Så velsignet vanlig!

Jeg er som dere sikkert har ant allerede, stor tilhenger av alt som er velsignet vanlig.

Spesielt når det gjelder utvikling og sånt hos barn. Jo mer vanlig, jo bedre.

Min datter våknet ved midnatt og fant ut at det var perfekt timing for PARTY!

3 timer senere ble det endelig ro i heimen. Da hadde hun 

satt seg opp på kne i sengen flere ganger og gaulte til moren

som har soverom i andre enden av leiligheten;

et 'MAMMAAAAA!!! JEG ER VÅÅÅKEN!' rop.

Hun fant så ut at dagen i dag var tiden for å sove godt og lenge. Nærmere 0830 fikk jeg ristet liv i henne.

Da fikk jeg 'som gave' en projektilspy som resulterte i at hun måtte dusje, jeg måtte skifte ALT,

og stuen måtte rengjøres i større omfang. Blek om nebbet ble hun værende hjemme i dag.

Nå, derimot, har frøkna våknet til liv. Hun er definitivt bedre. Hun har 'revet ned' soverommet vårt og

da jeg kom med 'nei fysj! hva har du gjort?'- sinnafjeset, så hun på meg med

dette valpeblikket som barn er flink til. Så var det som om hun sa;

Åh, mamma, jeg eeeeelsker deg sånn'... Og mamma kunne ikke være sinna da.

Så, mitt barn er så velsignet vanlig at hun kan også gjøre fantestreker! Deilig!

Deilig frustrerende. Man skulle ikke tro at et barn som ikke kan løpe rundt, kunne finne på så mye rart!