Åh, mamma sin elsklingsunge! Du er så god!

Jeg får aldeles hjertebank med tanke på min datter og hennes fine vesen.

Jeg har i flere dager vært svært plaget av ufattelige smerter i kjeven på grunn av kramper.

Da jeg skulle spise middag, kom en ny kramperie, og jeg satt her og undertrykte

noen brøl av smerte. Da snudde Søtnosen seg, så på meg med bekymring i øynene,

la hånden sin på armen min og sa: Aoue? 

Hennes første bevisste, konkrete, bestemte ord, og det er på grunn av bekymring for mammas vondt!

Det rører i hjertet mitt på en ubeskrivelig måte.

I dag har vi vært hos odontologen.

Ingen direkte vellykket ting... Det var sekunder før mammas fing ble bitt, og

damen (tannlegestudenten) var ikke helt populær...

Vi håper bare at det skal gå bedre med tiden.

Vi fikk gode tips som kunne gjøre tannpussen gøyere, så i kveld skal vi prøve å synge,

leke og flytte fokuset fra tannpussen som ikke er gøy til noe annet.

I morges så Søtsaken på Små Einsteins. Virkelig interessert og inne i handlingen.

Jeg syns det var så positivt at hun fulgte så godt med og levde seg inn i handlingen at

jeg måtte ta bilde og forevige det øyeblikket.

Snuskefjes heier på Små Einstens så de klarer oppdraget!

Jeg fikk noen blinkskudd til. Må jo bare dele dem. Sånne morsomme øyeblikk når de blir fanget i bilde.

ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆhtsjjOOOOOOOOOOOOO!!!!!

Mamma, det kiler inni der!

Jeg ble overrumplet av noen eldre damer i dag som tok fra oss sitteplass rett foran nesen på oss i dag.

Jeg måtte finne et sted å sitte så jeg kunne mate finefrøkna. I det kjøpesenteret vi var i er det sånn ca 4 kuber man kan sitte på som benk... Svært stort utvalg av sitteplasser med andre ord.

Jeg hadde full styring mot en av disse kubene, da en eldre dame kom bak ryggen min og snek seg ned

på benken i en beundringsverdig fart. Foran meg kom dame nr 2... Ignorerte fullstendig meg og vognen og 

satte seg bastant ned så vi ble helt forfjamset. Utrolig hvor kjapp gamle damer kan være av og til...

Etter å ha letet etter et annet egnet sted å plassere seg, gikk jeg tilbake til dette stedet, og kubene var

fremdeles okkupert. Ingen gjorde det minste tegn til å ville reise seg og gå eller noe.

Da satte jeg meg like godt ned på kne, begynte å finne frem maten til Snuskefjes

og sa til 'henne' at 'mamma må sitte sånn og mate deg fordi det er ingen andre steder å gjøre av seg'.

Etter ca 5 min var det en ung dame som pakket sakene sine og reiste seg. Endelig fikk vi også et sted å sitte.

Nå har jeg en prinsesse på altanen som har lukket døren og roper 'WAWWAAAA'.. Får vel gå og hjelpe henne med å åpne døren igjen. 

Det er så vanvittig deilig å oppleve at språket hennes er mer bevisst, hennes respons er mer bevisst og konkret, og hun gjør mer og mer aldersmessig riktige ting... som å 'ringe' til pappa med telefonen. Hun vet hva den er og hva den skal brukes til. Det er deilig å kunne kommunisere mer konkret med henne!

Babyen min begynner å bli storejente!