Vel, la meg få si det som det er- like greit først som sist...
Tranesang er IKKE vakkert!
Sånn veldig poetisk skal det visst være det, men i virkeligheten høres tranesang
ut som livredde undulater... Squeek squeek!
Men at det er et ganske spektakulært skue å se en stor trane
fly over hodet på det, gir en mektig følelse.
Sågar en følelse av hvordan det må ha vært for mange 100 millioner
år siden da urtidens dinosauriske 'fugler' fløy oppe i luften.
Vi fikk anledning til å delta på årets sommerfest i barnehagen!
Jeg trodde lenge det hadde blitt helt avlyst pga streiken, men så kom den opp på programmet igjen
14 juni. Internasjonal sommerfest, var temaet i år.
Barnehagen vår, som vi er så glade i, er ganske internasjonal.
En smeltedigel av nasjonaliteter og mangfold av barn i alle aldre og utviklingstrinn.
Slik jeg ser det, en minimetropol for fremtidens fine borgere her i landet.
Vi var veldig heldig med været- bortsett fra en rimelig sur vind som kom fra hist og her.
Men hva gjør vel det når man menger seg med glade unger og smilende foreldre?
Der var mat representert fra Tyskland, Polen, Ghana, Kroatia, Arabiske land, Norge...
Ja, en 'kulinarisk smeltedigel'. Vi traff til og med favorittbarnehagetantene våre! Både de 'gamle' og de 'nye'.
Vi fikk jo enda en ny favorittbarnehagetante for ikke lenge siden.
Og hun har en fryktelig søt datter! Atter et søtt barn i gave til denne verden!
Vi fant 'våre' folk. Naboene våre borti gaten. De som har så søte gutter! Passer bra det, for vi har jo en kjempesøt jente! Sånn er det bare, at man er flink til å lage supersøte, finfine unger! Sånne som verden har så sårt behov for! Og vi foreldre? Stolte som få! Vi er ganske flotte vi og!
Se bare på gjengen som slo følge hjem fra festen! Der ser man 6 flotte folk.. (så kommer den 7 bak kamera)
Hehehe... føler meg nesten litt breiviksk i språket her med ord om 'minimetropol' og 'kulinarisk smeltedigel'...
Ja, for det har blitt et nytt ordforråd etter at vi fikk referater fra rettsaken til denne galningen... Og han er jo tydeligvis glad i å lage sine egne store ord. Jo mer prangende jo bedre.
Jeg er så takknemlig for at vi får anledning til å leve i så pass fargerikt fellesskap. Det gir forhåpentligvis
god grobunn for respekt og vennskap mellom mennesker i fremtiden.
Iallefall for våre barns generasjoner.
God sommer til alle som tar ferie nå.
For resten; vi sees snart!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar