DET ER VERDT ALT!

Jeg leste nettopp en artikkel fra en blogg kalt

'the weight of motherhood'

 

Det ga meg inspirasjon til å skrive min egen versjon av samme tema.

'Vekten av å være mamma'

 

 

Det koster krefter å være mamma.

Man skal være våken, sterk, frisk, glad og inspirerende til enhver tid

slik at barnet vårt skal få det beste ut av livet som det kan.

 

Det koster energi å holde tritt med utviklingen,

være seg barn som er friske, raske og velskapte

eller barn med ekstra behov for hjelp og støtte i sin utvikling.

 

Det koster tålmodighet og forståelse

når barnet ikke helt kan fortelle og forklare hva det tenker på,

hva som plager det eller hvorfor det er lei seg eller sint.

 

 

 

 

Det koster intelligens, forståelse og tålmodighet

når man prøver å lære barnet sitt å gjøre det rette,

veilede dem til å gjøre godt,

være snille, omsorgsfulle og vise nestekjærlighet

slik at de kan vokse til å bli gode, sterke voksne.

 

Iblant kreves det mer av en mamma enn hun tror hun har å gi,

men når hun da ser at barnet hennes vokser, elsker, leker, utforsker,

tar sjanser for å lære, høster erfaringer av sine handlinger,

mestrer en oppgave de har jobbet lenge med...

 

Da vokser mammahjertet.

Uansett hvor mange ganger det skjer at hun må løfte

barnet med sine slitne, verkende armer, eller egentlig

hadde hatt behov for å bære andre ting først, gjøre andre ting først...

Det å få lov til å løfte opp sitt barn, kjenne armene rundt halsen,

kjenne den deilige kosen, lukte på barnet sitt og kjenne lykken spre seg i hjertet,

ser at barnet finner ro, trøst, kjærlighet og hvile i armene til mamma...

 

Da skjønner man at uansett hvor mye det kreves av en mamma,

så er det verdt absolutt alt strev. Absolutt verdt hver medgang og motgang.

 

Og man kjenner at kjærlighet er noe uendelig.

Noe som ikke kan måles hverken i penger, tid eller mål.



En fin og overraskende søndag.

I går, søndag, dro frøkna og jeg ut på biltur.

Vi kjørte langt og koste oss. Stoppet for å kjøpe litt godt å spise, og

så videre. Jeg fikk anledning til å øve meg litt på bykjøring også.

Det var litt av planen.

 

Vi endte først ved McDonalds, og vi fant ut at vi skulle gå inn og spise

pommes frites. Og frøkna koste seg! Tror jammen hun tygget og svelget minst en halv

pommes frites.

 

 

 

På vei hjem så jeg små skilt langs veien der jeg først trodde det stod

'antikk messe' eller noe sånt. Men fant ut at det stod 'alternativ livsstilsmesse' ettersom jeg

kjørte videre og så flere.

 

Så da vi kom hjem, dro vi dit. Det var en opplevelse jeg er glad jeg fikk med meg.

Jeg har, som dere nok har skjønt, hatt det svært tøft i en periode. Det har tømt mye av mine

krefter, og jeg har blitt ganske selvutslettet. Tom...

 

Først kom jeg til en bod, eller 'stasjon', der de tilbød 'ord for dagen, bønn og samtale'

Jeg trakk en lapp, og der stod det:

 

'I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Jorden var øde og tom,

og mørket lå over havdypet. Men Guds Ånd svevet over vannet. Da sa Gud:

'Det bli lys!'

Og det ble lys

 

1. Mosebok 1,1-3'

 

For meg gikk det rett i hjertet. Selv om det har vært mørkt nå en god stund, vil det bli lys igjen.

Det hjalp meg veldig. Jeg fikk snakke litt, og ba sammen med en dame som satt der.

Frøkna plukket også opp en lapp. Hun ville jo være med og.

På hennes lapp stod det;

 

'Inne i vinhuset har han ført meg, hans banner over meg er kjærlighet.

 

Høgsangen 2,4'

 

Slik jeg følte det, var det at ting tar tid. Det tar tid å lage god vin. Vin blir ofte

karakterisert som 'livskraft'. Og for å få den beste livskraft, tar det tid.

Og mesteren av vin har intens kjærlighet for sitt arbeid.

Gulljenta jobbes med, og hun er i ferd med å utvikle seg til

å bli av beste karakter som hun kan bli.

 

Sterke saker!

 

Så kom jeg til en ny 'stasjon'. Der var det salg av T-skjorter, teer og urter osv.

Jeg traff på en dame der som var healer. Hun snakket med meg, så at jeg

var 'tom' for energi, og hun ga mye av sin egen energi ved å

klemme meg hardt og godt og lenge! Jeg kjente at etter en stund

ble jeg roligere, tryggere på at ting skal gå fremover,

og at der er mange hjelpere rundt meg/oss som jobber hardt for oss/meg.

 

Jeg vet det er mange som har sine meninger om dette, men som jeg har sagt før,

Jeg er alternativt alternativ. Jeg favner om det gode. Om det gode finnes i andre

mennesker og deres gaver, så velger jeg å tro at det også kan

være velsignelser man deler med hverandre.

 

Funker det, så er det riktig. Så lenge det er gjort i kjærlighet og renhet,

så tror jeg det er en mening med det.

 

Jeg kan bare si at i dag, etter de møtene på alternativmessen, har jeg en ny

dose energi som har fått meg litt opp fra gulvet.

Og da omfavner jeg det og lar det få vokse seg sterkere.

 

Jeg velger å se på fremtiden for oss alle som en lys tid. Varme, kjærlighet, godhet!

 

Det er en mening med alt som skjer.

Selv om man ikke alltid ser meningen før lenge etter at det er over.

 



Lørdagstur,og besøk i pøsende regn!

Gud hjelpes meg så sliten jeg er!
Og for et vær det har vært! Øs pøs regnvær!
Så tett regnvær at det var vanskelig å se ut gjennom frontruten
på bilen da vi var ute og kjørte.
Og dammer på størrelse med innsjøer!

 

I dag har lilledamen og jeg vært ute på tur.

Først dro vi som vanlig til Lagunen og sjekket ut liv og lyst der.

Kjøpte litt lørdagsgodt og noen småting.

Så kjørte vi videre og besøkte gamle tanten våres. Endelig anledning

til å besøke henne og gi bursdagsgaven hun skulle hatt for lenge siden.

 

Det å dra dit med lilledamen er omtrent som å klatre til topps av Mount Everest.

Lilledamen blir alltid urolig og redd, og i dag var det tydeligvis ikke

rette dagen for besøk hos min søster. Hun hadde hatt en mindre god dag i dag,

så selv melkesjokolade var ikke noe kjekt...

 

Lilledamen hadde så lyst til å sitte på fanget til den ene beboren, men

han ville ikke.. så ut som han var svært skeptisk til en så søt lita jente.. hehehe

Lilledamen syns det var veldig leit, så hun ble fortvilet og lei seg.

 

Turen til Lagunen gikk fint. Pleier å gjøre det. Vi koste oss,

kjøpte kakao og sjokolade til en selger av gatemagasin, ønsket ham en finfin lørdag,

fant gave til tanten og spiste bolle med masse sukker på.

 

Nå sitter jeg som slakt i sofaen, noen blåmerker, skrap og vonde fingre rikere,

har klart å beholde hårmanken i dag.. ingen hårdotter revet ut,

så da kan vi vel si at dagen har vært noenlunde vellykket...

 

Lilledamen var sulten og sliten da hun kom hjem.

Det endte med at vi var lengre hjemmefra enn vi hadde regnet med,

så jeg hadde ikke tatt med mat og kopp.

Nå er magen hennes full, lørdagsgodtet funnet frem og tegnefilm på tv.

Leker på gulvet og mamma og pappa i nærheten.

Så da er livet godt for henne også.

 

Nå skal jeg bare hvile... så godt det lar seg gjøre.

Snart middag, så er det kveld. Det skal bli godt.

Dagen begynte som vanlig tidlig her. Allerede kl 04.30.

Lurer på hvor frøkna tar all energien fra...

 

Ha en fin lørdag!

Mammas lille hjelper!

I dag er det planleggingsdag i barnehagen.

 

Det betyr at vi må finne på ting å gjøre. Og vi har startet dagen med

å spise frokost, ryddet kjøkkenet, vasket klær og hengt opp klær.

Og min flinke lille datter har hjulpet til så godt hun kunne.

 

Jeg synes det er viktig at hun fra så tidlig som mulig får anledning til å

hjelpe med husarbeid og slikt. Da vil hun selv lære å rydde og holde orden

når hun blir stor nok til å klare seg selv på sett og vis.

Enten hun får bo alene eller sammen med andre.

 

I dag hjalp hun meg med å rydde ting inn i oppvaskmaskinen, vaske benken,

og sørge for at jeg fikk klesklyper til å henge opp klesvasken.

 

Nå sitter hun og ser tegnefilmer og spiser en saftis. Hun fortjener det!

 

I dag skal vi lage vafler til lunsj. Det er en favoritt her i huset.

Blir sikkert en fin dag.

 

 

Stolt av flinke jenten min!

Hun vokser og utvikler seg så fint!

 



Min datter har arvet kjøkkentalentene fra morssiden...

Min bestemor var i sin ungdom (som jeg kan huske)

kokkerske, eller kokkehjelp... noe sånt.

Hun var veldig flink til å lage mat. Og sausene hennes var av en annen verden!

 

Min mor var flink til å få ingenting til å bli kongemåltider.

Hun laget også god mat, og hennes sauser var også for det meste superbe...

 

Både min søster og jeg er gode på matlaging.

Min søsters lammelår... er til å dø av... man ønsker seg en sånn sekk

på magen som 'gutten som kappåt med trollet' hadde...

for da kunne man fått plass til mer...

Eller mage som kuen... 4 stk å fylle opp... hehehe

 

Jeg er av den type kokk som lager gryter, supper og

en del 'utenlandsk' mat... Men sånn blir det gjerne når man

ikke er gift med en vaskeekte Ola Normann, men en inflytta

nordmann som er vokst opp med afrikansk mat.

Skjønt han må godta kjøttkaker, fiskekaker, salta torsk og

pinnekjøtt som alle oss andre nordmenn. De er jo en del av hans

nye, voksne liv i hans nye hjemland!

 

Datteren vår har arvet disse talentene.

I tillegg har hun arvet min bakeinteresse. Vel, den fleksible bakeinteressen

får man kalle det...

 

Så når vi som i dag har en innedag pga surt vær, ingen planer,

og heller behov for ro og hvile i den grad det går an... så blir vi på kjøkkenet

lenge og mye.

 

I dag bakte vi fylte fletter. Dessverre ble de litt mislykka. Sikkert fordi jeg ikke hadde

de helt eksakte målene for ingrediensene i deigen.

Feil skjer jo...

 

 

 

 

Men frøken var ikke fornøyd med å BARE lage flettekranser...

Hun skulle ha vafler og, hun.

Så da ble det til at vi fant frem vaffeljernet, og hun hjalp meg med å lage røren.

Og det var fryktelig lenge å vente på at vaflene skulle bli ferdigstekte.

 

 

 

Det endte med at når vi endelig var ferdig med vaffelsteking, tok vi inn alt sammen

i stuen, hadde smør til og frøkna var ustoppelig inntil alt var borte!

 

 

 

Hun liker også å være med når jeg skal lage middag. Da skal vi

sitte ved kjøkkenbordet og lytte til radioen mens jeg kutter grønsaker og sånt,

og hun 'hjelper' meg ved å vispe i liksommaten og det hun lekelager.

 

Jeg ser for meg at hun med sine talenter kanskje blir en

kakebakende, kokkelerende bilmekaniker, jeg... 

Min lille legespire...

Jeg skriver ikke dette for at folk skal si

'åh stakkar deg som skadet deg....'

 

Jeg skriver dette for å fortelle om den omsorgsfulle datteren min

som vil hjelpe mammaen sin som har fått vondt på fingen sin.

 

Hun liker ikke helt at der er plaster, for plaster betyr aua.

Men i morges satt hun på kjøkkenstolen ved siden av meg

og passet så godt på at jeg plastret godt og

at jeg ikke gjorde noe for å få mer aue.

 

Hun passet på at bandasjer og plastere og alt som var tilgjengelig

ble gitt meg og at alt så ordentlig gjort ut.

 

Så hun har vist sine legetalenter.

I går var hun fryktelig engstelig for meg, men ble

beroliget om at alt var bra selv om mamma trengte hjelp

og vi kavet litt her. Det ble litt mer blod enn

man skulle tro, men med hjelp av både egne førstehjelpsegenskaper,

hjelpende naboer og en flink fyr som vasket bort blod,

gikk det greit, og vi slapp legevakten.

 

Nå er fingeren foreløpig på helingens vei,

dunker ikke fullt så mye, og den har blitt skiftet på siden

den opprinnelige bandasjen falt av. Ser frisk og fin ut.

Blir spennende å se om frøknas sterke omsorg

hjelper til at det ikke blir synlig mangel av fingertupp...

Kanskje det 'går seg til' så det ikke ser rart ut.

 

En ting er i alle fall sikkert.

Min datter har virkelig både empati, sympati og talent for å

ta seg av sine kjæreste på beste måte.

 

 



Fineste frøken fin har fått en tann frem..

 

Blondetann. Akkurat som mamma.

Og dette må være verdens finste... syns mamma...

 

Måtte bare vise frem!