Selv om 'alle andre' kan, så er det likevel storslagent for oss!
Denne tiden turte jeg knapt å tro på skulle komme!
Storeflinkas ankler er så fine, løse, myke og ledige at jeg iblant tenker de må være
brukket eller noe, men det er altså akillesen som er lang nok!
Og frøkna er utålmodig, vil nok mye mer enn hun får lov til.
For nå er det vår tunge plikt å gi henne restriksjoner
på hva hun får lov å gjøre foreløpig... DET er tøft!
Vi ser at helt siden hun var nyoperert, har hun villet stå, gå og bevege seg så fritt
som overhode mulig, og hun har klart å lære seg 'ridderstillingen'.
Den er jo ganske vesentlig for å kunne reise seg fra knestående.
I går, da vi hadde tatt av post-op ortosene for natten, og hun fremdeles
var i sofaen med oss, reiste hun seg opp via ridderstilling og stod i sofaen.
Jeg måtte irettesette henne da siden hun ikke hadde ortosene på...
Vi vil jo ikke at det skal skje noen skader, at senen skal ryke eller at føttene
skal vrikkes ut av stilling eller noe sånt før vi vet at alt er trygt nok!
Derfor altså post-op ortoser det meste av dagen (minus hvileperioder der huden kan få luft)
Jeg fikk et ganske strengt blikk tilbake da hun ikke fikk stå uten ortoser...
Måtte forklare at mamma MÅ passe på så hun ikke skader seg.
Sikker på at hun tenker 'herregud for en hønemor!!!'
I dag da vi kom i barnehagen, GIKK vi triumferende inn gjennom dørene
og fikk jubel og skryt av flinke jenta vår som viser at hun kan!
Nå kan det bare gå fremover for snuppegull!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar