Det var en gang en søt liten dame.
Hun var foreldrenes øyesten, og var like kosete som moren... kremt
Hver kveld hadde hun sitt eget mål- å ikke sove med mindre det var i mammas nærvær.
Aller helst i mammas armer, holde rundt den ene armen og ha mammas andre
godt og tett rundt seg.
Mamma var veldig glad i jenten sin, og måtte innrømme at hun også var veldig svak
for henne, spesielt når de vakre brune øynene så på henne med
så mye kjærlighet og glimt at mamma ble helt mør i hjerteroten.
Aldri så ofte prøvde mamma om og om igjen å få lille Damen til å sovne i sengen sin,
men Damen skulle IKKE sove der. Hvis hun gjorde det, var det fordi hun var
allerede så trøtt eller hun selv ønsket det.
Mamma kunne bli nokså forbauset når hun kom inn for å sjekke jenta si,
som da stod og lente seg i vinduskarmen som om hun prøvde å klatre ut.
Så var det en kveld at mamma tok henne opp igjen, men var for opptatt med andre ting
til at Damen fikk lov å kose i armkroken.
Da var det så deilig å få sovne inne i kroken i hjørnesofaen, med
teppe over seg og både mamma og pappa like i nærheten.
Åh, den som var så søt og fin!
Damen fikk hver dag oppleve å få all den kjærlighet, styrke og støtte
som hun kunne få så hun skulle vokse opp til å bli
en sterk, selvstendig og selvhjulpen kvinne.
Da kan det være godt å få sovne med mammas trygge armer rundt seg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar