi har vært så redde for; operasjonen for min datter. Uten den ville hun gått en fremtid i møte i rullestol. Nå har hun begynt å sparke og bevege seg, og hun reagerer på berøring. Det er SÅ deilig å se!

Vi savner hjemme! Vi savner maten vår, luktene våre, tingene våre, lekene våre, lydene våre! Alt vårt.
Men jeg må si at jeg faktisk har begynt å føle positivt for Oslo. Jeg som har alltid vært litt sånn skap-anti-Oslo. Har alltid følt at Oslofolk spesielt har virket så fisefine og hoven, men vi har møtt så mange fine, glade, imøtekommende, hjertelige mennesker her både i og utenfor sykehuset at jeg begynner å tenke helt annerledes.

Når jeg kommer hjem til et nettverk som funker, kan jeg legge inn bilder. Her på Riksen virker nettverket sånn ymse her og der. Tar seg pauser til frokost, lunsj, middag, kvelds og natt... eller noe sånt.

Lille Divaen, det må bli hennes nye kallenavn, etterligner de lydene som andre pasienter lager- som hun finner ut kan være nyttige å lære seg; som en jente med psykisk utviklingshemming som har tendenser til å rope (nasalt og stille) 'nei, nei, nei, jeg vil ikke!! Au au au!' Og når hun ble spurt om hva som var vondt, svarte hun 'ingenting, jeg bare tøyser'... Men min datter lærte seg den 'AUAUAU' ropingen...Nå brukes den mot pleierne som hun vet bruker å ta prøver, sjekke ting og tang osv. Men kjøkkendama er populær; hun har kjeks og yoghurt på lur!

Nå håper jeg hun sover godt og lenge for en gangs skyld! Har ikke vært mye av det for henne den siste tiden med smerter og alt. Men det er utrolig at de har klart å få en nesten helt lam jente til å få funksjon i kroppen igjen! Mirakuløst! All ære til slike kirurger!

Da er vi på vei igjen

Denne gangen håper vi på resultater av den gode sorten. Vi håper at vi nå kan gå en lys og aktiv fremtid i møte med vår lille datter. Hun er en tøff og tapper liten frøken som virkelig har en indre styrke vi ikke helt kan fatte. Nå håper vi at hun vil få en vellykket operasjon og bli i stand til å klare det hun skal klare.

Vi håper at alle er med oss i tankene og at de som ber, gjør det for henne.

Rolig innerst inne...tror jeg

Nå vil vi bare få ting overstått og forhåpentligvis gå lyse tider i møtet.

I dag våknet jeg med tanken om at jeg gleder meg sånn til å måtte kjøpe plaster til skrubbsår på knærne, blåmerker og trehjulsykkel som må kjøpes inn.

Mirakler skjer, så hvorfor ikke hos oss?

Tøffe tider, men uventet samhold

Vi går gjennom ganske tøffe tider nå. Med innleggelser og masse skumle ting, føler man seg liten, hjelpeløs og redd uansett hvor voksen og gammel man måtte være. Spesielt når man står maktesløs og ser på at det er ens elskede barn som trenger hjelp.

Vi var nylig på en liten reise. Lille prinsessen fant ut at de hadde små pakker med 'snacks' som ble servert til diverse måltid, og hvis vi ikke var forsiktige, ja, så hoppet hun i dem som fluer rundt sukkerskålen!

Akkurat som moren elsker hun smør! Da jeg var 4 år satt jeg fornøyd i handlevognen og gomlet i vei på agurken og smøret min mor hadde kjøpt, mens hun pratet med naboen!

Vi fant ut at helten hennes er doktor! Da er vi trygge!

Og det er ikke rart at hun hadde en fanskare rundt seg det meste av tiden!

Se bare søte fantejenten!

Vi fikk uventet støtte og samhold fra mødre/foreldre vi ikke engang kjente, da våre planer ble 'brutalt' utsatt.

Det er tøft nok som det er å ha et barn som trenger hjelp, om ikke å bli avvist fordi de ikke

hadde rette folkene på plass. Men hennes trygghet kommer før ALT!!

Så da venter vi! Til over påske.

Akkurat som faren sin er hun veldig glad i bøkene sine.

De kan godt være med i sengen når hun skal sove.

Det er for tiden Elmo og Ole Brum som er

favorittene!

Og er den en som vet hun er midtpunktet, så er det henne!

Andre som prøver å komme i linsens vidde blir skjøvet bort!

Men nå er det påske, og vi skal prøve å kose oss mens vi kan!

God påske til alle