I hverandres fotspor

Jeg går i min datters fotspor; hennes små steg i livet lærer meg nye ting hver dag.

Jeg lærer meg tålmodighet, ro, og glede,

jeg lærer om hva som er viktig for kropp og sjel.

Hun går i mine fotspor; mammas forsiktige steg som baner vei.

Forhåpentligvis vil mine fotspor gi henne en myk og

blomsterstrødd sti å følge, der gleder og sorger vil

styrke henne og gjøre henne til en selvstendig kvinne.

Vi vil alltid gå sammen. 

Vi vil alltid være mor og datter, elske hverandre 

slik bare mor og datter kan.

Vi gleder oss over at det er vår. 

Vi har sett de første smørblomstene allerede, og 

ble nesten overfalt av årets feiteste, rundeste og tyngste humle.

Vi jobber med proteiner i kosten nå. Hun har vært så flink! Og mamma 

bruker timevis på å granske innholdsfortegnelser

og informasjon på nettet for å finne all den verdifulle informasjon

som må til for at Bestejenten skal få det riktige kosthold

og de rette næringstoffer. Mamma har verdens viktigste

og mest verdifulle jobb! Å passe på et skaperverk!

Det er en jobb man må ta på største alvor!

Nå er hun mett, trøtt og nybadet. 

Snart faller øynene igjen, og hun skal sove til morgenen.

Da skal hun til barnehagen og leke med alle vennene og 'tantene' 

som hun er så glad i. 

Jeg lever på kommentaren fra legen i går; 

det er ikke vanskelig å se at din datter er tatt svært godt vare på.

Sånt varmer!