Uka som gikk

Denne uka har vært full av hendelser. 

Jeg begynte på  arbeidsavklaring igjen, og det var veldig hardt. 

Ikke at jobben er hard, men at det settes ytterligere krav til meg.

Det har ressultert i at jeg har hatt noen vanvittige 

kramper i kjevene, ansiktet og hodet. Det kommer jo fra nakken, som vanlig...

Lille Diva har vært i barnehagen, vi har vært på kontroll på barneklinikken, 

besta og besten har vært med Damen.

Jeg har drevet på med organisering av alt mulig. Må jo alltid følge opp

at alle gjør det de skal- ellers kan du være sikker på at 

det er noen som ikke gjør jobben sin.

Denne uka... prosjekt seng. 2 mnd siden de ringte og sa den skulle leveres... Jepp...

Hvor er den? På lageret på hjelpemiddelhuset. Fremdeles ikke klar for levering.

Lurer på hva jeg må følge opp neste uke. 

Ved månedskiftet fikk jeg anledning til å ta et flott bilde av en kveldshimmel

der det var regnbue, mørke skyer og sol som kom gjennom.

Jeg synes det var flott om bakgrunn i kollasj.

Ellers er bildene av en av våre mange turer ut, til byen og rundt omkring.

Forleden dag var det så fint og deilig ute. Lille Damen og jeg tok oss en tur ut og rundt vannet her vi bor.

Vi traff på en eldre dame som satt og tegnet. Vi snakket litt sammen før vi gikk videre.

Hun viste oss noen av tegningene hun hadde laget før, og vi 

fortalte hverandre om våre håndarbeider og hobbier.

Det er koselig å treffe ukjente folk sånn, og bli kjent på den måten.

Lille Damen var så flink å rulle seg i gresset! Jeg må innrømme at det føltes ganske deilig

å sparke av seg skoene og bare kjenne gress og kløver mellom tærne!

Frøkna fikk anledning til å plukke blomster til mamma også!

Ingenting er vakrere å motta som gave, enn en søt liten barnehånd med

gress, strå, kvister og blomster som gies til mamma!

Snart skal vi til Rikshospitalet igjen og få kragen av. Vi har trenet mye på å bli sterk i nakken 

slik at alt skal gå bra.

Pappa reiser snart tilbake til studiene sine. Det er ikke noe kjekt.

Vi kommer til å savne ham så masse! Men vi kan glede oss

til neste skoleferie. Da skal vi prøve å få til at pappa kommer hjem igjen!

Han er jo beste pappaen vi vet om i hele verden!

Og vi er hans to beste jenter! 

Det er virkelig godt å være oss. 

Mange gode lyspunkt mellom slagene, mellom påkjenninger og slit.

Iblant skinner sola likevel frem, og vi får styrket oss. 

Never give up, never surrender!