Mammas lille hjelper!

I dag er det planleggingsdag i barnehagen.

 

Det betyr at vi må finne på ting å gjøre. Og vi har startet dagen med

å spise frokost, ryddet kjøkkenet, vasket klær og hengt opp klær.

Og min flinke lille datter har hjulpet til så godt hun kunne.

 

Jeg synes det er viktig at hun fra så tidlig som mulig får anledning til å

hjelpe med husarbeid og slikt. Da vil hun selv lære å rydde og holde orden

når hun blir stor nok til å klare seg selv på sett og vis.

Enten hun får bo alene eller sammen med andre.

 

I dag hjalp hun meg med å rydde ting inn i oppvaskmaskinen, vaske benken,

og sørge for at jeg fikk klesklyper til å henge opp klesvasken.

 

Nå sitter hun og ser tegnefilmer og spiser en saftis. Hun fortjener det!

 

I dag skal vi lage vafler til lunsj. Det er en favoritt her i huset.

Blir sikkert en fin dag.

 

 

Stolt av flinke jenten min!

Hun vokser og utvikler seg så fint!

 



Min datter har arvet kjøkkentalentene fra morssiden...

Min bestemor var i sin ungdom (som jeg kan huske)

kokkerske, eller kokkehjelp... noe sånt.

Hun var veldig flink til å lage mat. Og sausene hennes var av en annen verden!

 

Min mor var flink til å få ingenting til å bli kongemåltider.

Hun laget også god mat, og hennes sauser var også for det meste superbe...

 

Både min søster og jeg er gode på matlaging.

Min søsters lammelår... er til å dø av... man ønsker seg en sånn sekk

på magen som 'gutten som kappåt med trollet' hadde...

for da kunne man fått plass til mer...

Eller mage som kuen... 4 stk å fylle opp... hehehe

 

Jeg er av den type kokk som lager gryter, supper og

en del 'utenlandsk' mat... Men sånn blir det gjerne når man

ikke er gift med en vaskeekte Ola Normann, men en inflytta

nordmann som er vokst opp med afrikansk mat.

Skjønt han må godta kjøttkaker, fiskekaker, salta torsk og

pinnekjøtt som alle oss andre nordmenn. De er jo en del av hans

nye, voksne liv i hans nye hjemland!

 

Datteren vår har arvet disse talentene.

I tillegg har hun arvet min bakeinteresse. Vel, den fleksible bakeinteressen

får man kalle det...

 

Så når vi som i dag har en innedag pga surt vær, ingen planer,

og heller behov for ro og hvile i den grad det går an... så blir vi på kjøkkenet

lenge og mye.

 

I dag bakte vi fylte fletter. Dessverre ble de litt mislykka. Sikkert fordi jeg ikke hadde

de helt eksakte målene for ingrediensene i deigen.

Feil skjer jo...

 

 

 

 

Men frøken var ikke fornøyd med å BARE lage flettekranser...

Hun skulle ha vafler og, hun.

Så da ble det til at vi fant frem vaffeljernet, og hun hjalp meg med å lage røren.

Og det var fryktelig lenge å vente på at vaflene skulle bli ferdigstekte.

 

 

 

Det endte med at når vi endelig var ferdig med vaffelsteking, tok vi inn alt sammen

i stuen, hadde smør til og frøkna var ustoppelig inntil alt var borte!

 

 

 

Hun liker også å være med når jeg skal lage middag. Da skal vi

sitte ved kjøkkenbordet og lytte til radioen mens jeg kutter grønsaker og sånt,

og hun 'hjelper' meg ved å vispe i liksommaten og det hun lekelager.

 

Jeg ser for meg at hun med sine talenter kanskje blir en

kakebakende, kokkelerende bilmekaniker, jeg... 

Min lille legespire...

Jeg skriver ikke dette for at folk skal si

'åh stakkar deg som skadet deg....'

 

Jeg skriver dette for å fortelle om den omsorgsfulle datteren min

som vil hjelpe mammaen sin som har fått vondt på fingen sin.

 

Hun liker ikke helt at der er plaster, for plaster betyr aua.

Men i morges satt hun på kjøkkenstolen ved siden av meg

og passet så godt på at jeg plastret godt og

at jeg ikke gjorde noe for å få mer aue.

 

Hun passet på at bandasjer og plastere og alt som var tilgjengelig

ble gitt meg og at alt så ordentlig gjort ut.

 

Så hun har vist sine legetalenter.

I går var hun fryktelig engstelig for meg, men ble

beroliget om at alt var bra selv om mamma trengte hjelp

og vi kavet litt her. Det ble litt mer blod enn

man skulle tro, men med hjelp av både egne førstehjelpsegenskaper,

hjelpende naboer og en flink fyr som vasket bort blod,

gikk det greit, og vi slapp legevakten.

 

Nå er fingeren foreløpig på helingens vei,

dunker ikke fullt så mye, og den har blitt skiftet på siden

den opprinnelige bandasjen falt av. Ser frisk og fin ut.

Blir spennende å se om frøknas sterke omsorg

hjelper til at det ikke blir synlig mangel av fingertupp...

Kanskje det 'går seg til' så det ikke ser rart ut.

 

En ting er i alle fall sikkert.

Min datter har virkelig både empati, sympati og talent for å

ta seg av sine kjæreste på beste måte.

 

 



Fineste frøken fin har fått en tann frem..

 

Blondetann. Akkurat som mamma.

Og dette må være verdens finste... syns mamma...

 

Måtte bare vise frem! 

En tann til ute!

 

Vet ikke hvem som er mest spent... mamma eller finefrøkna?

Men jeg klarte å redde tannen denne gangen. Den var så løs at det knapt krevde berøring før

den falt ut.

 

Så nå har tannfeen vært her igjen,

hun har sett fine tannen, fått sjekket den fine blondetannen som har kommet gjennom,

og belønnet finefrøkna for tannen som er borte.

 

Og mamma har tatt godt vare på den i sin hemmelige skattekiste...

 

Hepp hepp og hurra for frøkna!

'Alle har en stein foran døren sin'

Vi har fått oss en (i alle fall midlertidig) lånebestemor.

Hun kommer og koser med Finefrøkna, tar henne med på laaaaang tur,

og de opplever litt gøy med fugler og andre mennesker på oppdagelsesturene sine.

 

Finefrøkna lyser opp når lånebesta kommer.

Da vet hun at det blir lang tur og masse frisk luft, busker å plukke blader fra

og masse sånt.

 

Etter turene deres pleier vi å sitt og preike litt om løst og fast.

Hun kom med et uttrykk som jeg syns var så bra og så talende;

'Alle har en stein foran døren sin'...

 

Noen har bare et lite sandkorn. En bitteliten stein som knapt merkes er der,

mens andre har en kampestein, en bauta! Og det kan være

svært så vanskelig å åpne døren når man har en bauta foran den.

 

Jeg har selv gått gjennom den lille sprekken i døren jeg fikk åpnet

med den store bautaen jeg har hatt foran min dør.

Nå kjenner jeg at kroppen reagerer, men det er jo naturlig.

 

Jeg tror jeg har fått bautaen min til å bli litt mindre nå.

Og jeg kommer til å fortsette med å få døren min mer og mer på gløtt

ettersom tiden går. Må bare samle mer krefter først.

Ta en pustepause.

 

Akkurat her og nå, med radioen på i bakgrunnen, en datter som leker

på rommet sitt med dukkene sine,

og en mann som for en gangs skyld tar seg en fortjent lur,

sitter jeg her og nyter freden.

Vurderer å strikke litt. Holder på å lage en genser til Finefrøkna (hvem ellers?)

 

Takk for at du finnes, lånebesta! Vi er glade i deg!

 

Ha en god søndag fortsatt.

 

 

 



Rent til å dåne av!

Det er sånn at man får ekstra hjertebank!

Det er sånn at man føler man dåner av mindre.

Det er sånn at man blir helt mo i knærne!

 

Min datter har lært å 'susse på munnen'

og hun har lært slengkyss!

 

Jeg fikk nettopp to store, herlige slengkyss i barnehagen!

Flinkeste flinka jeg vet om!

 

Kan det bli mer bedårende?

Jeg elsker deg, hjertegullet mitt!

Flinkeste og fineste 5 åringen jeg vet om i hele verden!

Elsker deg herfra til enden av evigheten og tilbake!